1Dette er Herrens ord som kom til profeten Jeremias om hedningefolkene.
1Beseda GOSPODOVA, ki je prišla Jeremiju proroku zoper poganske narode.
2Om Egypten. Om egypterkongen Farao Nekos hær, som stod ved elven Eufrat, ved Karkemis, og som Babels konge Nebukadnesar slo i Judas konge Jojakims, Josias' sønns fjerde år:
2O Egiptu. Zoper vojsko Faraona Nekona, kralja egiptovskega, ki je bila v Karkemišu pri reki Evfratu, ki jo je udaril Nebukadnezar, kralj babilonski, v četrtem letu Jojakima, sinu Josija, kralja Judovega.
3Sett skjoldene i stand, de små og de store, og rykk frem til striden!
3Pripravite ščite male in velike ter bližajte se boju!
4Spenn hestene for og sitt op, I ryttere, og still eder op med hjelmer på! Gjør spydene blanke, ta brynene på!
4Vprezite konje in zasedite jih, o konjiki! in postavite se v šlemih, gladite sulice, oblačite oklepe!
5Hvorfor ser jeg dem forferdet vike tilbake? Og deres kjemper blir slått og tar flukten uten å vende sig om; redsel er det rundt omkring, sier Herren.
5Zakaj jih vidim preplašene, zavrnjene? in njih junaki so pobiti in begoma beže in se ne ozirajo – strah je povsod, govori GOSPOD.
6Den lette skal ikke undfly, og kjempen ikke undslippe; mot nord, ved bredden av elven Eufrat, snubler de og faller.
6Ne ubeži, kdor je lehak, in ne otme se, kdor je mogočen; proti severu ob reki Evfratu se spotikajo in padajo.
7Hvem er det som stiger op lik Nilen, hvis vann bølger som strømmene?
7Kdo je ta, ki vzhaja kakor Nil, kakor reke se vale vode njegove?
8Egypten stiger op som Nilen, og dets vann bølger som strømmene; det sier: Jeg vil stige op og dekke landene, jeg vil ødelegge byer og dem som bor i dem.
8Egipčan vzhaja kakor Nil in kakor reke se vale vode njegove; in govori: Gori pojdem, zemljo pokrijem, pogubim mesto in prebivalce njegove.
9Far frem, I hester, og ras avsted, I vogner! Kjempene skal rykke ut, etiopere og puteere, som fører skjold, og menn fra Lud, som fører og spenner bue.
9Dirjajte gori, o konji, in besno drdrajte, o vozovi; in pridejo naj junaki: Kuš in Put, ki sučeta ščit, in Ludimi, ki nosijo in napenjajo lok.
10Men den dag er for Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, en hevnens dag, til hevn over hans fiender, og sverdet skal fortære og mettes og bli drukkent av deres blod; for en offerslakting holder Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, i landet i nord ved elven Eufrat.
10Ali tisti dan bode Gospodu, Jehovi nad vojskami, maščevanja dan, da bi se maščeval nad svojimi sovražniki; in žrl bo meč in se sitil in napajal z njih krvjo. Zakaj Gospod, Jehova nad vojskami, ima klalno žrtev v severni deželi pri reki Evfratu.
11Dra op til Gilead og hent balsam, du jomfru, Egyptens datter! Forgjeves bruker du mange slags lægedom; det finnes ikke plaster for dig.
11Idi gori v Gilead in prinesi balzama, hči, devica egiptovska! Zaman rabiš mnoga zdravila, ni ozdravitve zate.
12Folkeslag hører om din skam, og jorden er full av ditt skrik; for den ene stridsmann snubler over den andre, de faller begge to.
12Narodi so slišali o sramoti tvoji, in vpitja tvojega je zemlja polna; kajti junaka sta zadela drug ob drugega in oba sta padla skupaj.
13Dette er det ord Herren talte til profeten Jeremias om at Babels konge Nebukadnesar skulde komme og slå Egyptens land:
13Beseda, ki jo je govoril GOSPOD Jeremiju proroku o prihodu Nebukadnezarja, kralja babilonskega, da udari zemljo Egiptovsko:
14Kunngjør det i Egypten, la det høres i Migdol og la det høres i Memfis og Tahpanhes! Si: Still dig frem og gjør dig ferdig! For sverdet har fortært alt rundt omkring dig.
14Oznanjujte v Egiptu in oklicujte v Migdolu, oklicujte tudi v Nofu in Tahpanhesu! Recite: Stoj in pripravljaj se! kajti meč pokončava vse kroginkrog tebe.
15Hvorfor er din sterke* styrtet til jorden? Han holdt ikke stand; for Herren støtte ham ned. / {* d.e. rimeligvis den egyptiske avgud oksen Apis.}
15Zakaj so ob tla vrženi vsi junaki tvoji? Nobeden ni obstal, ker ga je zvrnil GOSPOD.
16Han får mange til å snuble, ja, den ene faller ovenpå den andre, og de sier: Op, la oss vende tilbake til vårt folk og vårt fødeland for det herjende sverd!
