1Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus,
1Zatorej, bratje sveti, poklica nebeškega deležni, pazljivo glejte na poslanca in velikega duhovnika naše veroizpovedi, Jezusa,
2han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus.
2ki je zvest njemu, ki ga je naredil, kakor je bil tudi Mojzes zvest v vsej hiši njegovi.
3For denne er aktet så meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv.
3Večje slave namreč je bil ta za vrednega spoznan od Mojzesa, v kolikor ima večjo čast od hiše tisti, ki jo je napravil.
4Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud;
4Kajti vsako hišo napravi kdo; on pa, ki je vse napravil, je Bog.
5og Moses var vel tro i hele hans hus som tjener til å vidne om det som skulde tales,
5In Mojzes je bil zvest v vsej hiši njegovi kakor služabnik, v pričanje tistega, kar se je imelo pozneje oznanjati;
6men Kristus som Sønn over hans hus, og hans hus er vi, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av, fast inntil enden.
6Kristus pa je zvest kakor sin, vladajoč hiši svoji; čigar hiša smo mi, ako srčno zaupnost in hvalo upanja ohranimo trdno do konca.
7Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om I hører hans røst,
7Zatorej, kakor govori sveti Duh: „Danes, ko začujete glas njegov,
8da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen,
8ne zakrknite src svojih, kakor v razdražbi ob dnevi izkušnjave v puščavi,
9hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år;
9kjer so me izkušali očetje vaši s preizkušanjem in gledali dela moja štirideset let.
10derfor harmedes jeg på denne slekt og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjente ikke mine veier,
10Zato sem se razsrdil nad tem rodom in rekel: Vedno tavajo v srcu; ali oni niso spoznali potov mojih,
11så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile!
11tako da sem prisegel v jezi svoji: Ne pridejo v pokoj moj!“
12Se til, brødre, at det ikke i nogen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud;
12Glejte, bratje, da ne bode v kom izmed vas hudobnega srca nevere, ki odpade od Boga živega:
13men forman hverandre hver dag, så lenge det heter idag, forat ikke nogen av eder skal forherdes ved syndens svik;
13marveč opominjate se vsak dan, dokler se še kliče „danes“, da ne zakrkne kdo izmed vas vsled prevare greha.
14for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden.
14Kajti postali smo sodeležniki Kristusa, ako le začetek zaupanja trdno ohranimo do konca;
15Når det sies: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen,
15dokler se pravi: „Danes, ko začujete glas njegov, ne zakrknite src svojih kakor v razdražbi“.
16hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham? var det ikke alle de som gikk ut av Egypten ved Moses?
16Kajti kdo so bili tisti, ki so slišali in napravili razdražbo? Ne li pa vsi, ki so izšli iz Egipta po Mojzesu?
17Og hvem var det han harmedes på i firti år? var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen?
17Nad katerimi pa se je srdil štirideset let? Mar ne nad njimi, ki so bili grešili, ki so jim telesa popadala v puščavi?
18Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro?
18Katerim pa je prisegel, da ne pridejo v pokoj njegov, če ne njim, ki so bili nepokorni?In vidimo, da niso mogli priti vanj zaradi nevere.
19Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn.
19In vidimo, da niso mogli priti vanj zaradi nevere.