¹Som nu David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre mens Herrens pakts-ark bor under telttepper.

¹ A ciya mo, waato kaŋ Dawda go nga windo ra ga goro, kala Dawda ne annabi Natan se: «Guna, ay go sedre fu ra da goray, amma Rabbi sappa sundurko go daabuleyaŋ ra.»

²Natan sa til David: Gjør du alt det du har i sinne! For Gud er med dig.

² Natan mo ne Dawda se: «Hay kulu kaŋ go ni bina ra, ni m'a te, zama Irikoy go ni banda.»

³Men samme natt kom Guds ord til Natan, og det lød således:

³ A ciya mo, hano din cino ra, Irikoy sanno kaa Natan do ka ne:

⁴Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Ikke skal du bygge mig det hus jeg skal bo i.

⁴ «Ma koy ka salaŋ ay tamo Dawda se ka ne: Yaa no Rabbi go ga ci: Ni si fu cina hal ay ma goro a ra,

⁵Jeg har jo ikke bodd i hus fra den dag jeg førte Israel op, og til denne dag, men jeg vandret fra telt til telt og fra tabernakel til tabernakel*. / {* idet tabernaklet blev flyttet fra et sted til et annet.}

⁵ zama za hano kaŋ hane ay kande Israyla ka kaa hala hunkuna, ay mana goro fu kulu ra. Amma hukum ka koy hukum ra, da nangoray ka koy nangoray ra no ay go.

⁶Hvor jeg så vandret om i hele Israel, har jeg vel nogensinne talt således til nogen av Israels dommere, som jeg satte til å vokte mitt folk: Hvorfor har I ikke bygget mig et hus av sedertre?

⁶ Nangey kulu kaŋ ay dira Israyla kulu banda mo, mate no, ay na sanni fo salaŋ Israyla jine borey kulu se, kaŋ yaŋ se ay lordi ka ne i m'ay borey kuru, k'i hã haŋ kaŋ se i mana sedre bundu fu cina ay se?»

⁷Og nu skal du si så til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok dig fra havnegangen, hvor du gikk bak fårene, forat du skulde være fyrste over mitt folk Israel.

⁷ Sohõ haŋ kaŋ ni ga ci ay tamo Dawda se neeya: Haŋ kaŋ Rabbi Kundeykoyo ci neeya: «Ay na ni kaa kuruyaŋo do, feeji ganayaŋ ra, zama ni ma ciya jine boro ay jama Israyla boŋ.

⁸Og jeg var med dig overalt hvor du gikk, og utryddet alle dine fiender for dig, og jeg har latt dig vinne et navn så stort som de størstes på jorden.

⁸ Ay goro ni banda mo nangu kulu kaŋ ni gana. Ay na ni ibarey kulu halaci ni jine. Ay ga maa te ni se, danga boro beerey kaŋ yaŋ go ndunnya ra maa cine.

⁹Og jeg har gjort i stand et bosted for mitt folk Israel, og jeg har plantet det der, så det bor i sitt hjem og ikke uroes mere, og urettferdige mennesker ikke herjer det lenger som før,

⁹ Ay ga nangu daŋ mo ay jama Israyla sabbay se, ay m'i tilam zama i ma goro ngey bumbo nango ra, boro kulu ma si ye k'i sosorandi koyne. Boro laaley mo si ye k'i halaci koyne, danga mate kaŋ i doona ka te waato,

¹⁰like fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel, og jeg har ydmyket alle dine fiender. Og nu forkynner jeg dig at Herren vil bygge dig et hus.

¹⁰ za han din kaŋ ay na jine boroyaŋ lordi ka ne i m'ay jama Israyla may. Ay ga ni ibarey kulu ye ni mayra ra mo. Woodin banda, ay go ga woone ci ni se: Rabbi ga dumi te ni se.

¹¹Når dine dagers tall er fullt, og du går til dine fedre, da vil jeg efter dig opreise din ætt, en av dine sønner, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.

¹¹ A ga ciya mo, waato kaŋ ni na ni aloomaro toonandi, kaŋ ni ga kani ni kaayey banda, gaa no ay ga ni dumi fo sinji ni banda, danga ni ize aru fo nooya, ay g'a koytara tabbatandi mo.

¹²Han skal bygge mig et hus, og jeg vil trygge hans trone til evig tid.

¹² Nga no ga windi cina ay se, ay g'a karga mo tabbatandi hal abada.

¹³Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn, og min miskunnhet vil jeg ikke la vike fra ham, således som jeg lot den vike fra ham som var før dig,

¹³ Ay ga ciya a se baaba, nga mo ga ciya ay ize. Ay baakasinay suujo mo, ay s'a ta a gaa, danga mate kaŋ ay n'a ta bora kaŋ na ni jin din gaa.

¹⁴men jeg vil la ham bli i mitt hus og i mitt rike til evig tid, og hans trone skal være grunnfestet til evig tid.

