¹Og jeg, da jeg kom til eder, brødre, kom jeg ikke med mesterskap i tale eller i visdom og forkynte eder Guds vidnesbyrd;

¹ Ay mo, nya-izey, waato kaŋ ay kaa araŋ do, ay mana kaa da sanni gonitaray, wala laakal wane, ka Irikoy seeda waazu araŋ se.

²for jeg vilde ikke vite noget iblandt eder uten Jesus Kristus og ham korsfestet.

² Zama ay miila ay ma si hay kulu bay araŋ game ra kala day Yesu Almasihu hinne, nga kaŋ i kanji.

³Og jeg var hos eder i skrøpelighet og i frykt og i megen beven,

³ Ay goro araŋ do da londibuunay, da humburkumay, da jijiriyaŋ gumo.

⁴og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis,

⁴ Ay sanno d'ay waazo mo manti nda fahamay sanni waaniyaŋ no kaŋ ga te sigaw, amma i te da Biya* _Hanno|_ cabeyaŋo da dabari mo,

⁵forat eders tro ikke skulde være grunnet på menneskers visdom, men på Guds kraft.

⁵ hal araŋ cimbeero ma si bara boro laakal boŋ, amma a ma bara Irikoy dabaro boŋ.

⁶Dog, visdom taler vi blandt de fullkomne, men en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som forgår;

⁶ Amma iri goono ga laakal salaŋ toonantey game ra, day manti zamana wo laakalo, wala zamana wo koyey wano, ngey kaŋ yaŋ goono ga bisa.

⁷men som en hemmelighet taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av har forut bestemt til vår herlighet,

⁷ Amma iri goono ga Irikoy laakalo salaŋ, gundu* wane, sanda wo kaŋ doŋ a go tugante, kaŋ Irikoy waadu iri darza se za waato zamaney mana te.

⁸den som ingen av denne verdens herrer kjente; for hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens herre;

⁸ Zamana wo koyey kulu mana bay laakalo din gaa, zama d'i bay a gaa, doŋ i si Rabbi darzakoyo kanji.

⁹men, som skrevet er: Hvad øie ikke så og øre ikke hørte, og hvad ikke opkom i noget menneskes hjerte, hvad Gud har beredt for dem som elsker ham.

⁹ Amma a te mate kaŋ i n'a hantum ka ne: «Hayey kaŋ mo mana di, kaŋ hanga mana maa, kaŋ mana furo boro bine ra mo, hayey din no Irikoy soola borey kaŋ ga ba r'a se.»

¹⁰Men oss har Gud åpenbaret det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud;

¹⁰ Amma iri se no Irikoy n'i bangandi Biya _Hanno|_ do. Zama Biya _Hanno|_ goono ga hay kulu fintal. Baa Irikoy hayey kaŋ ga guusu, a g'i fintal.

¹¹for hvem iblandt mennesker vet hvad som bor i mennesket, uten menneskets ånd, som er i ham? Således vet heller ingen hvad som bor i Gud, uten Guds Ånd;

¹¹ Zama may no ga boro muraadey bay, da manti bora biya* kaŋ go a ra? Yaadin mo no, boro kulu si Irikoy muraadey bay, kala day Irikoy Biya.

¹²men vi har ikke fått verdens ånd, vi har fått den Ånd som er av Gud, forat vi skal kjenne det som er gitt oss av Gud,

¹² Iri wo, manti ndunnya biya no iri du bo, amma Biya kaŋ fun Irikoy do, hal iri ma hayey kaŋ Irikoy n'iri no nga gomno do bay.

¹³det som vi også taler om, ikke med ord som menneskelig visdom lærer, men med ord som Ånden lærer, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord.

¹³ Hayey wo iri goono g'i salaŋ, manti nda sanni kaŋ Adam-ize laakal ga boro dondonandi, amma iri goono g'i salaŋ da wo kaŋ Biya Hanno g'iri dondonandi. Iri goono ga Biya Hanno harey deedandi nda Biya Hanna sanney.

¹⁴Men et naturlig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; for det er ham en dårskap, og han kan ikke kjenne det, for det dømmes åndelig;

¹⁴ Amma boro kaŋ ga nga Adam-ize daa laala gana si Irikoy Biya harey ta. I ga ciya a se saamotaray. A si hin k'i bay mo, zama Biya Hanno do no boro g'i fayanka.

¹⁵men den åndelige dømmer alt, men selv dømmes han av ingen;

¹⁵ Amma boro kaŋ ga Irikoy Biya gana ga hay kulu fayanka. Nga bumbo mo, boro kulu s'a fintal.

¹⁶for hvem har kjent Herrens sinn, så at han skulde lære ham? men vi har Kristi sinn.

¹⁶ Zama i ne: «May no na Rabbi miila bay hala bora m'a dondonandi?» Amma iri wo, iri gonda Almasihu miila.