¹Og Hanna bad og sa: Mitt hjerte fryder sig i Herren, høit er mitt horn i Herren, vidt oplatt min munn mot mine fiender, for jeg gleder mig over din frelse.

¹ Hannatu na adduwa te ka ne: «Ay bina goono ga zamuuyaŋ te Rabbi ra. Ay gaabo ga beeri ka bisa hay kulu Rabbi ra. Ay meyo mo go feerante ay ibarey boŋ, Zama ay ga farhã ni faaba ra.

²Ingen er hellig som Herren; for det er ingen foruten dig, og det er ingen klippe som vår Gud.

² Koy Hanno fo si no sanda Rabbi cine, Zama ni cine fo si no. Tondi fo mo si no sanda iri Irikoyo cine.

³Tal ikke så mange høie ord, la ikke frekke ord gå ut av eders munn! For en allvitende Gud er Herren, og av ham veies gjerninger.

³ Wa si ye ka salaŋ da boŋbeeray gumo, Fooma sanni ma si fun araŋ me ra mo, Zama Rabbi Irikoy ya Bayraykoy no. Nga mo no ga goyey kulu neesi.

⁴Kjempenes bue brytes, og de snublende omgjorder sig med kraft.

⁴ Soojey birawey ceeri-ceeri. Borey kaŋ yaŋ kati mo, a g'i no gaabi.

⁵De mette lar sig leie for brød, og de hungrige hører op å hungre; endog den ufruktbare føder syv barn, og den som er rik på sønner, visner bort.

⁵ Borey kaŋ yaŋ kungu mo na ngey boŋ daŋ sufuray zama ngey ma du ŋwaari. Harayzey mo fulanzam. Oho, wayguno hay ize iyye, Amma waybora kaŋ na ize booba hay, nga wo jaŋ.

⁶Herren døder og gjør levende; han fører ned i dødsriket og fører op derfra.

⁶ Rabbi ga wi, a ga funandi mo. A ga zumandi hala Alaahara, A ga tunandi mo.

⁷Herren gjør fattig og gjør rik; han nedtrykker, og han ophøier;

⁷ Rabbi ga talkandi, a ga arzakandi mo. A ga kaynandi, a ga beerandi.

⁸han reiser den ringe av støvet, løfter den fattige av skarnet for å sette ham hos fyrster og gi ham et ærefullt sete; for Herren hører jordens støtter til, og på dem har han bygget jorderike.

⁸ A ga talkey beerandi k'i kaa laabu bulungu ra. A ga alfukaarey mo tunandi i ma fun begunu ra, Zama nga m'i gorandi koyey banda, I ma beeray karga tubu. Zama ndunnya bonjarey ya Rabbi wane yaŋ no, A na ndunnya batama sinji i boŋ mo.

⁹Han verner sine frommes føtter, men ugudelige går til grunne i mørket; for ikke ved egen kraft er mannen sterk.

⁹ A ga nga hanantey cey haggoy, Amma a ga boro laaley naŋ kuba ra ngey hinne, Zama gaabi boŋ boro si no kaŋ ga te zaama.

¹⁰Forferdes skal hver den som strider mot Herren; over ham lar han det tordne i himmelen. Herren dømmer jordens ender, og han vil gi sin konge styrke og ophøie sin salvedes horn.

¹⁰ Borey kaŋ yaŋ ga gaaba nda Rabbi, a g'i bagu-bagu. I boŋ do no a ga kaati, jinda ga fun beena ra. Rabbi ga ciiti ndunnya me-a-me boŋ. A ga gaabi no nga bonkoono se, Ka nga suubananta gaabo beerandi.»

¹¹Så drog Elkana hjem igjen til Rama, men gutten tjente Herren under Elis, prestens, tilsyn.

¹¹ Elkana binde ye Rama ka koy nga kwaara. Arwaso mo goro ka goy Rabbi se Alfa Eli jine.

¹²Men Elis sønner var ryggesløse; de brydde sig ikke om Herren.

¹² Amma Eli izey wo ize laalo yaŋ no, i si Rabbi bay.

¹³Sådan var prestenes adferd mot folket: Så ofte nogen kom med et offer, og kjøttet blev kokt, kom prestens dreng og hadde en gaffel med tre grener i sin hånd;

¹³ I alaada neeya borey do: saaya kaŋ cine boro fo kulu ga sargay no, alfaga din bannya ga kaa, za hamo go kuso ra ga hina, a ga kande kawra kaŋ gonda kambe ize hinza,

¹⁴den stakk han ned i kjelen eller i gryten eller i pannen eller i potten, og alt det som kom op med gaffelen, tok presten til sig. Således gjorde de med alle israelitter som kom der til Silo.

