¹Og Samuels ord kom til hele Israel, og Israel drog ut for å stride mot filistrene; de leiret sig ved Eben-Eser, og filistrene leiret sig i Afek.

¹ Samuwila sanney binde koy Israyla kulu do. I go no, Israyla borey konda wongu Filistancey gaa ka ngey gata sinji Eben-Ezer haray. Filistancey mo na gata sinji Afek ra.

²Og filistrene stilte sig i fylking mot Israel, og striden bredte sig ut, og Israel blev slått av filistrene; og filistrene felte på slagmarken omkring fire tusen mann.

² Filistancey binde na daaga sinji Israyla se. Saaya kaŋ yanja sintin, Israyla borey na goobu haŋ Filistancey kambe ra. I wongu kunda ra binde i na boro zambar taaci cine wi batama ra.

³Og da folket kom til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren idag latt oss bli slått av filistrene? La oss hente Herrens pakts-ark til oss fra Silo, så den kan komme hit iblandt oss og frelse oss av våre fienders hånd.

³ Saaya kaŋ jama kaa gata ra, Israyla arkusey ne: «Ifo se no Rabbi n'iri kar ya-cine hunkuna Filistancey jine? Wa kaa iri ma koy ka Rabbi sappa sundurko sambu Silo ra, iri ma kand'a iri do, zama a ma furo iri game ra k'iri faaba iri ibarey kambe ra.»

⁴Så sendte folket bud til Silo, og de hentet derfra Herrens, hærskarenes Guds pakts-ark, hans som troner på kjerubene; og begge Elis sønner, Hofni og Pinehas, var med og fulgte Guds pakts-ark.

⁴ Jama binde donton ka koy Silo, ka Rabbi Kundeykoyo sappa sundurko kaŋ goono ga jisi ciiti malaykey* game ra din sambu. Eli ize hinka din mo, Hofni nda Fineyas go noodin Irikoy sappa sundurko banda.

⁵Med det samme Herrens pakts-ark kom til leiren, satte hele Israel i et stort fryderop, så jorden rystet.

⁵ Waato kaŋ cine Rabbi sappa sundurko to jama ra, Israyla borey kulu na kosongu bambata te gumo, kala tondey tu.

⁶Og da filistrene hørte lyden av fryderopet, sa de: Hvad er dette for et stort fryderop i hebreernes leir? Og de fikk vite at Herrens ark var kommet til leiren.

⁶ Waato kaŋ Filistancey maa kosongo jinde, i ne: «Ifo no kosongu beero wo kaŋ go Ibraniyancey marga ra binde?» I du ka bay kaŋ Rabbi sundurko kaa marga ra.

⁷Da blev filistrene redde; for de tenkte: Gud er kommet til leiren. Og de sa: Ve oss! Sådant har ikke hendt før.

⁷ Filistancey mo humburu, zama i ne: «Irikoy kaa marga ra.» I ne: «Kaari iri! zama i mana hayo wo dumi te baa ce fo.

⁸Ve oss! Hvem skal fri oss av disse veldige guders hånd? Dette er de guder som slo Egypten med alle slags plager i ørkenen.

⁸ Kaari iri! May no g'iri faaba irikoy hinkoyey wo kambe ra? Woone yaŋ no ga ti irikoyey kaŋ na Misirancey kulu kar da balaaw kulu dumi ganjo ra.

⁹Ta mot til eder og vær menn, I filistrer, forat I ikke skal komme til å træle for hebreerne, likesom de har trælet for eder! Vær menn og strid!

⁹ Ya araŋ Filistancey, wa te gaabi, wa te alboro-teera, zama araŋ ma si ciya Ibraniyancey tamyaŋ sanda mate kaŋ cine i ciya araŋ wane yaŋ. Wa te alboro goy, araŋ ma wongu te.»

¹⁰Da gikk filistrene til strid, og Israel blev slått, og de flyktet hver til sitt telt, og der blev et meget stort mannefall - det falt tretti tusen mann av Israels fotfolk.

¹⁰ Filistancey binde kande wongu. Israyla borey na goobu haŋ i kambe ra mo. Afo kulu zuru ka koy nga windo do. I n'i wi gumo, zama Israyla borey do haray ce-koyey zambar waranza no ka bu.

¹¹Og Guds ark blev tatt, og begge Elis sønner, Hofni og Pinehas, mistet livet.

¹¹ Filistancey na Irikoy sundurko mo di. Eli ize hinka, Hofni nda Fineyas mo, i n'i wi.

