1Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!
1Naftaydoy, Rabbiga ammaan, Oo inta igu jirta oo dhammay, ammaana magiciisa quduuska ah.
2Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!
2Naftaydoy, Rabbiga ammaan, Oo ha illoobin wanaagga uu kuu sameeyo oo dhan.
3Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,
3Isagaa kaa cafiya dembiyadaada oo dhan, Oo kaa bogsiiya cudurradaada oo dhan,
4han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,
4Oo naftaada ka badbaadiya halligaadda, Oo raxmad iyo naxariis kugu barakeeya,
5han som metter din sjel* med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen**. / {* eg. din pryd.} / {** når den skifter sin ham.}
5Oo kaa dhergiya waxyaalaha wanwanaagsan, Si ay dhallinyaranimadaadu ugu cusboonaato sida gorgorka oo kale.
6Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.
6Rabbigu wuxuu falaa xaqnimo, Gar buuna u gooyaa kuwa dulman oo dhan.
7Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
7Isagu wuxuu Muuse garansiiyey jidadkiisii, Reer binu Israa'iilna falimihiisii.
8Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.
8Rabbigu waa raxmad badan yahay, waana nimco miidhan, Cadho wuu u gaabiyaa, waana naxariis badan yahay.
9Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.
9Isagu had iyo goor wax canaanan maayo, Oo sii cadhaysnaan maayo ilaa weligiis.
10Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.
10Isagu inoolama uu macaamiloon sidii dembiyadeennu ahaayeen, Oo inooguma uu abaal marin sidii xumaatooyinkeennu ahaayeen.
11For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.
11Waayo, sida samadu dhulka uga sarrayso, Sidaas oo kalaa naxariistiisu ugu weyn tahay kuwa isaga ka cabsada.
12Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.
12Sida barigu uga fog yahay galbeedka, Sidaas oo kaluu xadgudubkeennii inooga fogeeyey.
13Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.
13Sida aabbe carruurtiisa ugu naxo oo kale Ayaa Rabbigu ugu naxaa kuwa isaga ka cabsada.
14For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.
14Waayo, abuuristeenuu og yahay, Oo wuu xusuusan yahay inaan innagu ciid nahay.
15Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.
15Laakiinse dadka cimrigiisu waa sida doog oo kale, Sida ubaxa berrinka ayuu u barwaaqoobaa.
16Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.
16Waayo, dabayl baa dul marta, wuuna baabba'aa, Oo meeshiisiina mar dambe ma aqoon doonto.
17Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,
17Laakiinse Rabbigu wuxuu u naxariistaa kuwa isaga ka cabsada weligiis iyo weligiisba, Oo xaqnimadiisuna waxay la jirtaa carruurta carruurteeda,
18mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem.
18Kuwaas oo ah kuwa axdigiisa xajiya Iyo kuwa amarradiisa xusuusta oo wada yeela.
19Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.
19Rabbigu carshigiisii wuxuu ka dhistay samooyinka, Oo boqortooyadiisuna wax walbay u talisaa.
20Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst!
20Malaa'igihiisa xoogga badan oo eraygiisa oofiya Oo codka hadalkiisa maqlow, Rabbiga ammaana.
21Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!
21Rabbiga ammaana, ciidammadiisa oo dhammow, Idinkoo ah midiidinyadiisa wuxuu doonayo sameeyow,Shuqulladiisa oo dhammow, Rabbiga ku ammaana Meel kasta oo dowladnimadiisa ahba, Naftaydoy, Rabbiga ammaan.
22Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!
22Shuqulladiisa oo dhammow, Rabbiga ku ammaana Meel kasta oo dowladnimadiisa ahba, Naftaydoy, Rabbiga ammaan.