¹Akas var tyve år gammel da han blev konge, og regjerte seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke hvad rett var i Herrens øine, som hans far David,

¹ Ahaz gonda jiiri waranka waato kaŋ a sintin ka may. A may jiiri way cindi iddu Urusalima ra. A mana haŋ kaŋ ga saba te Rabbi diyaŋ gaa, sanda mate kaŋ a kaayo Dawda te cine.

²men vandret på Israels kongers veier og gjorde endog støpte billeder for Ba'alene.

² Amma a dira Israyla bonkooney muraadey ra. A na sooguyaŋ himandiyaŋ te mo Baaley se.

³Han brente røkelse i Hinnoms sønns dal og lot sine sønner gå igjennem ilden efter de vederstyggelige skikker hos de folk som Herren hadde drevet bort for Israels barn,

³ A na dugu ton mo Hinnom izo gooro ra. A na nga izey ton mo danji ra, dumi cindey fanta hari goyey boŋ, dumey kaŋ Rabbi gaaray Israyla izey jine.

⁴og han ofret og brente røkelse på haugene og bakkene og under hvert grønt tre.

⁴ A ga sargayyaŋ dumbu ka dugu ton tudey boŋ sududuyaŋ nangey boŋ, da tudey boŋ, da tuuri kobto koyey kulu cire mo.

⁵Så gav Herren hans Gud ham i syrerkongens hånd, og de slo ham og førte mange av hans folk bort som fanger til Damaskus. Han blev også gitt i Israels konges hånd, som vant en stor seier over ham.

⁵ Woodin sabbay se no Rabbi a Irikoyo n'a daŋ Suriya bonkoono kambe ra. I n'a kar, i n'a borey ku ka kond'ey tamtaray, ngey marga boobo. I kond'ey Damaskos. Rabbi n'a daŋ koyne Israyla bonkoono kambe ra, nga mo n'a kar da karyaŋ bambata.

⁶Pekah, Remaljas sønn, drepte på en dag hundre og tyve tusen mann i Juda, alle sammen djerve menn, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.

⁶ Zama Peka Remaliya izo na boro zambar zangu nda waranka wi Yahuda ra zaari folloŋ, i kulu mo soojeyaŋ no, zama i na Rabbi ngey kaayey Irikoyo furu.

⁷Og Sikri, en stor stridsmann fra Efra'im, drepte kongesønnen Ma'aseja og slottshøvdingen Asrikam og Elkana, som var den næste efter kongen.

⁷ Zikri mo, yaarukom, Ifraymu boro no, a na bonkoono izo Maaseya wi, da Azrikam kaŋ ga bonkoono windo dabari, da yarima Elkana.

⁸Israels barn førte bort med sig to hundre tusen fanger fra sine brødre - deres hustruer, sønner og døtre; de tok også meget hærfang blandt dem og førte det til Samaria.

⁸ Kala Israyla izey na boro zambar zangu hinka di ngey nya-izey ra, wayborey da ize arey da ize wayey ka kond'ey tamtaray. I na wongu arzaka boobo ku i do ka kond'a Samariya.

⁹Der var det en Herrens profet som hette Oded; han gikk ut imot hæren da den kom til Samaria, og sa til dem: Hør, Herren, eders fedres Gud, har i sin harme over Juda gitt dem i eders hånd, men I har hugget ned iblandt dem med slik vrede at det er nådd like til himmelen.

⁹ Amma Rabbi annabi fo go noodin kaŋ a maa ga ti Oded. A fatta zama nga ma kubay da wongu marga kaŋ kaa Samariya. A ne i se: «Wa guna, Rabbi, araŋ kaayey Irikoyo, zama a futu Yahuda se, a sabbay se no a n'i daŋ araŋ kambey ra. Araŋ mo n'i wi da futay kaŋ koy ka to hala beene.

