¹Kongen i Tyrus Hiram skikket sendemenn til David med sedertre, og han sendte stenhuggere og tømmermenn til å bygge et hus for ham.

¹ Tir bonkoono Hiram na diyayaŋ donton Dawda do. I kande sedre bunduyaŋ, da garu cinakoyaŋ, da saceyaŋ, zama ngey ma windi cina a se.

²Og David forstod at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel; for hans rike var blitt hevet høit for hans folk Israels skyld.

² Dawda faham mo ka bay kaŋ Rabbi na nga tabbatandi bonkooni Israyla boŋ. A koytara mo du beeray gumo da cimi Rabbi jama Israyla sabbay se.

³David tok ennu flere hustruer i Jerusalem, og han fikk ennu flere sønner og døtre.

³ Dawda ye ka wande fooyaŋ hiiji koyne Urusalima ra. Dawda ye ka ize aru da ize wayyaŋ hay koyne.

⁴Dette er navnene på de sønner han fikk i Jerusalem: Sammua og Sobab, Natan og Salomo

⁴ A ize arey kaŋ a hay Urusalima ra, i maayey neeya: Sammuwa, Sobab, Natan, Suleymanu,

⁵og Jibhar og Elisua og Elpelet

⁵ Ibhar, Elisuwa, Elpelet,

⁶og Nogah og Nefeg og Jafia

⁶ Noga, Nefeg, Yafiya,

⁷og Elisama og Be'eljada og Elifelet.

⁷ Elisama, Beeliyada, da Elifelet.

⁸Da filistrene hørte at David var salvet til konge over hele Israel, drog alle filistrene ut for å søke efter David; og da David hørte det, drog han ut imot dem.

⁸ Waato kaŋ Filistancey maa baaru kaŋ i na ji soogu Dawda boŋ k'a ciya bonkooni Israyla kulu boŋ, kala Filistancey kulu ziji ka kaa zama ngey ma Dawda ceeci. Dawda mo maa woodin baaru ka fatta i gaa.

⁹Og filistrene kom og spredte sig utover i Refa'im-dalen.

⁹ Filistancey binde jin ka kaa ka wongu arzaka ku Refayim gooro ra.

¹⁰Da spurte David Gud: Skal jeg dra ut mot filistrene, og vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte: Dra ut! Så vil jeg gi dem i din hånd.

¹⁰ Dawda na Irikoy hã ka ne: «Ay ma ziji Filistancey gaa, wala? Ni g'i daŋ ay kambe ra no?» Rabbi ne: «Ma ziji ka koy, zama ay g'i daŋ ni kambe ra.»

¹¹Så drog de op til Ba'al-Perasim, og der slo David dem, og David sa: Gud har brutt igjennem mine fiender ved min hånd, som vannene bryter igjennem. Derfor blev dette sted kalt Ba'al-Perasim.

¹¹ Kal i ziji ka kaa Baal-Perazim haray. Dawda n'i zeeri mo noodin. Dawda ne mo: «Irikoy na kortimi te ay ibarey boŋ ay kamba ra, danga saaya kaŋ hari kosaray baguyaŋ ga te!» Woodin sabbay se no i na noodin maa daŋ Baal-Perazim.

¹²Der lot de efter sig sine guder, og David bød at de skulde brennes op med ild.

¹² Filistancey mo na ngey toorey furu noodin. Dawda lordi ka ne i m'i ton danji ra.

¹³Men filistrene kom igjen og spredte sig utover i dalen.

¹³ Filistancey ye ka kande wurrandi zama ngey ma arzaka ku gooro ra se.

¹⁴Og David spurte atter Gud, og Gud sa til ham: Du skal ikke dra op efter dem; vend dig fra dem og ta en omvei, så du kommer over dem midt for bakatrærne,

¹⁴ Dawda mo ye ka Irikoy hã koyne. Amma Irikoy ne a se: «Ni ma si ziji k'i ceeci. Ni ma windi ka kaa i gaa balsam nyaŋey jine.

¹⁵og når du hører lyden av skritt i bakatrærnes topper, da skal du dra ut i striden; for Gud har draget ut foran dig for å slå filistrenes hær.

¹⁵ A ga ciya mo, waati kaŋ ni ga maa danga diraw yooje go balsam* nyaŋey boŋ bindey ra, kala ni ma fatta ka koy tangamo do, zama Irikoy fatta ni jine. Zama nga ma Filistancey wongu marga kar.»

¹⁶David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filistrenes hær og forfulgte dem fra Gibeon og like til Geser.

¹⁶ Dawda binde te danga mate kaŋ cine Irikoy n'a lordi nd'a. A na Filistancey marga kar ka zeeri mo za Jibeyon kal a koy ka to hala Gezer.

¹⁷og Davids navn kom ut i alle landene, og Herren lot frykt for ham komme over alle folkene.

¹⁷ Gaa no Dawda maa darza koy laabey kulu ra. Rabbi n'a humburkuma daŋ mo dumey kulu gaa.