¹Så hendte det at Nahas, Ammons barns konge, døde, og hans sønn blev konge i hans sted.

¹ A ciya mo, hayey din banda, Amon izey bonkoono Nahas bu, a izo mo ciya bonkooni a nango ra.

²Da sa David: Jeg vil vise Hanun, Nahas' sønn, vennskap, for hans far viste mig vennskap. Og David sendte bud for å trøste ham i hans sorg over faren. Så kom da Davids tjenere til Ammons barns land, til Hanun for å trøste ham.

² Gaa no Dawda ne: «Ay ga gomni cabe Nahas izo Hanun se, zama a baabo na gomni cabe ay se.» Kala Dawda na diyayaŋ donton i m'a fonda tilas a baabo se. Dawda tamey binde kaa Hanun do Amon izey laabo ra, zama ngey m'a fonda tilas.

³Da sa Ammons barns høvdinger til Hanun: Tror du det er for å ære din far at David har sendt folk som skal trøste dig? Mon det ikke heller er for å utforske og ødelegge og utspeide landet at hans tjenere er kommet til dig?

³ Amma Amonancey koyey ne Hanun se: «Ni ga tammahã Dawda go ga ni baaba beerandi no, za kaŋ a na kunfakoyaŋ donton ni do? Manti a tamey kaa no zama ngey ma laabo tugari, i m'a windi ka ŋwa mo?»

⁴Da tok Hanun Davids tjenere og lot dem rake og skar av deres klær midt på like til setet og lot dem så fare.

⁴ Woodin se no Hanun na Dawda tamey di k'i cabu, k'i bankaarayey dumbu bindo ra hal i cantey gaa, k'i sallama.

⁵Og det kom nogen og meldte David hvad som hadde hendt hans menn; da sendte han folk som skulde møte dem; for de var grovelig vanæret; og kongen lot si: Bli i Jeriko til eders skjegg er vokset ut igjen, og kom så tilbake!

⁵ Boro fooyaŋ koy mo ka borey din baaru ci Dawda se. Nga mo donton k'i kubay, zama haawi n'i di gumo. Bonkoono mo ne: «Wa goro Yeriko kwaara hala waati kaŋ araŋ kaabey zay jina, gaa no araŋ ga kaa.»

⁶Da nu Ammons barn så at de hadde gjort sig forhatt hos David, sendte Hanun og Ammons barn tusen talenter sølv for å leie sig vogner og hestfolk fra Mesopotamia og fra syrerne i Ma'aka og fra Soba.

⁶ Waato kaŋ Amon izey di kaŋ ngey na ngey boŋ ciya fanta hariyaŋ Dawda se, kala Hanun da Amon izey na nzarfu ton waytaaci cindi gu cine samba Mesopotamiya, da Aram-Maaka, da Zoba do,

⁷Så leide de sig da to og tretti tusen vogner og kongen i Ma'aka og hans folk, og de kom og leiret sig foran Medba; men også Ammons barn samlet sig fra sine byer og drog ut til strid.

⁷ zama ngey ma wongu torkoyaŋ da bari kaariyaŋ sufuray ngey boŋ se. I na torko zambar waranza cindi hinka da Maaka bonkoono da nga jama sufuray ngey boŋ se. Ngey mo kaa ka gata sinji Medeba jine. Amon izey mo margu ka fun ngey kwaarey ra ka kaa wongu se.

⁸Da David hørte dette, sendte han Joab avsted med hele hæren, de krigsvante menn.

⁸ Waato kaŋ Dawda maa woodin baaru, kal a na Yowab da wongu marga da soojey kulu donton.

⁹Og Ammons barn rykket ut og stilte sig i fylking foran inngangen til byen; men kongene som var kommet dit, stod for sig selv på marken.

⁹ Amon izey mo fatta ka kaa ka daaga sinji kwaara furoyaŋ fonda gaa. Bonkooney kaŋ yaŋ kaa i banda mo go ngey hinne nangu fo waani batama ra.