¹⁴ a ma kawra daŋ kuso, wala cambo, wala gulla, wala sintilo ra. Hay kulu mo kaŋ kawra dagu ka sambu, alfaga ga woodin sambu sahãadin. Yaadin no i goono ga te Israyla izey kulu se kaŋ yaŋ goono ga kaa Silo do.

¹⁵Endog før de brente fettet, kom prestens dreng og sa til den mann som ofret: Kom hit med kjøtt til å steke for presten! Han tar ikke imot kokt kjøtt av dig, bare rått.

¹⁵ Oho, za i mana maano ton, alfaga bannya ga kaa, a ma ne sargay nookwa se, «Kande ham kaŋ i ga ton alfaga se. A si ba ni ham hinanta, kala igano.»

¹⁶Så sa mannen til ham: Først må fettet brennes; siden kan du ta for dig efter som du har lyst til. Da svarte han: Nei, nu straks skal du komme med det; ellers tar jeg det med makt.

¹⁶ Hala mo bora ne a se: «Daahir, kala nda i jin ka maano ton jina, gaa no ni ga kaa haŋ kaŋ ni ga ba me,» kala nga mo ma ne bora se: «Abada! Sohõ day no ni g'ay no nd'a. Da manti yaadin mo no ay g'a kom.»

¹⁷Og de unge menns synd var meget stor for Herrens åsyn; for mennene ringeaktet Herrens offer.

¹⁷ Arwasey din zunubo ga beeri gumo Rabbi jine, zama borey go ga Rabbi sarga fanta.

¹⁸Men Samuel tjente for Herrens åsyn - en ung gutt klædd i en livkjortel av lerret.

¹⁸ Amma Samuwila goono ga goy Rabbi jine. A go zanka, a go ga guddu nda lin* efod* kwaay.

¹⁹Og hans mor gjorde hvert år en liten kappe til ham; den hadde hun med til ham, når hun drog op med sin mann for å bære frem det årlige offer.

¹⁹ A nyaŋo mo ga kwaay kayna te a se ka kande jiiri ka kaa jiiri, saaya kaŋ a ga kaa nga kurnyo banda ka jiiro sarga te.

²⁰Da velsignet Eli Elkana og hans hustru og sa: Herren gi dig barn igjen med denne kvinne istedenfor ham som hun bad om for Herren! Så drog de hjem igjen.

²⁰ Eli mo na Elkana nda nga wando albarkandi ka ne: «Rabbi ma ni no banda wayboro wo do, nooyaŋo wo banandi kaŋ i na Rabbi no.» I koy ngey kwaara.

²¹Og Herren så til Hanna, og hun blev fruktsommelig og fødte tre sønner og to døtre; men gutten Samuel vokste op hos Herren.

²¹ Rabbi mo na Hannatu kunfa. A ye ka ize aru hinza da ize way hinka hay. Arwaso Samuwila beeri Rabbi jine.

²²Eli var meget gammel, og når han hørte om alt det hans sønner gjorde mot hele Israel, og at de lå hos de kvinner som gjorde tjeneste ved inngangen til sammenkomstens telt,

²² Amma Eli zeen gumo, a go ga maa mo hay kulu kaŋ nga izey goono ga te Israyla kulu se, da mate kaŋ i ga kani nda wayborey kaŋ yaŋ goono ga goy te kubayyaŋ hukumo me gaa.

²³sa han til dem: Hvorfor gjør I således? Jeg hører av hele folket her at eders adferd er ond.

²³ Baabo mo ne i se: «Ifo se no araŋ goono ga hayey wo te? Zama ay goono ga maa araŋ goy laaley kulu baaru jama wo kulu do.

²⁴Ikke så, mine sønner! Det rykte jeg hører, er ikke godt; I forfører Herrens folk.

²⁴ Abada, ay izey, manti baaru hanno no ay goono ga maa. Araŋ na Rabbi jama daŋ i ma harta.

²⁵Når en mann synder mot en annen mann, skal Gud* dømme ham; men når en mann synder mot Herren, hvem skal da bede for ham? Men de hørte ikke på det deres far sa; for det var Herrens vilje å la dem dø. / {* øvrigheten, 2MO 21, 6.}

²⁵ Da boro na zunubi te boro fo se, Irikoy g'a ciiti, amma da boro na zunubi te Rabbi se, may no ga adduwa te bora se?» Kulu nda yaadin i mana laakal daŋ ngey baabo sanno gaa, zama Rabbi miila nga m'i halaci.

²⁶Men gutten Samuel gikk frem i alder og i yndest både hos Herren og hos mennesker.

²⁶ Arwaso Samuwila binde soobay ka beeri, a gonda gaakuri Irikoy da borey mo do.

²⁷Og det kom en Guds mann til Eli, og sa til ham: Så sier Herren: Har jeg ikke åpenbaret mig for din fars hus, da de var i Egypten og måtte tjene Faraos hus?