¹⁰Og nu tenker I på å tvinge Judas og Jerusalems barn til å være træler og trælkvinner for eder; har I ikke selv skyld nok på eder for Herren eders Gud?

¹⁰ Sohõ mo araŋ na anniya haw araŋ ma Yahuda da Urusalima izey kulu naan ganda i ma ciya tamyaŋ araŋ se, alboro nda wayboro. Wala araŋ bumbey wo, araŋ sinda araŋ taaley Rabbi araŋ Irikoyo do no?

¹¹Så hør nu på mig og send fangene tilbake som I har bortført fra eders brødre! For Herrens brennende vrede er over eder.

¹¹ Araŋ binde, wa maa ay se. Borey kaŋ yaŋ araŋ di araŋ nya-izey ra, w'i taŋ, zama Rabbi futay korna goono ga dake araŋ boŋ.»

¹²Da var det nogen menn blandt overhodene for Efra'ims barn som trådte frem for dem som kom fra krigen - det var Asarja, Johanans sønn, Berekja, Mesillemots sønn, og Hiskias, Sallums sønn, og Amasa, Hadlais sønn -

¹² Waato din gaa Ifraymu ra boro beeri fooyaŋ, danga ngey: Azariya Yohanan izo, da Bereciya Mesillemot izo, da Yehiziciya Sallum izo, da Amasa Hadlay izo, i kakaw da borey kaŋ yaŋ fun wongo do.

¹³og de sa til dem: I skal ikke føre fangene her inn; I tenker vel på å øke våre synder og vår brøde og således riktig føre skyld over oss for Herren; men vår skyld er alt stor nok, og der er brennende vrede over Israel.

¹³ I ne: «Araŋ si furo nda tamey din neewo, zama araŋ gonda miila araŋ ma hari te kaŋ ga alhakku candi ka dake iri boŋ Rabbi jine i m'iri taaley d'iri zunubey tonton da baayaŋ. Zama baa sohõ iri alhakko ga beeri, futay korno mo go no Israyla boŋ.»

¹⁴Da gav krigsfolket fra sig fangene og hærfanget for høvdingenes og hele folkemengdens øine.

¹⁴ Soojey binde na tamey da wongu arzaka kulu naŋ mayraykoyey da jama kulu kambe ra.

¹⁵Og de menn som nettop er nevnt, kom og tok fangene og klædde alle som var nakne iblandt dem, med klær som de tok av hærfanget; de gav dem både klær og sko, både mat og drikke, og salvet dem, og alle de skrøpelige iblandt dem satte de op på asener og førte dem til Jeriko, Palmestaden, til deres brødre; så vendte de selv hjem igjen til Samaria.

¹⁵ Borey binde kaŋ yaŋ i n'i maa ce din tun ka tamey din sambu, da wongu arzaka. I n'i ra banjikomey kulu bankaaray, k'i haawi daabu, i na taamuyaŋ daŋ i cey gaa mo. I n'i no ŋwa da haŋ, i n'i tuusu da ji, i n'i ra gazantey kulu dake farkayyaŋ boŋ mo. I kand'ey Yeriko, gallo kaŋ se i ga ne Teenay Nya kwaara, ka koy i nya-izey do. Waato din gaa no i ye Samariya.

¹⁶På denne tid sendte kong Akas bud til kongene i Assyria og bad dem om hjelp.

¹⁶ Alwaati woodin ra no bonkoono Ahaz donton Assiriya bonkoono gaa ka gaakasinay ceeci.

¹⁷For også edomittene kom og slo Juda og førte bort fanger,

¹⁷ Zama Edomancey ye ka kaa ka Yahuda kar, i na tamyaŋ ku ka kond'ey.

¹⁸og filistrene falt inn i byene i Juda, både i lavlandet og i sydlandet, og inntok Bet-Semes og Ajalon og Gederot, likeledes Soko med tilhørende småbyer og Timna med tilhørende småbyer og Gimso med tilhørende småbyer og bosatte sig der.

