1Da kom Guds Ånd over Asarja, Odeds sønn,
1Тада дух Божји дође на Азарију, сина Одидовог;
2og han gikk ut mot Asa og sa til ham: Hør på mig, Asa og hele Juda og Benjamin! Herren er med eder når I er med ham, og dersom I søker ham, skal han la sig finne av eder; men dersom I forlater ham, skal han forlate eder.
2Те отиде пред Асу и рече му: Чујте ме, Асо и све племе Јудино и Венијаминово; Господ је с вама, јер сте ви с Њим; и ако Га устражите, наћи ћете Га; ако ли Га оставите, и Он ће вас оставити.
3I lange tider var Israel uten sann Gud og uten prest som lærte dem, og uten lov.
3Дуго је Израиљ без правог Бога и без свештеника учитеља, и без закона.
4Da vendte de i sin trengsel om til Herren, Israels Gud, og søkte ham, og han lot sig finne av dem.
4А да су се у невољи својој обратили ка Господу Богу Израиљевом и тражили Га, нашли би Га.
5Og i de tider kunde ingen ferdes trygt, hverken ute eller hjemme; for det rådet stor uro blandt alle dem som bodde her i landene.
5Али у ово време не може се на миру одлазити ни долазити; јер је немир велик међу свим становницима земаљским;
6Da støtte folk mot folk og by mot by, så de knustes; for Gud voldte uro iblandt dem med alle slags trengsel.
6И потиру народ један други, и градови један други, јер их Бог смете свакојаким невољама.
7Men vær I frimodige og la ikke eders hender synke! I skal få lønn for eders gjerning.
7Зато ви будите храбри и немојте да вам клону руке, јер има плата за ваш труд.
8Da Asa hørte disse ord og denne profeti av profeten Oded, fattet han mot og sørget for å få bort de vederstyggelige avgudsbilleder i hele Judas og Benjamins land og i de byer han hadde inntatt i Efra'im-fjellene, og han satte i stand Herrens alter, som stod foran Herrens forhall.
8А кад чу Аса те речи и пророштво пророка Одида, охрабри се, и истреби гадне богове из све земље Јудине и Венијаминове и из градова које беше узео у гори Јефремовој, и понови олтар Господњи који беше пред тремом Господњим.
9Så samlet han hele Juda og Benjamin og de fremmede fra Efra'im og Manasse og Simeon som bodde iblandt dem; for mange gikk over til ham fra Israel, da de så at Herren, hans Gud, var med ham.
9Потом сазва све племе Јудино и Венијаминово и дошљаке који беху код њих од Јефрема и Манасије и Симеуна, јер их много пребеже к њему из народа Израиљевог кад видеше да је Господ Бог његов с њим.
10I den tredje måned i det femtende år av Asas regjering samlet de sig i Jerusalem
10И скупише се у Јерусалим трећег месеца петнаесте године царовања Асиног.
11Og ofret samme dag til Herren syv hundre stykker storfe og syv tusen stykker småfe av det hærfang de hadde ført med sig.
11И у онај дан принесоше Господу жртве од плена који догнаше, седам стотина волова и седам хиљада оваца.
12Og de gjorde en pakt om at de vilde søke Herren, sine fedres Gud, av alt sitt hjerte og av all sin sjel,
12И ухватише веру да траже Господа Бога отаца својих свим срцем својим и свом душом својом;
13og at hver den som ikke søkte Herren, Israels Gud, skulde drepes, enten det var en liten eller en stor, mann eller kvinne.
13А ко год не би тражио Господа Бога Израиљевог, да се погуби, био мали или велики, човек или жена.
14Og de svor Herren troskap med høi røst og jubelrop og under trompeters og basuners lyd.
14И заклеше се Господу гласом великим и уз кликовање и уз трубе и рогове.
15Og hele Juda gledet sig over eden; for av alt sitt hjerte hadde de svoret den, og med all sin vilje søkte de ham, og han lot sig finne av dem, og Herren gav dem ro rundt omkring.
15И радоваше се сав народ Јудин ради те заклетве, јер из свега срца свог заклеше се, и од све воље своје тражише Га и нађоше Га; и Господ им даде мир одсвуда.
16Kong Asa avsatte endog sin mor Ma'aka fra hennes verdighet, fordi hun hadde gjort et gruelig avgudsbillede for Astarte; Asa hugg hennes gruelige avgudsbillede ned og knuste det og brente det i Kidrons dal.
16Јоште и Маху, матер своју, сврже Аса с власти, јер беше начинила у лугу идола; и Аса обали идола њеног и изломи га и сажеже на потоку Кедрону.
17Men offerhaugene blev ikke nedlagt i Israel; dog var Asas hjerte helt med Herren så lenge han levde.
17Али висине не бише оборене у Израиљу, али срце Асино беше право свега века његовог.
18Han lot de ting hans far hadde helliget, og dem han selv hadde helliget, føre inn i Guds hus, både sølv og gull og andre ting.
18И унесе у дом Божји шта беше посветио отац његов и шта беше сам посветио, сребро и злато и судове.
19Og det var ingen krig før i det fem og trettiende år av Asas regjering.
19И не би рата до тридесет пете године царовања Асиног.