¹Så sendte Esekias bud omkring til hele Israel og Juda og skrev også brev til Efra'im og Manasse at de skulde komme til Herrens hus i Jerusalem og holde påske for Herren, Israels Gud.

¹ Kala Hezeciya donton Israyla nda Yahuda kulu gaa. A na tirayaŋ hantum mo ka samba Ifraymu nda Manasse kulu se, ka ne i ma kaa Rabbi windo kaŋ go Urusalima do, zama i ma Paska* bato te Rabbi, Israyla Irikoyo se.

²Og kongen og hans høvdinger og hele menigheten i Jerusalem holdt råd om å holde påske i den annen måned;

² Zama bonkoono na saaware te no, nga nda nga mayraykoyey da jama kulu kaŋ go Urusalima ra, i ma Paska bato haggoy handu hinkanta ra.

³for de kunde ikke holde den med det samme*, fordi det ennu ikke var prester nok som hadde helliget sig, og folket ikke var samlet i Jerusalem. / {* d.e. i den første måned.}

³ Zama i mana du k'a haggoy alwaati kaŋ ga hagu ra, zama alfagey kaŋ na ngey boŋ hanandi mana wasa. Borey mo mana margu Urusalima ra jina.

⁴Det syntes kongen og hele menigheten var rett.

⁴ Haya din binde boori bonkoono da jama kulu diyaŋ gaa.

⁵De vedtok derfor å la utrope i hele Israel, fra Be'erseba like til Dan, at folk skulde komme og holde påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem; for de hadde ikke holdt den i samlet mengde, således som foreskrevet er.

⁵ I binde na hin sanni te ka ne i ma fe Israyla ra nangu kulu, za Beyer-Seba gaa kal a ma koy Dan gaa, i ma kaa ka Paska haggoy Rabbi, Israyla Irikoyo se Urusalima ra. Zama i mana bato haggoy da jama beeri sanda mate kaŋ cine a go hantumante.

⁶Så tok da ilbudene avsted med brevene fra kongen og hans høvdinger og drog omkring i hele Israel og Juda, således som kongen hadde befalt, og sa: I Israels barn! Vend om til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så han kan vende sig til den levning av eder som har sloppet unda assyrerkongenes hånd;

⁶ Kala diyayaŋ fun bonkoono da nga mayraykoyey do ka konda tirey Israyla da Yahuda kulu ra, bonkoono lordo boŋ. I ne: «Ya araŋ Israyla izey, wa bare ka ye ka kaa Rabbi, Ibrahim da Isaka da Israyla Irikoyo do, zama a ma ye ka kaa araŋ kaŋ cindi yaŋ do, kaŋ yaŋ du ka yana Assiriya bonkooney kambe ra.

⁷vær ikke som eders fedre og eders brødre, som bar sig troløst at mot Herren, sine fedres Gud, så han overgav dem til ødeleggelse, således som I selv ser.

⁷ Wa si ciya sanda araŋ kaayey cine yaŋ, wala araŋ nya-izey, kaŋ yaŋ na amaana ŋwaari te Rabbi, i kaayey Irikoyo se. Nga mo n'i nooyandi i ma ciya humburandiyaŋ hari, sanda mate kaŋ cine araŋ go ga di.

⁸Vær nu ikke hårdnakkede som eders fedre! Gi Herren hånden og kom til hans helligdom, som han har helliget for alle tider, og tjen Herren eders Gud, så hans brennende vrede må vende sig bort fra eder.

⁸ Sohõ binde, araŋ ma si te hanga sanday, sanda mate kaŋ cine araŋ kaayey te, amma wa araŋ boŋ salle Rabbi se. Wa furo a wane nangu hananta ra, kaŋ a hanandi hal abada din. Araŋ ma may Rabbi araŋ Irikoyo se, zama a futay korna ma bare ka fun araŋ gaa.

⁹For når I vender om til Herren, da skal eders brødre og eders sønner finne barmhjertighet hos dem som holder dem fangne, og komme tilbake til dette land; for Herren eders Gud er nådig og barmhjertig; han vil ikke vende sitt åsyn bort fra eder, dersom I vender om til ham.

⁹ Zama d'araŋ bare ka ye ka kaa Rabbi do, kulu araŋ nya-izey d'araŋ izey ga du bakaraw borey kaŋ kond'ey ka daŋ tamtaray yaŋ do. I ga ye ka kaa mo laabo wo ra. Zama Rabbi araŋ Irikoyo ya gomnikoy no kaŋ gonda bakaraw. A si banda bare araŋ gaa mo, hala day araŋ ye ka kaa a do.»

¹⁰Ilbudene drog omkring fra by til by i Efra'ims og Manasses land og like til Sebulon; men folk bare lo av dem og spottet dem.

¹⁰ Kala diyey koy ka galley gana Ifraymu da Manasse kulu ra, ka koy hala Zabluna ra, amma i dond'ey k'i hahaara, hala i na sanno ciya foori hari.

¹¹Det var bare nogen få i Aser og Manasse og Sebulon som ydmyket sig og kom til Jerusalem.

¹¹ Amma Aser da Manasse da Zabluna ra boro fooyaŋ na ngey boŋ kaynandi ka kaa Urusalima.

¹²Også i Juda rådet Guds hånd, så han gav dem et samdrektig sinn til å gjøre det som kongen og høvdingene hadde befalt efter Herrens ord.

