¹Og Herrens ord kom til Jehu, Hananis sønn, om Baesa, og det lød således:

¹ Kala Rabbi sanno kaa Yehu, Hanani izo do Baasa boŋ ka ne:

²Fordi jeg har ophøiet dig av støvet og satt dig til fyrste over mitt folk Israel, men du har vandret på Jeroboams vei og fått mitt folk Israel til å synde, så de vekker min harme ved sine synder,

² «Za kaŋ ay na ni beerandi ka ni kaa bulungu ra, ay na ni daŋ ay jama Israyla jine boro, ni na Yerobowam fonda gana mo, ni n'ay jama Israyla daŋ i ma zunubi te, k'ay bine zuku hal ay ma dukur i zunubey sabbay se,

³så vil jeg nu feie efter Baesa og hans hus og gjøre med ditt hus som med Jeroboams, Nebats sønns hus.

³ guna, ay ga Baasa nda nga dumo tuusu parkatak, ay ma ni dumo ciya sanda Yerobowam Nebat izo wano cine.

⁴Den av Baesas ætt som dør i byen, skal hundene fortære, og den av hans ætt som dør på marken, skal himmelens fugler fortære.

⁴ Baasa dumo kaŋ ga bu kwaara ra, hansiyaŋ g'a ŋwa, a wane kaŋ bu saajo ra mo, beene curey g'a ŋwa.»

⁵Hvad som ellers er å fortelle om Baesa, om det han gjorde, og om hans store gjerninger, det er opskrevet i Israels kongers krønike.

⁵ Baasa goy cindey da haŋ kaŋ a te, d'a hino, manti i n'i hantum Israyla bonkooney baaru tira ra bo?

⁶Og Baesa la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i Tirsa, og hans sønn Ela blev konge i hans sted.

⁶ Baasa mo kani nga kaayey banda. I n'a fiji Tirza kwaara ra. A ize Ela te bonkooni a nango ra.

⁷Men Herrens ord var ved profeten Jehu, Hananis sønn, kommet til Baesa og hans hus, ikke alene for alt det onde han hadde gjort for Herrens øine, idet han vakte hans harme ved sine henders verk, så han var lik Jeroboams ætt, men også fordi han hadde slått denne ætt ihjel.

⁷ Hala hõ koyne Rabbi sanno ye ka kaa Yehu, Hanani ize me ra Baasa boŋ d'a dumo boŋ mo, laala kulu boŋ kaŋ a te Rabbi jine, kaŋ a n'a bine zuku hal a dukur. Zama a kambe goyey se kaŋ a te sanda Yerobowam windo cine, woodin se no Rabbi n'a kar.

⁸I Judas konge Asas seks og tyvende år blev Ela, Baesas sønn, konge over Israel i Tirsa, og han var konge i to år.

⁸ Yahuda bonkoono Asa mayra jiiri waranka cindi iddanta ra no Bassa izo Ela sintin ka may Israyla boŋ Tirza ra. A may mo jiiri hinka.

⁹Hans tjener Simri, som var høvedsmann for den ene halvdel av stridsvognene, fikk i stand en sammensvergelse mot ham. Og da han engang var i Tirsa og drakk sig drukken hos Arsa, slottshøvdingen i Tirsa,

⁹ Kala a tam fo Zimri, a torkey jara jine boro na zamba soola te a se, murteyaŋ wane. Ela mo go Tirza, a goono ga haŋ ka bugu Arza windo ra (kaŋ ga ti Tirza din bonkooni windo.)

¹⁰kom Simri og slo ham ihjel - det var i Judas konge Asas syv og tyvende år - og så blev han selv konge i hans sted.

¹⁰ Zimri mo furo k'a kar ka wi, Yahuda bonkoono Asa mayra jiiri waranka cindi iyyanta ra no. Zimri may a nango ra.

¹¹Og da han var blitt konge og satt på sin trone, slo han hele Baesas hus ihjel; han lot ikke en eneste mann av hans ætt bli i live, hverken hans nærmeste frender eller hans venner.

¹¹ A ciya mo, waato kaŋ a furo koytaray, a karga boŋ goranta ra, kal a na Baasa dumo kulu kar. A mana ize alboro naŋ a se, baa afolloŋ, wala baa a dumey do haray wane, wala a corey do haray wane.

