1Så hendte det en dag at Jonatan, Sauls sønn, sa til svennen som bar hans våben: Kom, la oss gå over til filistrenes forpost der borte på den andre side! Men han sa ikke noget om det til sin far.
1 Han fo binde Sawulu ize Yonata ne arwaso kaŋ goono ga nga wongu jinayey jare din se: «Kaa iri ma daŋandi ka koy Filistancey gata do, kaŋ go ya-haray daŋanta.» Amma a mana ci nga baabo se.
2Saul lå dengang i utkanten av Gibea under granatepletreet ved Migron, og krigsfolket som han hadde hos sig, var omkring seks hundre mann;
2 Sawulu binde goono ga goro Jibeya meyo gaa garenad* tuuri nya cire kaŋ go Migron ra. Borey kaŋ go a banda mo ga to boro zangu iddu cine.
3der var også Akia, sønn til Akitub, som var bror til Ikabod, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Silo; han bar dengang livkjortelen. Men folket visste ikke at Jonatan var gått bort.
3 Ahiya, Ahitub ize, Ikabod nya-ize, Fineyas ize, Eli ize, kaŋ ga ti Rabbi alfaga Silo ra goono ga daabu nda efod* kwaay noodin. Jama mana bay hala Yonata koy bo.
4Mellem skarene som Jonatan søkte å komme frem igjennem for å nå til filistrenes forpost, var det en bratt klippe på hver side; den ene hette Boses og den andre Sene.
4 Furoyaŋ nangey kaŋ do Yonata ga ba nga ma furo ka daŋandi ka to Filistancey gata do, kambu woodin gaa gonda tondi deenekoy fo, kambu woone mo gaa gonda tondi deenekoy fo mo koyne. Afa maa Bozez, afa mo maa Sene.
5Den ene klippe reiser sig bratt i nord midt imot Mikmas, den andre i syd midt imot Geba.
5 Tondi fa salle azawa kambe haray Mikmas jine, afa mo go dandi kambe haray, Geba jine.
6Så sa Jonatan til svennen som bar hans våben: Kom, la oss gå over til disse uomskårnes forpost! Kanskje Herren gjør noget for oss; for intet hindrer Herren fra å frelse, enten det er ved mange eller ved få.
6 Yonata ne arwaso kaŋ goono ga nga jinayey jare se: «Kaa, iri ma daŋandi ka koy borey kaŋ si dambangu din gata do. Hambara Rabbi ga goy iri se, zama hay kulu si ganji Rabbi ma faaba goy te da boro boobo wala jama kayna kambe ra.»
7Hans våbensvenn svarte ham: Gjør alt hvad du har i sinne! Gå du bare! Jeg skal følge dig hvor du vil.
7 A jinay jarekwa ne a se: «Haŋ kaŋ go ni bina ra kulu me-a-me, ni m'a te. Iri ma koy, ay go ni banda ni bina miila boŋ.»
8Da sa Jonatan: Nu går vi over til mennene der, og de vil få se oss.
8 Gaa no Yonata ne: «Guna, iri go ga daŋandi ka koy alborey wo do haray k'iri boŋ bangandi i se.
9Hvis de da sier til oss: Stå stille til vi kommer bort til eder! - så blir vi stående hvor vi er, og går ikke op til dem.
9 D'i ne iri se, ‹Wa kay hala iri ma kaa araŋ do.› kal iri ma kay iri nango ra, iri si koy i do.
10Men hvis de sier: Kom op til oss! - så går vi op; for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal vi ha til tegn.
10 Amma d'i ne: ‹Wa ziji ka kaa iri do,› kal iri ma koy, zama Rabbi n'i daŋ iri kambe ra no. Woone wo, nga no ga te alaama iri se.»
11Da de nu begge var kommet så langt at de kunde sees fra filistrenes forposter, sa filistrene: Se, der kommer hebreerne ut fra hulene som de har skjult sig i.
11 Kal i boro hinka kulu na ngey boŋ bangandi Filistancey gata se. Filistancey mo ne: «Guna, Ibraniyancey neeya ga fun ngey guusey ra, nangey kaŋ i tugu.»