¹²Da løp en mann av Benjamin fra slagmarken og kom samme dag til Silo med sønderrevne klær og med jord på sitt hode.

¹² Kala wongu daaga ra Benyamin boro fo zuru ka kaa Silo zaaro din ra, da nga bankaaray toorante yaŋ, da kusa mo nga boŋo ra.

¹³Da han kom frem, da satt Eli på sin stol ved siden av veien og så bortefter, for hans hjerte var fullt av angst for Guds ark. Da nu mannen kom til byen med buskapet, da satte hele byen i et jammerskrik.

¹³ Waato kaŋ cine a kaa, a saba nda Eli goono ga goro nga nangora boŋ, fonda me gaa. A goono ga hangan, zama a bina goono ga jijiri Irikoy sundurko sabbay se. Saaya kaŋ bora furo kwaara ra, hal a na baaro dede mo, kala kwaara kulu na jinde sambu nda hẽeni.

¹⁴Eli hørte skriket og sa: Hvad er dette for en larm? Da skyndte mannen sig og kom og fortalte det til Eli.

¹⁴ Waato kaŋ Eli maa hẽeno kosongo, a ne: «Ifo ga ti kaatiyaŋ yooje beero wo sabaabu?» Kala bora kaa da cahãyaŋ ka ci Eli se.

¹⁵Eli var da åtte og nitti år gammel, og hans øine var stive - han kunde ikke se.

¹⁵ Saaya din mo Eli gonda jiiri wayga cindi ahakku, a moy mo go ga daabu-daabu hal a si hin ka di.

¹⁶Da nu mannen sa til Eli: Det er jeg som er kommet fra slagmarken, jeg flyktet fra slagmarken idag, så spurte han: Hvorledes er det gått, min sønn?

¹⁶ Bora mo ne Eli se: «Ay no ka fun wongu daaga do. Hunkuna wongo do no ay zuru ka fun.» Eli ne: «Ay izo, ifo no ka te?»

¹⁷Den som kom med buskapet, svarte: Israel er flyktet for filistrene, og det har vært et stort mannefall blandt folket; dine to sønner, Hofni og Pinehas, har og mistet livet, og Guds ark er tatt.

¹⁷ Baaru kandekwa tu ka ne: «Israyla zuru Filistancey jine, hasaraw bambata te mo jama ra. Ni ize hinka mo, Hofni nda Fineyas bu. Ibarey na Irikoy sundurko mo sambu.»

¹⁸Med det samme han nevnte Guds ark, falt Eli baklengs ned av stolen ved siden av porten, brakk nakkebenet og døde; for mannen var gammel og tung. Han hadde dømt Israel i firti år.

¹⁸ A ciya binde, waato kaŋ day a na Irikoy sundurko maa ce, kala Eli kaŋ banda-banda nga goray haro boŋ, kwaara me daabirjo do haray. A jinda ceeri, a bu mo, zama boro zeeno no, a ga tiŋ mo. Za jiiri waytaaci no a goono ga Israyla may.

¹⁹Hans sønnekone, Pinehas' hustru, var fruktsommelig og nær ved å føde, og da hun hørte buskapet om at Guds ark var tatt, og at hennes svigerfar og hennes mann var død, seg hun i kne og fødte; for veene kom brått over henne.

¹⁹ A anzura, Fineyas wande gonda gunde. A go mo, a maan hayyaŋ. A binde, waato kaŋ a maa i na Irikoy sundurko sambu, a maa nga anzura nda nga kurnyo buuyaŋo mo, noodin no a sombu ka hay, zama hay-zaŋay gurzuga kaa a gaa.

²⁰I hennes dødsstund sa de kvinner som stod hos henne: Vær ved godt mot; du har født en sønn! Men hun svarte ikke og aktet ikke derpå.

²⁰ Waato kaŋ a ga ba ka bu mo, kala wayborey kaŋ goono ga kay a do ne a se: «Ma si humburu, zama ni na ize alboro hay.» Amma a mana tu i se, a mana saal mo.

²¹Hun kalte gutten Ikabod* og sa: Bortveket er herligheten fra Israel - fordi Guds ark var tatt, og for hennes svigerfars og hennes manns skyld. / {* d.e. ingen herlighet.}

²¹ A na koociya maa daŋ Ikabod, a goono ga ne: «Darza fay da Israyla,» zama i na Irikoy sundurko sambu, da mo zama nga kurnyo nda nga anzura kaŋ yaŋ bu se.

²²Hun sa: Bortveket er herligheten fra Israel; for Guds ark er tatt.

²² A ne: «Darza fay da Israyla zama i na Irikoy sundurko sambu.»