¹²Således utryddet Simri hele Baesas hus efter det ord som Herren hadde talt til Baesa ved profeten Jehu,

¹² Yaadin cine no Zimri na Baasa dumo kulu halaci nd'a, Rabbi sanno kaŋ a ci Baasa boŋ annabi Yehu me ra.

¹³for alle de synders skyld som Baesa og hans sønn Ela hadde gjort, og som de hadde fått Israel til å gjøre, så de vakte Herrens, Israels Guds harme ved sine tomme guder.

¹³ I bu Baasa zunubey kulu sabbay se, d'a ize Ela waney se mo, kaŋ i te, da mate kaŋ i na Israyla daŋ i ma zunubi te, zama i ma Rabbi Irikoy, Israyla wano, bine zuku se, a ma dukur i goy yaamey sabbay se.

¹⁴Hvad som ellers er å fortelle om Ela og om alt det han gjorde, er opskrevet i Israels kongers krønike.

¹⁴ Ela goy cindey binde da hay kulu kaŋ a te, manti i n'i hantum Israyla bonkooney baaru tira ra bo?

¹⁵I Judas konge Asas syv og tyvende år blev Simri konge og regjerte i syv dager i Tirsa, mens folket lå i leir omkring Gibbeton, som tilhørte filistrene.

¹⁵ Yahuda bonkoono Asa mayra jiiri waranka cindi iyyanta ra, Zimri te jirbi iyye a goono ga may Tirza ra. Jama mo go margante wongu se Jibbeton windante kaŋ go Filistancey mayray ra.

¹⁶Da folket som lå i leir, fikk høre at Simri hadde fått i stand en sammensvergelse og slått kongen ihjel, gjorde hele Israel samme dag i leiren hærføreren Omri til konge over Israel.

¹⁶ Jama kaŋ go wongu marga do maa kaŋ i goono ga ne Zimri na zamba soola, hal a na bonkoono wi. Israyla kulu binde na wongu marga wonkoyo Omri sambu. I n'a didiji bonkooni Israyla boŋ han din hane wongu marga ra.

¹⁷Så drog Omri med hele Israel op fra Gibbeton, og de kringsatte Tirsa.

¹⁷ Omri mo ziji noodin ka fun Jibbeton, nga nda Israyla kulu nga banda. I na Tirza windi nda wongu.

¹⁸Men da Simri så at byen var inntatt, gikk han inn i borgen i kongens hus og brente kongens hus av over sitt hode og døde,

¹⁸ A ciya mo, waato kaŋ Zimri di i na kwaara ŋwa, a furo bonkoono windo faada ra ka danji daŋ bonkoono windo gaa nga boŋ ka bu

¹⁹for de synders skyld som han hadde gjort, idet han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, og vandret på Jeroboams vei og i den synd som Jeroboam hadde gjort, så han fikk Israel til å synde.

¹⁹ nga zunubey kaŋ a te se, kaŋ a goono ga goy laalo te Rabbi diyaŋ gaa, ka Yerobowam fonda gana, da zunubo kaŋ a te ka Israyla daŋ i ma zunubi te.

²⁰Hvad som ellers er å fortelle om Simri og om den sammensvergelse han fikk i stand, det er opskrevet i Israels kongers krønike.

²⁰ Zimri goy cindey binde, nda murteyaŋ kaŋ a te, manti i n'i hantum Israyla bonkooney baaru tira ra bo?

²¹Da delte folket - Israel - sig i to deler; den ene halvdel av folket holdt med Tibni, Ginats sønn, og gjorde ham til konge, men den andre halvdel holdt med Omri.

²¹ Saaya din no Israyla jama fay ihinka. Boro jarey na Tibni Jinat izo gana zama i n'a didiji bonkooni, boro jarey mo na Omri gana.

²²Men de som holdt med Omri, fikk overhånd over dem som holdt med Tibni, Ginats sønn; og Tibni døde, og Omri blev konge.

²² Amma borey kaŋ yaŋ na Omri gana hin ngey kaŋ yaŋ na Tibni Jinat izo gana. Tibni binde bu, Omri te bonkooni.

²³I Asas, Judas konges en og trettiende år blev Omri konge over Israel, og han var konge i tolv år. I Tirsa regjerte han i seks år.

²³ Asa mayra jiiri waranza cindi fo Yahuda, gaa no Omri sintin ka Israyla may. A te jiiri way cindi hinka a goono ga may. I ra a goono ga may Tirza ra jiiri iddu.