¹⁸ Filistancey mo kande wurrandiyaŋ Safela galley ra, da Negeb Yahuda wano ra. I na Bayt-Semes ŋwa, da Ayyalon da Gederot, da Soko da nga kawyey, da Timna da nga kawyey a banda, da Jimzo mo da nga kawyey. I goro nango ra.

¹⁹For Herren vilde ydmyke Juda for Israels konge Akas' skyld, fordi han hadde forført Juda til tuktløshet og båret sig så troløst at mot Herren.

¹⁹ Zama Rabbi na Yahuda kaynandi Israyla bonkoono Ahaz sabbay se, zama a na borey daŋ i ma goy yaamo yaŋ te Yahuda ra, a na Rabbi amaana ŋwa mo gumo.

²⁰Så kom kongen i Assyria Tilgat-Pilneser mot ham og fór fiendtlig frem mot ham istedenfor å støtte ham.

²⁰ Assiriya bonkoono Tiglat-Pileser kaa ka gaaba d'a. A n'a taabandi mo, a mana gaabandiyaŋ fo kulu te a se.

²¹For enda Akas plyndret Herrens hus og kongens hus og høvdingene og gav det til Assyrias konge, så hjalp det ham ikke.

²¹ Baa kaŋ Ahaz na arzaka boobo kaa Rabbi windo da bonkoono windo, da mayraykoyey windey ra ka no Assiriya bonkoono se, kulu nda yaadin woodin man'a gaakasinay.

²²Og på den tid han var stedt i nød, bar han sig ennu mere troløst at mot Herren - han, kong Akas;

²² A kankamo alwaato ra mo a ye ka amaana ŋwaari te Rabbi se ka tonton, nga din, Bonkoono Ahaz.

²³han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og sa: Siden syrerkongenes guder har hjulpet dem, så vil jeg ofre til dem, forat de skal hjelpe mig. Men de blev til fall for ham og for hele Israel.

²³ Zama a na sargay te Damaskos toorey se kaŋ yaŋ n'a kar. A ne: «Za kaŋ Suriya toorey g'i gaa, woodin se no ay mo ga sargay no i se, zama i m'ay mo gaa.» Amma i ciya a se halaciyaŋ sabaabu, nga nda Israyla kulu.

²⁴Akas samlet også karene i Guds hus og brøt gullet av dem og stengte dørene til Herrens hus og gjorde sig alter ved hvert hjørne i Jerusalem.

²⁴ Ahaz binde na Rabbi Irikoy windo jinayyaŋ margu-margu, a na Irikoy windo jinayey dumbu-dumbu, a na Rabbi windo meyey daabu. A na sargay feema te nga boŋ se Urusalima lokotey kulu ra.

²⁵Og i hver eneste by i Juda gjorde han hauger til å brenne røkelse på for fremmede guder og vakte således harme hos Herren, sine fedres Gud.

²⁵ Yahuda kulu ra mo a na fandey boŋ sududuyaŋ nanguyaŋ te zama nga ma dugu ton de-koy fooyaŋ se ka Rabbi ngey kaayey Irikoyo yanje ceeci.

²⁶Hvad som ellers er å fortelle om ham og om alt det han tok sig fore, både i sine første og i sine senere dager, det er opskrevet i boken om Judas og Israels konger.

²⁶ A goy cindey d'a muraadey kulu mo, za sintina wano ka koy kokor banda wano, ngey neeya, i n'i hantum Yahuda nda Israyla bonkooney tira ra.

²⁷Og Akas la sig til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i staden - i Jerusalem, men de vilde ikke legge ham i Israels kongers graver. Og hans sønn Esekias blev konge i hans sted.

²⁷ Ahaz kani nga kaayey banda, i n'a fiji mo noodin birno ra, sanda Urusalima nooya, zama i mana kand'a Israyla bonkooney saarayey ra. A izo Hezeciya mo te bonkooni a nango ra.