¹⁴ Amma ay g'a gorandi ay windo nd'ay koytara ra hal abada, a karga mo ga tabbat hal abada.»

¹⁵Alle disse ord og hele dette syn bar Natan frem for David.

¹⁵ Sanney din kulu, da bangando kulu boŋ mo, yaadin no Natan salaŋ d'a Dawda se.

¹⁶Da gikk kong David inn og blev der inne for Herrens åsyn, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hvad er mitt hus, at du har ført mig hertil?

¹⁶ Kala Bonkoono Dawda furo ka koy ka goro Rabbi jine ka ne: «May ci ay, ya Rabbi Irikoy? May ci ay dumo mo, kaŋ ni to da ay hala neewo?

¹⁷Og enda var dette for lite dine øine, Gud, og du talte om din tjeners hus langt frem i tiden, og du har sett til mig på menneskers vis, sa du kunde ophøie mig, Herre Gud!

¹⁷ Ya Irikoy, danga haya din mo hari kayna no ni diyaŋ gaa, amma ni ye ka salaŋ ni tamo dumo boŋ alwaati kuuku kaŋ ga kaa ra, ya Rabbi Irikoy. Ni n'ay himandi danga boro kaŋ a dumo gonda beeray.

¹⁸Hvad skal så David mere si til dig om den ære du har vist din tjener? Du kjenner jo din tjener.

¹⁸ Ifo no ay, Dawda, ay ga du ka ci ni se koyne, darza beero kaŋ ni na ni tamo no boŋ? Zama ni ga ay, ni tamo bay.

¹⁹Herre! For din tjeners skyld og efter ditt hjerte har du gjort alt dette store og forkynt alle disse store ting.

¹⁹ Ya Rabbi, ay, ni tamo sabbay se no, ni bumbo bine ibaay boŋ mo no, ni na hari beeriyaŋ wo kulu te, zama ni ma muraadu bambatey din bayrandi.

²⁰Herre! Det er ingen som du, og det er ingen Gud foruten dig, efter alt det vi har hørt med våre ører.

²⁰ Ya Rabbi, ni cine fo si no. Irikoy fo mo si no, kala nin, hay kulu kaŋ iri maa da iri hangey boŋ.

²¹Og hvor er det på jorden et eneste folk som ditt folk Israel, et folk som Gud kom og fridde ut, så det skulde være hans eget folk, for å gjøre dig et navn ved store og forferdelige gjerninger, ved å drive ut hedningefolk for ditt folks skyld, som du fridde ut fra Egypten?

²¹ Dumi woofo no ka go no mo ndunnya ra, danga ni jama Israyla cine kaŋ Irikoy koy ka fansa hal i ma ciya nga bumbo jama, zama ni ma du ni boŋ se maa beeri, kaŋ ga humburandi? Ni na dumiyaŋ gaaray ka kaa ni jama jine, ngey kaŋ ni fansa ka kaa Misira ra.

²²Og du satte ditt folk Israel til å være ditt folk til evig tid, og du, Herre, er blitt deres Gud.

²² Zama ni na ni jama Israyla ciya ni bumbo jama hal abada. Ni mo, ya Rabbi, ni ciya i Irikoyo.

²³Så la nu, Herre, det ord du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har sagt!

²³ Sohõ mo, ya Rabbi, naŋ sanno kaŋ ni ci ay, ni tamo nda nga dumo boŋ ma tabbat hal abada. Ma te mo mate kaŋ ni salaŋ ka ci din.

²⁴Ja, la det stå fast! Da skal ditt navn bli stort til evig tid, så folk skal si: Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, er Gud for Israel! Og din tjener Davids hus skal være grunnfestet for ditt åsyn.

²⁴ Naŋ ni maa mo ma tabbat, a ma du darza hal abada. I ma ne: ‹Rabbi Kundeykoyo ya Israyla Irikoy no; Irikoy no Israyla se.› Ay, ni tamo Dawda dumo mo ma tabbat ni jine.

²⁵For du, min Gud, har åpenbaret for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener fått frimodighet til å bede for ditt åsyn.

²⁵ Zama nin, ya ay Irikoyo, ni na woodin bangandi ay, ni tamo se ka cabe kaŋ ni ga dumi te ay se. Woodin sabbay se no ay, ni tamo du bine-gaabi ay ma adduwa te ni jine.

²⁶Og nu, Herre, du er Gud, og du har lovt din tjener denne lykke.

²⁶ Sohõ mo, ya Rabbi, ni ga ti Irikoy. Ni na alkawli hanno wo sambu ay, ni tamo se.

²⁷Så la det nu behage dig å velsigne din tjeners hus, så det må bli stående for ditt åsyn til evig tid! For det som du, Herre, velsigner, er velsignet i all evighet.

²⁷ Sohõ mo a kaan ni se ni ma ay, ni tamo dumo albarkandi hal a ma goro ni jine duumi, zama nin, ya Rabbi, nin no ka albarka daŋ. Oho, a go mo albarkante hal abada.»