1Til sangmesteren; efter "Liljer"*; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. / {* SLM 45, 1.}
1Dëgjo, o bari i Izraelit, që udhëheq Jozefin si një kope; ti që rrin mbi Kerubinët, shkëlqe në lavdinë tënde.
2Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!
2Rizgjoje fuqinë tënde përpara Efraimit, Beniaminit dhe Manasit, dhe eja të na çlirosh.
3Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!
3O Perëndi, na përtëri fuqitë, bëje fytyrën tënde të shkëlqejë dhe ne do të shpëtojmë.
4Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
4O Zot, Perëndi i ushtrive, deri kur do të jesh i zemëruar kundër lutjes së popullit tënd?
5Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!
5Ti u ke dhënë për të ngrënë bukë të njomur me lot, dhe u ke dhënë për të pirë lot me shumicë.
6Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.
6Ti na ke bërë objekt mosmarëveshjeje për fqinjët tanë, dhe armiqtë tanë qeshin njeri me tjetrin.
7Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.
7O Perëndi i ushtrive, na përtëri forcat tona; bëje fytyrën tënde të shkëlqejë përsëri dhe do të shpëtojmë.
8Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
8Ti çove jashtë Egjiptit një hardhi; i dëbove kombet dhe e mbolle.
9Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.
9Ti e pastrove dheun para saj dhe ajo lëshoi rrënjë dhe e mbushi dheun.
10Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.
10Malet u mbuluan nga hija e saj dhe kedrat e Perëndisë me degët e saj.
11Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.
11I zgjati degët e saj deri në det dhe llastarët deri te lumi.
12Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.
12Pse i prishe gjerdhet e saj dhe kështu tërë kalimtarët kanë mundësi të korrin frytet e saj?
13Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
13Derri i egër i pyllit e shkreton dhe egërsirat e fushës kullotin aty.
14Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.
14O Perëndi i ushtrive, të lutemi kthehu; shiko nga qielli, vështro dhe vizito këtë vresht
15Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre
15dhe drurët që mbolli e djathta jote dhe filizin që e ke forcuar për ty.
16og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!
16Ajo u dogj nga zjarri dhe është prerë; ata vdesin para kërcënimit të fytyrës sate.
17Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.
17Dora jote qoftë mbi njeriun e të djathtë tënde, mbi njeriun që ti e ke bërë të fortë për ty.
18La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,
18Kështu ne nuk do të largohemi më prej teje. Na ngjall dhe ne do të kërkojmë emrin tënd.
19så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!
19O Zot, Perëndia i ushtrive, na përtëri; bëje fytyrën tënde të shkëlqejë dhe do të shpëtojmë.
20Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!