1Da Samuel blev gammel, satte han sine sønner til dommere over Israel.
1 Waato kaŋ Samuwila zeen binde, a na nga izey daŋ i ma ciya ciitikoyaŋ Israyla boŋ.
2Hans førstefødte sønn hette Joel og hans annen sønn Abia; de dømte i Be'erseba.
2 A hay-jina maa Yowel, ihinkanta maa Abiya. I goono ga ciitikoy goy te Beyer-Seba ra.
3Men hans sønner vandret ikke på hans veier, men søkte bare egen vinning og tok imot gaver og bøide retten.
3 Day a izey man'a fonda gana, amma i siiri nooru ceeciyaŋ do haray. I goono ga me-daabu ta, i goono ga ciiti siirandi.
4Da samlet alle Israels eldste sig og kom til Samuel i Rama.
4 Gaa no Israyla arkusey kulu na care margu ka kaa Samuwila do Rama.
5Og de sa til ham: Nu er du blitt gammel, og dine sønner vandrer ikke på dine veier; så sett nu en konge over oss til å dømme oss, som alle folkene har!
5 I ne a se: «A go sohõ ni jin ka zeen. Ni izey mo siino ga ni fonda gana. A binde sohõ ni ma bonkooni daŋ iri se kaŋ g'iri candi, sanda mate kaŋ cine dumi cindey kulu gonda.»
6Men det ord gjorde Samuel ondt, da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss! Og Samuel bad til Herren.
6 Amma woodin mana kaan Samuwila se kaŋ i ne: «M'iri no bonkooni kaŋ g'iri candi.» Samuwila binde na adduwa te Rabbi gaa.
7Da sa Herren til Samuel: Lyd folket i alt hvad de sier til dig! For det er ikke dig de har forkastet, men det er mig de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem.
7 Rabbi ne Samuwila se: «Kala ni ma hangan jama sanno se hay kulu kaŋ i ne ni se, zama manti nin no i wangu bo; ay no i wangu ya ciya bonkooni ngey boŋ.
8Som de alltid har gjort fra den dag jeg førte dem op fra Egypten, til den dag idag, idet de forlot mig og tjente andre guder, således gjør de nu også mot dig.
8 Muraadu kulu kaŋ i te boŋ za han kaŋ hane ay n'i kaa Misira laabu ka kaa sohõ, ay furuyaŋ kaŋ i te, i goono ga may de-koy* waani fooyaŋ se. Yaadin no i te ni mo se.
9Men lyd nu deres ord! Du må bare alvorlig vidne for dem og foreholde dem hvorledes han vil bære sig at den konge som kommer til å råde over dem.
9 Sohõ binde, kala ni ma hangan i sanney se. Kulu nda yaadin ni ga daahirandi i se da seedayaŋ kaŋ ga dungandi. Ma cabe i se bonkooni kaŋ dumi ga ba k'i may.»
10Så sa Samuel alle Herrens ord til folket som krevde en konge av ham.
10 Samuwila mo na Rabbi sanney kulu ci jama kaŋ yaŋ na bonkooni ceeci nga gaa din se.
11Han sa: Således vil han bære sig at den konge som kommer til å råde over eder: Eders sønner vil han ta og sette dem til å stelle med sin vogn og sine hester, og de skal løpe foran hans vogn,
11 A ne: «Bonkoono kaŋ ga koytaray ŋwa araŋ boŋ din, a dumi neeya: a g'araŋ ize alborey ta k'i daŋ nga boŋ nafa ra nga torkey se, i ma ciya a kaarukoy, i ga zuru mo a torkey jine.
12Og han vil sette dem til høvdinger over tusen og høvdinger over femti og til å pløie hans akrer og høste hans avling og til å gjøre hans krigsredskaper og hans kjøretøi.
12 A g'i daŋ i ma ciya nga se jine boroyaŋ, zambar-zambar da waygu-waygu wane yaŋ. A ga afooyaŋ daŋ i m'a farey far, i m'a albarka mo wi, i m'a wongu jinayyaŋ d'a torkey wane yaŋ mo te.
13Eders døtre vil han ta og sette til å lage salver og til å koke og bake for ham.
13 A g'araŋ ize wayey mo sambu i ma ciya waddi teekoyaŋ a se, i ma ciya ŋwaari hinakoyaŋ da haagu-haagu teekoyaŋ.
14Eders beste jorder og vingårder og oljehaver vil han ta og gi sine tjenere.
14 A g'araŋ kaley ta, reyzin* wane da zeytun* ji wane, hala ngey kaŋ bisa i kulu boori yaŋ, a m'i no nga tamey se.
15Og av eders akrer og eders vingårder vil han ta tiende og gi sine hoffmenn og sine tjenere.
15 A g'araŋ dum'izey zakka ta, d'araŋ reyzin kaley wane, ka no nga windi mantawey da nga tamey se.
16Eders træler og eders trælkvinner og eders beste unge menn og eders asener vil han ta og bruke til sitt arbeid.
16 A g'araŋ bannyey d'araŋ koŋŋey sambu, d'araŋ arwasey ra ngey kaŋ yaŋ ga sogo nd'i kulu, d'araŋ farkayey, a m'i daŋ nga goy ra.
17Av eders småfe vil han ta tiende, og I selv skal være hans træler.
17 A g'araŋ almaney zakka ta mo. Araŋ mo ga ciya a bannyayaŋ.
18Da skal I en dag rope til Herren for den konges skyld som I har kåret eder; men den dag skal Herren ikke svare eder.
18 Han din hane binde araŋ ga hẽ araŋ bonkoono kaŋ araŋ suuban din sabbay se. Amma Rabbi si tu araŋ se han din hane.»
19Men folket vilde ikke høre på Samuel, de sa: Nei, vi vil ha en konge over oss.
19 Amma jama wangu ka yadda ngey ma Samuwila sanney hangan. I ne «Abada, kala day iri ma du bonkooni kaŋ g'iri may.
20Vi vil være som alle de andre folk; vår konge skal dømme oss, og han skal dra ut foran oss og føre våre kriger.
20 Zama iri ma ciya sanda dumi cindey kulu cine, iri bonkoono ma ciiti dumbu iri se, a ma bisa iri jine, a m'iri candi tangamey ra mo.»
21Da Samuel hadde hørt alle folkets ord, bar han dem frem for Herren.
21 Samuwila mo maa jama sanney kulu, a n'i ci Rabbi hangey ra.
22Og Herren sa til Samuel: Lyd deres ord og sett en konge over dem! Så sa Samuel til Israels menn: Gå hjem hver til sin by!
22 Kala Rabbi ne Samuwila se: «Ma hangan i sanney se, ma bonkooni daŋ i se.» Kala Samuwila ne Israyla jama se: «Wa koy araŋ koyyaŋ, boro kulu ma koy nga kwaara.»