¹I det hele høres det om hor iblandt eder, og det slikt hor som ikke engang nevnes blandt hedningene: at en holder sig til sin fars hustru.

¹ I go g'araŋ baaru dede kaŋ zina go araŋ game ra. Zina woone dumi i s'a gar baa dumi* cindey game ra, hal araŋ boro fo gonda nga baaba wande.

²Og I er opblåst, mens I langt heller skulde sørge, så den som har gjort denne gjerning, kunde bli støtt ut fra eder.

² Araŋ te boŋbeeray mo! Araŋ mana te bine saray, hala bora din kaŋ na woodin te, araŋ m'a kaa araŋ game ra.

³For jeg for min del, som vel er fraværende med legemet, men nærværende med ånden, har allerede, som om jeg var nærværende, felt den dom over den som har gjort dette,

³ Zama haciika ay wo, baa kaŋ ay si noodin gaahamo ra, kulu nda yaadin ay go araŋ do biya ra. Ay jin ka ciiti mo bora kaŋ na goyo din te se, danga day ay go noodin no.

⁴at han skal I vår Herre Jesu navn, idet I og min ånd samles i vår Herre Jesu kraft,

⁴ D'araŋ margu, ay biya mo go araŋ banda, d'iri Rabbi Yesu dabaro mo. Rabbi Yesu maa ra

⁵overgis til Satan til kjødets ødeleggelse, forat hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag.

⁵ araŋ ma boro wo dumi daŋ Saytan* kambe ra a gaahamo halaciyaŋ se, hal a biya ma du faaba Rabbi zaaro ra.

⁶Det er ikke smukt det som I roser eder av. Vet I ikke at en liten surdeig syrer hele deigen?

⁶ Araŋ fooma wo si boori! Araŋ mana bay kaŋ dalbu kayna no ga motta kulu fuurandi?

⁷Rens derfor ut den gamle surdeig, så I kan være ny deig, likesom I er usyrede! for vårt påskelam er jo slaktet: Kristus.

⁷ Araŋ ma dalbu zeena kaa, hal araŋ ma bara motto taji, kaŋ sinda dalbu, mate kaŋ araŋ go nda cimi. Zama Irikoy n'iri Paska* feejo, kaŋ ga ti Almasihu, sarga* iri se.

⁸La oss derfor holde høitid, ikke med gammel surdeig eller med ondskaps og ugudelighets surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!

⁸ Yaadin gaa, iri m'iri bato* te, manti nda dalbu zeeno, wala nda zamba nda laala wane bo, amma iri m'a te da buuru kaŋ sinda dalbu, ihanno nda cimi wane.

⁹Jeg skrev til eder i mitt brev at I ikke skulde ha omgang med horkarler -

⁹ Tira fo ra ay hantum araŋ se ka ne araŋ ma si hangasinay da zina-teerey.

¹⁰jeg mente ikke i almindelighet horkarlene i denne verden eller de havesyke og røverne eller avgudsdyrkerne, ellers måtte I jo gå ut av verden;

¹⁰ Ay si ndunnya ganako zina-teerey gaa, wala binikomey, wala komkoy, wala tooru ganakoy, zama nda yaadin no, a ga tilas araŋ ma fun ndunnya ra.

¹¹men det jeg skrev til eder, var at I ikke skulde ha omgang med nogen som kalles en bror og er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver, så I ikke engang eter sammen med ham.

¹¹ Amma sohõ ay go ga hantum araŋ se ka ne araŋ ma si hangasinay da boro fo kaŋ i ga ne a se nya-ize, da bora din ya zina-teeri no, wala binikom, wala tooru ganako, wala wowko, wala baji-haŋ-ka-buguko, wala komko. Araŋ ma si baa ŋwa da bora din koy.

¹²For hvad har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? dømmer ikke også I bare dem som er innenfor?

¹² Wala ay muraadu no ay ma ciiti borey kaŋ yaŋ go taray se? Manti araŋ Almasihu marga borey no ga care ciiti bo?

¹³men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra eder!

¹³ Amma ngey kaŋ yaŋ go taray, Irikoy g'i ciiti. Araŋ ma boro laala din kaa araŋ game ra.