12Og mennene på forposten ropte til Jonatan og hans våbensvenn og sa: Kom op til oss, så skal vi si eder noget! Da sa Jonatan til sin våbensvenn: Stig op efter mig, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
12 Gata borey binde ne Yonata nda nga jinay jarekwa se: «Wa ziji ka kaa iri do, iri mo m'araŋ cabe hay fo.» Yonata ne nga jinay jarekwa se: «Kaa k'ay banda gana, zama Rabbi n'i daŋ Israyla kambe ra.»
13Så kløv Jonatan op på hender og føtter, og hans våbensvenn efter ham; og de falt for Jonatan, og hans våbensvenn gikk efter ham og slo dem ihjel.
13 Yonata mo, fananyaŋ no a ziji nd'a, a jinay jarekwa go a banda. Filistancey kaŋ mo Yonata jine, a jinay jarekwa mo go g'i wi a banda.
14Ved det første angrep Jonatan og hans våbensvenn gjorde, falt omkring tyve mann på en strekning som halvparten av den mark som kan pløies på en dag.
14 Wiyaŋ sintina kaŋ Yonata nda nga jinay jarekwa te, danga alboro waranka cine no. Nango mo si bisa fari fo batama jare cine beeray.
15Da blev det redsel i leiren, på marken omkring og blandt alt folket; også forposten og herjeflokken blev grepet av redsel. Jorden skalv, og det kom en redsel fra Gud.
15 I jijiri mo gata ra da batama ra da borey kulu ra mo. Gata batukoy, da ce gaa wongaarey mo gaahamey jijiri. Laabo mo zinji. Jijiriyaŋ no kaŋ fun Irikoy do.
16Og da Sauls vakter i Gibea i Benjamin fikk se at hopen opløste sig, og at de holdt på å støte og trenge hverandre,
16 Sawulu batukoy kaŋ go Jibeya, Benyamin wano ra guna kal i ibarey marga go, i manne. I kar ka say ka te afo-fo.
17sa Saul til de folk han hadde hos sig: Tell efter og se hvem som er gått fra oss! Så tellet de efter, og det viste sig at Jonatan og hans våbensvenn ikke var der.
17 Saaya din Sawulu ne borey kaŋ yaŋ go nga banda din se: «Wa kabu sohõ ka di boro kaŋ fatta iri do.» Waato kaŋ i na kabo te, kal i di Yonata nda nga jinay jarekwa si noodin.
18Da sa Saul til Akia: Kom hit med Guds ark! Guds ark var på den tid der blandt Israels barn.
18 Sawulu mo ne Ahiya se: «I ma kande Irikoy sundurko neewo» (zama jirbey din Irikoy sundurko go Israyla izey do.)
19Men mens Saul talte med presten, blev bulderet i filistrenes leir større og større; da sa Saul til presten: La det være!
19 A ciya binde, za Sawulu goono ga salaŋ nda alfaga yaadin, kala gartyaŋo kaŋ go Filistancey gata ra go ga tonton ka ziji. Sawulu binde ne alfaga din se: «Ni kambe kaa.»
20Og Saul og alt folket som han hadde hos sig, samlet sig, og da de kom dit hvor striden stod, fikk de se at den ene hadde løftet sverdet mot den andre, og alt var i ett røre.
20 Sawulu nda jama kulu kaŋ go a banda margu ka kaa wongo do. Kala _Filistancey ra|_ boro fo kulu takuba go ga gaaba nda nga cala wane, i na hasaraw boobo te da cimi.
21Også de hebreere som nu likesom før var med filistrene, og som hadde draget op med dem og var rundt omkring i deres leir, slo sig sammen med de israelitter som var med Saul og Jonatan.
21 Ibraniyancey kaŋ yaŋ go Filistancey banda mo za doŋ, kaŋ yaŋ tun i banda ka koy gata do, kaŋ yaŋ ga fun laabo kulu ra i windanta, kala ngey mo bare ka ye Israyla borey do haray kaŋ yaŋ go Sawulu nda Yonata banda.
