¹Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!

¹Rabbiyow, bal xusuuso wixii nagu soo degay. Ka fiirso oo bal eeg caydii nalagu caayay.

²Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.

²Dhaxalkayagii waxaa helay shisheeyayaal. Guryahayagiina waxaa iska qaatay ajnabiyo.

³Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.

³Waxaannu nahay agoommo, aabbayaal ma lihin, Oo hooyooyinkayana carmallay noqdeen

⁴Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.

⁴Biyahayagii lacag baannu ku cabnay, Oo qoryahayagiina waa nalaga iibiyey.

⁵Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.

⁵Kuwii na eryanayayna way na gaadheen, Waannu daalan nahay oo nasasho ma lihin.

⁶Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.

⁶Waxaannu gacanta u dhiibannay Masriyiinta Iyo reer Ashuur si aannu kibis uga dheregno.

⁷Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.

⁷Aabbayaashayo waa dembaabeen, mana joogaan, Oo annagaa xumaatooyinkoodii xambaarannay.

⁸Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.

⁸Addoommaa noo taliya, Oo mid gacantooda naga samatabbixiyaana ma jiro,

⁹Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.

⁹Waxaannu kibistayada ku helnaa naftayadoo aan biimayno, Waana seefta cidlada aawadeed.

¹⁰Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.

¹⁰Haraggayagii wuxuu u madoobaaday sidii foorno oo kale, Waana kulaylkii abaarta daraaddiis.

¹¹Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.

¹¹Naagihii Siyoon dhexdeedaa lagu kufsaday, Hablihii bikradaha ahaana magaalooyinka dalka Yahuudah waa lagu kufsaday.

¹²Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.

¹²Amiirradii gacmahoodaa lagu deldelay, Oo odayaashiina lama sharfin.

¹³Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.

¹³Barbaarradii dhagaxshiidkay qaadeen, Oo carruurtiina rarkii qoryaha bay la kufeen.

¹⁴De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.

¹⁴Odayaashii iridday ka joogsadeen, Oo barbaarradiina muusikadoodii farahay ka qaadeen.

¹⁵Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.

¹⁵Farxaddii qalbigayagay ka dhammaatay, Oo cayaartayadiina baroorashay u rogmatay.

¹⁶Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.

¹⁶Taajkii madaxayaguu ka dhacay. Annagaa iska hoognay, waayo, waannu dembaabnay!

¹⁷Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,

¹⁷Taas darteed qalbigayagu wuu itaal darnaaday. Oo waxyaalahaas aawadoodna indhahayagii way arag darnaayeen.

¹⁸for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.

¹⁸Maxaa yeelay, Buur Siyoon waa cidlowday, Oo dawacooyin baa ku dul socda.

¹⁹Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.

¹⁹Rabbiyow, weligaaba sida boqor baad u fadhidaa, Oo carshigaaguna ab ka ab buu waaraa.

²⁰Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?

²⁰Haddaba bal maxaad weligaaba noo illowdaa, Oo maxaad wakhti dheer noo dayrisaa?

²¹Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!

²¹Rabbiyow, xaggaaga noo soo celi, oo waannu soo noqon doonnaa. Maalmahayagana sida kuwii hore oo kale nooga dhig.Laakiinse dhammaantayoba waad na diidday. Oo aad baad noogu cadhootay.

²²For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?

²²Laakiinse dhammaantayoba waad na diidday. Oo aad baad noogu cadhootay.