²⁷ Kala Irikoy boro fo kaa Eli do ka ne a se: «Yaa no Rabbi ci: Manti ay n'ay boŋ bangandi ni baabo dumo se, za i go Misira ra ga tamtaray te Firawna* windo se?

²⁸Og jeg valgte ham blandt alle Israels stammer til prest for mig, til å ofre på mitt alter, brenne røkelse, bære livkjortel for mitt åsyn, og jeg gav din fars hus alle Israels barns ildoffer.

²⁸ Manti mo ay n'a suuban Israyla kundey kulu ra a ma ciya ay se alfaga, a ma kaaru mo ay sargay feema do, a ma dugu ton, a ma efod kwaay daŋ ay jine, hala mo ay na ni baaba dumo no sargayey kulu kaŋ Israyla izey ga te da danji?

²⁹Hvorfor treder I mitt slaktoffer og mitt matoffer under føtter, de offer som jeg har påbudt i min bolig? Og du ærer dine sønner mere enn mig, idet I mesker eder med det beste av hver offergave som mitt folk, Israel, bærer frem.

²⁹ Day, ifo se no araŋ goono g'ay sargayey d'ay nooyaŋey taamu-taamu, kaŋ yaŋ ay lordi ay nangora ra? Hala ni na ni izey beerandi zaati ka bisa ay, araŋ ga ne araŋ ga harram ŋwa ka naasu d'ay jama Israyla nooyaŋey kaŋ ga bisa ikulu.

³⁰Derfor lyder ordet fra Herren, Israels Gud: Vel har jeg sagt: Ditt hus og din fars hus skal ferdes for mitt åsyn til evig tid. Men nu lyder Herrens ord: Det være langt fra mig! Dem som ærer mig, vil jeg ære, og de som ringeakter mig, skal bli til skamme.

³⁰ Woodin se binde, Rabbi Irikoy, Israyla wano ne: Daahir doŋ ay ne ni dumo da ni baaba dumo ga soobay ka dira ay banda hal abada. Amma sohõ Rabbi ne: Woodin ma mooru ay, zama borey kaŋ yaŋ g'ay beerandi, ay mo g'i beerandi. Borey kaŋ yaŋ ga donda ay, ngey mo ay g'i kaynandi.

³¹Se, dager skal komme da jeg avhugger din arm og din fars ætts arm, så ingen i din ætt skal bli gammel.

³¹ Guna, jirbiyaŋ goono ga kaa, kaŋ ay ga ni jasa da ni baaba dumo jasa mo pati, hal a ma to naŋ kaŋ i si du dottijo zeeno ni dumo ra.

³²Og du skal skue trengsel for Guds bolig tross alt det gode han gjør mot Israel, og det skal aldri finnes nogen gammel i ditt hus.

³² Ni ga di ibareyaŋ mo ay nangora ra, da yulwa kulu ra kaŋ Irikoy ga Israyla no mo ra. Dottijo zeeno kulu mo si cindi ni dumo ra.

³³Dog vil jeg ikke utrydde hver mann av din ætt fra mitt alter, så jeg lar dine øine slukne og din sjel vansmekte; men alle som vokser op i ditt hus, skal dø i sine manndomsår.

³³ Ni borey ra bora kaŋ ay si waasu ka kaa ay sargay feema gaa ga funa zama a ma ni mo ŋwa ka ni bine sara mo. Ni banda-banda kulu ga bu ngey gaabo bindi ra.

³⁴Og til tegn på dette skal du ha det som skal ramme begge dine sønner, Hofni og Pinehas: De skal begge dø på en dag.

³⁴ Woone mo ga ciya alaama ni se: haŋ kaŋ ga kaŋ ni ize hinka boŋ, Hofni nda Fineyas, zaari folloŋ no i kulu ga bu.

³⁵Og jeg vil opreise for mig en trofast prest: han skal gjøre efter min hu og min vilje, og jeg vil bygge ham et hus som blir stående, og han skal ferdes for min salvedes åsyn alle dager.

³⁵ Ay mo ga alfaga naanaykoy fo tunandi, boro kaŋ ga goy goyey boŋ kaŋ go ay bina d'ay fundo miila ra. Ay ga almayaali daahirante sinji a se mo. A ga soobay ka dira ay wane suubananta jine hal abada.

³⁶Og enhver som er igjen av ditt hus, skal komme og bøie sig for ham for å få en sølvskilling og et brød og si: Kjære, sett mig i et av presteembedene, sa jeg kan få et stykke brød å ete!

³⁶ A ga ciya mo, boro kaŋ cindi ni dumo ra ga kaa ka sombu a jine zama nga ma du nzarfu jare da buuru kunkuni, a ma ne mo: ‹Ay ga ni ŋwaaray no, m'ay daŋ alfagataray saajaw goy fo ra zama ay ma du ŋwaari kayna kaŋ ay ga ŋwa.› »