22Og da de israelitter som hadde skjult sig i Efra'im-fjellene, hørte at filistrene flyktet, satte også de alle efter dem og stred mot dem.
22 Baa Israyla borey kulu kaŋ yaŋ tugu Ifraymu tondey laabo ra, waato kaŋ i maa baaru Filistancey goono ga zuru, kala ngey mo na Filistancey haabu ka gaaray wongo ra.
23Således hjalp Herren Israel den dag, og striden drog sig bortover forbi Bet-Aven.
23 Rabbi na Israyla faaba mo han din hane. Wongo bisa mo ka gana Bayt-Aben.
24Mens nu Israels menn var hårdt anstrengt den dag, lot Saul folket sverge og sa: Forbannet være den mann som nyter nogen mat innen aften, før jeg får hevnet mig på mine fiender! Og det var ingen av folket som smakte mat.
24 Israyla alborey kankam han din hane, zama Sawulu ze no jama se ka ne: «Laalante no boro kulu kaŋ na ŋwaari dumi kulu ŋwa kala wiciri kambo ma to, hala ay ma fansa bana ay ibarey boŋ.» Jama ra binde sinda boro kulu kaŋ na ŋwaari taba.
25Så kom alt folket inn i skogen; der var det honning på marken,
25 Jama kulu mo furo saajo ra, saajo wo mo gonda yu boobo ganda.
26og med det samme folket kom inn i skogen, fikk de se en hel strøm av honning; men ingen av folket førte sin hånd til munnen av frykt for eden.
26 Waato kaŋ cine borey furo saajo ra binde, kala yu go ga tolli, amma boro kulu si no kaŋ na kambe daŋ nga me gaa, zama jama ga humburu ngey zeyaŋo.
27Men Jonatan hadde ikke hørt på at hans far lot folket sverge; han rakte ut staven han hadde i hånden, og dyppet enden av den i honningen og førte så hånden til munnen igjen; da blev hans øine klare.
27 Amma Yonata mana maa waato kaŋ nga baabo kaseeti borey gaa da zeyaŋo. Woodin se no a na goobo kaŋ go nga kamba ra din salle ka yu fanta zuku nd'a, ka nga kamba daŋ nga me gaa. A moy binde te fas!
28Da tok en mann av folket til orde og sa: Din far har latt folket sverge og sagt: Forbannet være den mann som nyter mat idag! Og således er folket blitt utmattet.
28 Gaa no jama ra boro fo ne a se: «Ni baaba kaseeti borey gaa da gaabi hala nda zeyaŋ ka ne: ‹Laalante no boro kaŋ na ŋwaari ŋwa hunkuna!› Jama mo taabi.»
29Jonatan svarte: Min far har ført ulykke over landet; se bare hvor klare mine øine er blitt fordi jeg har smakt litt av denne honning;
29 Yonata ne: «Ay baaba na laabo taabandi. Ay g'araŋ ŋwaaray, wa guna mate kaŋ ay moy te fas za day ay na yuwo din taba kayna.
30hvor meget større vilde ikke mannefallet blandt filistrene være blitt dersom folket idag hadde fått ete av det hærfang de har tatt fra sine fiender!
30 Sanku fa binde i ma ne jama na ngey ibarey arzaka ŋwa wongo ra taŋante, naŋ kaŋ i n'a gar. Zama doŋ i na wiyaŋ ce-kayante fo te Filistancey ra.»
31Den dag slo de filistrene og forfulgte dem fra Mikmas til Ajalon, og folket blev meget utmattet
31 Han din binde i na Filistancey kar za Mikmas kal a ma kaa Ayyalon. Jama binde taabi gumo.
32og tok straks fatt på hærfanget; de tok småfe og storfe og kalver og slaktet dem på marken og åt kjøttet med blodet i.
32 Jama mo kaŋ wongu arzaka boŋ. I na feeji da haw da handayze yaŋ sambu k'i wi ganda. Borey n'i kulu ŋwa hala nda i kuro mo.