²⁴Han kjøpte Samaria-fjellet av Semer for to talenter sølv; og han bygget en by på fjellet og kalte den Samaria efter Semer, som hadde eid fjellet.

²⁴ A na Samariya tondo mo day Semer gaa k'a bana nzarfu danga kilo wayga cine. A na kwaara mo cina tondo boŋ. A na kwaara kaŋ a cina maa daŋ Samariya, Semer maa boŋ, kaŋ ga ti noodin tondo koyo doŋ.

²⁵Men Omri gjorde hvad ondt var i Herrens øine; han bar sig endog verre at enn nogen av dem som hadde vært før ham.

²⁵ Omri mo na goy laalo te Rabbi jine ka hari laalo yaŋ te ka bisa boro kulu kaŋ n'a jin.

²⁶Han vandret på alle Jeroboams, Nebats sønns veier og i hans synder, dem som han hadde fått Israel til å gjøre, så de vakte Herrens, Israels Guds harme ved sine tomme guder.

²⁶ Zama a na Yerobowam Nebat ize fondey kulu gana, d'a zunubey kulu, naŋ kaŋ a na Israyla daŋ i ma zunubi te, i ma Rabbi Israyla Irikoyo bina zuku a ma dukur i goy yaamey se.

²⁷Hvad som ellers er å fortelle om Omri, om det han gjorde, og om de store gjerninger han utførte, det er opskrevet i Israels kongers krønike.

²⁷ Omri goy cindey kaŋ a te binde, da hino kaŋ a cabe, manti i n'i hantum Israyla bonkooney baaru tira ra bo?

²⁸Og Omri la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i Samaria, og hans sønn Akab blev konge i hans sted.

²⁸ Omri mo kani nga kaayey banda. I n'a fiji Samariya ra. A izo Ahab te bonkooni a nango ra.

²⁹Akab, Omris sønn, blev konge over Israel i Asas, Judas konges åtte og trettiende år; og Akab, Omris sønn, regjerte over Israel i Samaria i to og tyve år.

²⁹ Yahuda bonkoono Asa mayra jiiri waranza cindi ahakkanta ra no Ahab, Omri izo sintin ka Israyla may. Omri ize Ahab mo na Israyla may Samariya ra jiiri waranka cindi hinka.

³⁰Akab, Omris sønn, gjorde hvad ondt var i Herrens øine, mere enn nogen av dem som hadde vært før ham.

³⁰ Omri izo Ahab na goy laalo te Rabbi jine ka bisa boro kulu kaŋ n'a jin.

³¹Og som om det var for lite at han vandret i Jeroboams, Nebats sønns synder, tok han Jesabel, datter av sidoniernes konge Etba'al, til hustru og gav sig til å dyrke Ba'al og tilbede ham.

³¹ A ciya binde, danga day hay fo doogono no a ma dira Nebat izo Yerobowam zunubey ra, hala mo a na Zidonancey bonkooni Et-Baal ize wayo Yezabel hiiji. A koy mo ka may Baal* se ka sududu a se.

³²Han opreiste et alter for Ba'al i det Ba'als-tempel han hadde bygget i Samaria.

³² A na sargay feema cina mo Baal se, Baal windo ra kaŋ a cina Samariya ra.

³³Akab gjorde også et Astarte-billede, og han gjorde ennu mere til å vekke Herrens, Israels Guds harme; han bar sig verre at enn nogen av de konger i Israel som hadde vært før ham.

³³ Ahab na wayboro himandi bundu tooru mo te. A na Rabbi Israyla Irikoyo bine zukuyaŋ goy tonton, hal a jaase Israyla bonkooney kulu kaŋ yaŋ n'a jin.

³⁴I hans dager bygget Hiel fra Betel Jeriko op igjen; da han la dets grunnvoll, kostet det ham hans førstefødte sønn Abiram, og da han satte op dets porter, kostet det ham hans yngste sønn Segub - efter det ord som Herren hadde talt ved Josva, Nuns sønn.

³⁴ A zamana ra mo Hiyel, Betel bora na Yeriko kwaara cina. A ize hay jine Abiram mursay ra no a n'a daba sinji. A n'a meyey mo daŋ da nga ize koda Segub mursay, Rabbi sanno kaŋ a ci Yasuwa Nun ize me ra din boŋ.