16Storil je, da so se spoteknili mnogi, da, mož čez moža so padli, in rekli so: Vstanimo, da se povrnemo k ljudstvu svojemu in k rojstnim tlem svojim, iz strahu pred zatirajočim mečem.
17Da roper de: Farao, Egyptens konge, er ødelagt! Han lot den rette tid gå forbi.
17Vpijejo tam: Faraon, kralj egiptovski, je izgubljen; zamudil je ustanovljeni čas.
18Så sant jeg lever, sier kongen, han hvis navn er Herren, hærskarenes Gud: Som Tabor iblandt fjellene og som Karmel ved havet kommer han*. / {* Nebukadnesar.}
18Kakor res živim, govori Kralj, ki mu je ime Jehova nad vojskami: Kakor Tabor med gorami in kakor Karmel ob morju pride kralj babilonski!
19Rust dig ut til å gå i landflyktighet, du Egyptens datter som bor i landet! For Memfis skal bli til en ørken og bli ødelagt, så ingen bor der.
19O hči, prebivalka v Egiptu! pripravi si svoje reči za selitev; kajti Nof postane puščava in požgan bo, da ne bo nihče v njem prebival.
20En herlig kvige er Egypten - kleggen fra nord kommer, den kommer.
20Telica prelepa je Egipt; a obad ji pride, pride od severa.
21Også de leide krigsmenn som det har i sin midte, de som er lik gjøkalver, ja, også de vender om, flyr alle sammen, de holder ikke stand; for deres ulykkesdag er kommet over dem, deres hjemsøkelses tid.
21Tudi najeti vojaki njegovi sredi njega so kakor pitana teleta, tudi oni so se obrnili, bežali skupaj, niso se ustavili; kajti prišel je nadnje njih pogube dan, čas njih obiskovanja.
22Dets røst skal lyde som ormens; for med en hær drar de* frem, og med økser kommer de mot det som tømmerhuggere. / {* fiendene.}
22Glas njegov je kakor kače šum, ko vstran hiti; kajti Kaldejci se bodo bližali s krdeli in prišli s sekirami nadenj kakor drvarji:
23De hugger ned dets skog, sier Herren; for den er ugjennemtrengelig; de er flere enn gresshoppene, det er ikke tall på dem.
23posekajo gozd njegov, govori GOSPOD, ker jih ni moči sešteti; zakaj več jih je nego kobilic in ni jim števila.
24Egyptens datter blir til skamme; hun blir gitt i hendene på et folk fra nord.
24Osramočena bo hči egiptovska, dana v pest severnemu ljudstvu.
25Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, sier: Se, jeg hjemsøker Amon fra No og Farao og Egypten og dets guder og dets konger, både Farao og dem som setter sin lit til ham,
25Pravi GOSPOD nad vojskami, Bog Izraelov: Glej, jaz bom kaznoval Amona iz Tebena in Faraona in Egipt, njegove bogove in njegove kraljiče, da, Faraona in nje, ki upajo vanj.
26og jeg gir dem i deres hånd som står dem efter livet, i Babels konge Nebukadnesars hånd og i hans tjeneres hånd; men derefter skal det få leve i ro som i fordums dager, sier Herren.
26In dam jih v pest njim, ki jim strežejo po življenju, namreč v roko Nebukadnezarja, kralja babilonskega, in v roko hlapcev njegovih. Pozneje pa se bo zopet prebivalo v njem kakor v prejšnjih dnevih, govori GOSPOD.
27Men frykt ikke, du min tjener Jakob, og reddes ikke, Israel! For se, jeg frelser dig fra det fjerne land og din ætt fra deres fangenskaps land, og Jakob skal vende tilbake og ha ro og være trygg, og ingen skal forferde ham.
27Ti pa se ne boj, hlapec moj Jakob, in ne plaši se, o Izrael! zakaj, glej, jaz te ohranim iz daljave in zarod tvoj iz dežele sužnosti njegove; in povrne se Jakob in bo počival in mirno živel, in nihče ga ne bo strašil.Ti se ne boj, hlapec moj Jakob, govori GOSPOD, zakaj na strani sem ti. Kajti pokončanje napravim med vsemi narodi, kamor sem te pregnal; s teboj pa ne napravim pokončanja, ampak strahoval te bom zmerno, a te ne pustim čisto brez kazni.
28Frykt ikke, min tjener Jakob, sier Herren, for jeg er med dig; jeg vil gjøre ende på alle de folk som jeg har drevet dig bort til, men dig vil jeg ikke gjøre ende på; jeg vil tukte dig med måte; men helt ustraffet vil jeg ikke la dig være.
28Ti se ne boj, hlapec moj Jakob, govori GOSPOD, zakaj na strani sem ti. Kajti pokončanje napravim med vsemi narodi, kamor sem te pregnal; s teboj pa ne napravim pokončanja, ampak strahoval te bom zmerno, a te ne pustim čisto brez kazni.