33Så kom det nogen og fortalte Saul det og sa: Folket synder mot Herren og eter kjøtt med blodet i. Han sa: I har båret eder troløst* at; velt nu en stor sten hit til mig! / {* mot Herren.}
33 Kal i ci Sawulu se ka ne: «Guna jama goono ga zunubi te Rabbi se, za kaŋ i goono ga ham ŋwa hala nda kuro.» A ne: «Araŋ na amaana ŋwa. Day, wa tondi bambata fo gunguray ka kand'a ay se neewo sohõ.»
34Så sa Saul: Gå omkring blandt folket og si til dem at hver av dem skal komme hit til mig med sin okse og sitt lam og slakte dem her og så ete, forat de ikke skal synde mot Herren og ete kjøttet med blodet i. Da førte hver mann av folket med egen hånd sin okse frem om natten og slaktet dem der.
34 Sawulu ne koyne: «Wa say jama ra ka ne i se: ‹Boro fo kulu ma kande ay se nga yeejo neewo, boro fo kulu mo ma kande ay se nga feejo, i m'i _wi ka|_ dumbu-dumbu neewo ka ŋwa. Araŋ ma si zunubi te Rabbi se ka ham ŋwa nda kuri.› » Jama kulu binde, i boro fo kulu kande nga yeejo nga banda han din cino din ra k'i dumbu-dumbu noodin.
35Og Saul bygget et alter for Herren; det var det første alter han bygget for Herren.
35 Sawulu mo na sargay feema cina Rabbi se noodin. Woodin no ga ti feema sintina kaŋ a cina Rabbi se.
36Derefter sa Saul: La oss inatt dra nedover og sette efter filistrene og plyndre blandt dem til morgenen lyser frem, og ikke la en eneste mann blandt dem bli i live. De svarte: Gjør aldeles som du synes! Da sa presten: La oss trede hit frem for Gud!
36 Sawulu mo ne: «Iri ma zulli ka Filistancey buti cin, iri m'i ku hala mo ga bo. Iri ma si baa boro folloŋ cindi i se.» I ne: «Kala ni ma te haŋ kaŋ ni ga ba.» Waato din gaa no alfaga ne: «Iri ma maan Irikoy.»
37Så spurte Saul Gud: Skal jeg dra nedover og sette efter filistrene? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dag.
37 Sawulu binde na saaware ceeci Irikoy gaa. A ne: «Ay ma zulli ka Filistancey gana no? Ni g'i daŋ Israyla kambe ra no?» Amma a mana tu a se han din hane.
38Da sa Saul: Tred hit alle høvdinger blandt folket, så I kan få vite og se hvorledes det har sig med den synd som er gjort idag!
38 Sawulu ne: «Wa maan neewo sohõ, araŋ jama jine borey kulu. Araŋ ma bay, araŋ ma guna mo naŋ kaŋ cine no zunubo wo go hunkuna.
39For så sant Herren lever, han som frelser Israel: Om så skylden er hos Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø! Men ingen av hele folket svarte ham.
39 Zama ay ga ze da Rabbi fundikoono, nga, Rabbi kaŋ ga Israyla faaba. Baa day a go ay izo Yonata do no, daahir a ga bu.» Amma jama mana tu a se, baa boro folloŋ.
40Så sa han til hele Israel: Stå I på den ene side, så skal jeg og Jonatan, min sønn, stå på den andre side. Folket svarte Saul: Gjør som du synes!
40 Gaa no a ne Israyla kulu se: «Wa ye kambu fo. Ay mo, in d'ay izo Yonata, iri ga ye ya-haray kambo ka goro.» Jama ne Sawulu se: «Kala ni ma te haŋ kaŋ ni di ga hagu.»
41Da sa Saul til Herren, Israels Gud: La sannheten komme frem! Og loddet falt på Jonatan og Saul, men folket gikk fri.
41 Sawulu binde ne Rabbi Irikoy, Israyla wano se: «Ma cimi bangandi.» Kala goŋ na Sawulu nda Yonata di, amma jama fatta.
42Så sa Saul: Kast lodd mellem mig og Jonatan, min sønn! Og loddet falt på Jonatan.