¹⁰Da Joab så at han hadde fienden mot sig både foran og bak, valgte han ut en del av alt det utvalgte mannskap i Israel og stilte dem op mot syrerne.

¹⁰ Yowab binde, waato kaŋ a di i na daaga sinji nga se jina nda banda, kal a na Israyla sooje hanney kulu suuban i ma soola ka kubay da Suriyancey.

¹¹Men resten av folket overgav han til sin bror Absai, og de stilte sig i fylking mot Ammons barn.

¹¹ Amma jama cindo, a n'i daŋ nga kayne Abisay kambe ra. Ngey mo na daaga sinji ka guna Amon izey do haray.

¹²Og han sa: Dersom syrerne blir mig for sterke, skal du komme mig til hjelp, og dersom Ammons barn blir dig for sterke, skal jeg hjelpe dig.

¹² Yowab mo ne: «Da Suriyancey bisa ay gaabi, kala ni ma te ay se gaako. Da mo Amon izey bisa ni gaabi, kal ay ma kaa ka ni faaba.

¹³Vær modig, og la oss vise oss modige for vårt folk og for var Guds byer, så lar Herren gjøre hvad. godt er i hans øine!

¹³ Wa te gaabi, iri m'iri boŋ cabe bine-gaabi-koyyaŋ mo, iri borey da iri Irikoyo kwaarey sabbay se. Rabbi mo ma goy ka te mate kaŋ ga boori nga diyaŋ gaa.»

¹⁴Så rykket Joab frem med sine folk til strid mot syrerne, og de flyktet for ham.

¹⁴ Yaadin cine no Yowab da borey kaŋ yaŋ go a banda maan Suriyancey wongu se. Ngey mo zuru Yowabyaŋ jine.

¹⁵Og da Ammons barn så at syrerne flyktet, så flyktet også de for hans bror Absai og drog sig inn i byen. Da drog Joab tilbake til Jerusalem.

¹⁵ Saaya kaŋ Amon izey di kaŋ Suriyancey go ga zuru, kala ngey mo zuru Yowab kayno Abisay jine, ka koy ka furo birno ra. Gaa no Yowab ye Urusalima.

¹⁶Da syrerne så at de var blitt slått av Israel, sendte de bud at de syrere som bodde på hin side av elven*, skulde dra ut; og Sofak, høvdingen over Hadaresers hær, førte dem. / {* Eufrat.}

¹⁶ Waato kaŋ Suriyancey di kaŋ ngey na goobu haŋ Israyla kambe ra, kal i na diyayaŋ donton ka Suriyancey kaŋ yaŋ go isa beero banda ceeci. Hadad-Ezer wonkoyo Sofak no k'i candi.

¹⁷Da dette blev meldt David, samlet han hele Israel og gikk over Jordan, og da han kom frem til dem, stilte han sig op imot dem - han fylket sin hær mot syrerne, og de stred mot ham.

¹⁷ Waato kaŋ i na baaro din ci Dawda se, kal a na Israyla kulu margu ka Urdun* daŋandi. A kaa ka daaga sinji i se. Waato kaŋ Dawda na daaga sinji Suriyancey se, ngey mo n'a wongu.

¹⁸Men syrerne flyktet for Israel, og David drepte blandt syrerne mannskapet på syv tusen vogner og firti tusen mann fotfolk; også hærføreren Sofak drepte han.

¹⁸ Suriyancey mo zuru Israyla jine. Dawda na Suriyancey wongu torkey gaarayko zambar iyye wi, da sooje ce-koy zambar waytaaci. A n'i wonkoyo Sofak mo wi.

¹⁹Da Hadaresers menn så at de var blitt slått av Israel, gjorde de fred med David og blev hans tjenere; og syrerne vilde ikke mere hjelpe Ammons barn.

¹⁹ Hadad-Ezer tamey binde, waato kaŋ i di ngey na goobu haŋ Israyla kambe ra, kal i na Dawda te coro, ka ye a mayra cire. Suriyancey mana yadda ngey ma ye ka Amon izey faaba koyne.