42 Sawulu ne mo: «I ma goŋ te in d'ay izo Yonata mo game ra.» Goŋo na Yonata di.
43Da sa Saul til Jonatan: Si mig hvad du har gjort! Jonatan fortalte ham det og sa: Jeg tok litt honning på enden av staven jeg hadde i min hånd, og smakte på den; her står jeg, jeg må dø.
43 Sawulu ne Yonata se: «Ma ci ay se haŋ kaŋ no ni te.» Yonata ci a se ka ne: «Cimi no, ay na yu kayna ham, ikayniyo, d'ay goobo kaŋ go ay kambe ra. Ay n'a taba mo. A go mo sohõ, tilas kal ay ma bu.»
44Da sa Saul: Gud la det gå mig ille både nu og siden om du ikke nu skal dø, Jonatan!
44 Sawulu ne: «Hala day ni mana bu, Yonata, Irikoy m'ay laali.»
45Men folket sa til Saul: Skulde Jonatan dø, han som har vunnet denne store seier i Israel? Langt derifra! Så sant Herren lever, skal det ikke falle et hår av hans hode til jorden; for med Guds hjelp har han gjort sin gjerning idag. Således fridde folket Jonatan fra døden.
45 Jama ne Sawulu se: «Yonata ma bu zaati, nga kaŋ na faaba bambata wo dumi candi ka kande Israyla ra? Irikoy ma boriyandi! Iri ze da Rabbi fundikoono! Baa Yonata boŋ-hamni folloŋ si kaŋ ganda, zama hunkuna a goy Irikoy banda.» Jama binde na Yonata faaba, a mana bu mo.
46Men Saul holdt op med å forfølge filistrene og drog hjem, og filistrene drog tilbake til sitt land.
46 Gaa no Sawulu tun ka fay da Filistancey ganayaŋ. Filistancey mo koy ngey nangey do.
47Da Saul hadde tatt kongedømmet over Israel, førte han krig mot alle sine fiender rundt omkring: mot Moab og mot Ammons barn og mot Edom og mot kongene i Soba og mot filistrene, og overalt hvor han vendte sig hen, seiret han.
47 Waato kaŋ cine Sawulu te bonkooni Israyla boŋ, a wongu nda nga ibarey kuray kulu. A gaaba nda Mowab, da Amon izey, da Edom, da Zoba bonkooney, da Filistancey. Naŋ kaŋ a bare kulu, zaama no a ga te.
48Og han vant sig makt og slo amalekittene og utfridde Israel av deres hånd som plyndret dem.
48 A na yaarutaray te mo, ka Amalekancey kar, a na Israyla faaba ka kaa borey kaŋ yaŋ n'i ku kambe ra.
49Sauls sønner var Jonatan og Jisvi og Malkisua, og av hans to døtre hette den førstefødte Merab og den yngste Mikal.
49 Sawulu izey ga ti Yonata nda Isbi nda Malci-Suwa. A ize wayboro hinka mo maayey neeya: ize way beero maa ga ti Merab, ikayna mo maa Mikal.
50Sauls hustru hette Akinoam; hun var datter til Akima'as. Hans hærfører hette Abner; han var sønn til Ner, som var farbror til Saul;
50 Sawulu wando maa Ahinowam, Ahimaz ize way no. A wongu bonkoono maa Abner, Ner izo, Sawulu baaba kayno.
51for Kis, Sauls far, og Ner, Abners far, var sønner av Abiel.
51 Cis mo, nga no ga ti Sawulu baaba. Ner mo Abner baaba no, Abiyel ize.
52Krigen mot filistrene var hård alle Sauls dager, og hvor Saul så en sterk og krigsdyktig mann, tok han ham i sin tjeneste.
52 Sawulu jirbey kulu ra i na wongu korno te da Filistancey. Waati kaŋ Sawulu di boro kaŋ wongaari no, wala yaarukom no, kal a ma bora sambu ka kande nga do.