¹² Rabbi kamba goy Yahuda ra mo k'i no bine folloŋ, i ma bonkoono nda nga mayraykoyey lordo kaŋ i te Rabbi sanno do din gana.

¹³Således samlet det sig en mengde folk i Jerusalem for å holde de usyrede brøds høitid i den annen måned - det blev en meget stor forsamling.

¹³ Boro boobo mo no ka margu Urusalima ra zama ngey ma buuru kaŋ sinda dalbu bato* haggoy handu hinkanta ra, jama bambata no nda cimi.

¹⁴Først fikk de bort de alter som fantes i Jerusalem; også alle røkelsekarene tok de bort og kastet dem i Kidron-bekken.

¹⁴ I binde tun ka sargay feemey kaŋ go Urusalima ra yaŋ ku. Dugu tonyaŋ feemey kulu mo, i n'i ku k'i gusam Kidron gooro ra.

¹⁵Så slaktet de påskelammet på den fjortende dag i den annen måned, og prestene og levittene blev skamfulle og helliget sig og førte frem brennoffere til Herrens hus;

¹⁵ Waato din gaa no i na Paska feej'izey wi handu hinkanta jirbi way cindi taaca hane. Lawi borey da alfagey mo, haawi n'i di. I na ngey boŋ hanandi ka kande sargayey kaŋ i ga ton Rabbi windo ra.

¹⁶de stilte sig på sin plass, som det var dem foreskrevet, efter den Guds mann Moses' lov; og prestene sprengte blodet, som levittene rakte dem.

¹⁶ I kay mo ngey nangey ra ngey sasara ra, Irikoy bora Musa asariya boŋ. Alfagey na kurey kaŋ i ta Lawi borey kambe ra say-say.

¹⁷For det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget sig, og derfor utførte levittene slaktningen av påskelammene for alle dem som ikke var rene, så de kunde hellige dem for Herren.

¹⁷ Zama boro boobo go jama ra kaŋ yaŋ mana ngey boŋ hanandi. Woodin sabbay se no Lawi borey, ngey no ka bara nda Paska feej'ize wiyaŋo goyo borey kaŋ yaŋ sinda hananyaŋ kulu se, i m'i hanandi Rabbi se.

¹⁸For en mengde av folket, mange fra Efra'im og Manasse, Issakar og Sebulon, hadde ikke renset sig, men åt påskelammet uten å iaktta det som var foreskrevet; men Esekias bad for dem og sa: Herren, som er god, vil tilgi

¹⁸ Zama boro jama, sanda Ifraymu nda Manasse da Isakar da Zabluna ra, i boobo mana ngey boŋ hanandi. Kulu nda yaadin i na Paska ŋwa, day manti sanda mate kaŋ cine i hantum din boŋ. Zama Hezeciya na adduwa te i se ka ne: «Rabbi gomnikoy ma yaafa

¹⁹hver den som har vendt sig av alt sitt hjerte til å søke Gud Herren, sine fedres Gud, om han enn ikke er ren således som helligdommen krever det*! / {* d.e. om han enn ikke er ren efter loven.}

¹⁹ boro kulu se kaŋ na anniya haw nga ma Irikoy ceeci, Rabbi a kaayey Irikoyo, baa day kaŋ a mana hanan nangu hananta wano boŋ.»

²⁰Og Herren bønnhørte Esekias og helbredet* folket. / {* SLM 41, 5. JES 6, 10.}

²⁰ Rabbi maa Hezeciya adduwa kaŋ a te mo, ka jama no baani.

²¹Således holdt de av Israels barn som var til stede i Jerusalem, de usyrede brøds høitid i syv dager med stor glede; og prestene og levittene lovet Herren dag for dag med instrumenter som priste Herrens makt.

²¹ Israyla izey binde kaŋ yaŋ go Urusalima ra te jirbi iyye i goono ga buuru kaŋ sinda dalbu bato haggoy da farhã gumo. Lawi borey da alfagey mo goono ga Rabbi sifa zaari ka koy zaari. Baytu jinayey kaŋ yaŋ gonda jinde beeri, i goono ga baytu Rabbi se d'ey.

²²Og Esekias talte vennlig til alle de levitter som hadde vist sig særlig dyktige i Herrens tjeneste; og de åt høitidsofferet i syv dager og ofret takkoffere og lovet Herren, sine fedres Gud.

²² Hezeciya binde na Lawi borey kaŋ yaŋ ga goni Rabbi goyo gaa biney gaabandi. Jirbi iyya din kulu i go bato ra, i goono ga saabuyaŋ sargayey no, i goono ga saabu Rabbi ngey kaayey Irikoyo se.

²³Og hele menigheten kom overens om å holde høitid ennu syv dager; og så holdt de høitid med glede i syv dager til.

²³ Jama kulu binde na anniya sambu ngey ma ye ka jirbi iyye fo haggoy koyne. I na jirbi iyya din mo toonandi nda farhã.

²⁴For Esekias, Judas konge, gav menigheten tusen okser og syv tusen stykker småfe, og høvdingene gav menigheten tusen okser og ti tusen stykker småfe; og mange prester helliget sig.

²⁴ Zama Yahuda bonkoono Hezeciya na jama no yeeji zambar fo da feeji zambar iyye sargayey se. Mayraykoyey mo na jama no yeeji zambar fo da feeji zambar way. Alfaga boobo mo na ngey boŋ hanandi.

²⁵Og hele Judas menighet gledet sig, og prestene og levittene og alle de som var kommet sammen fra Israel, og de fremmede som var kommet fra Israels land eller bodde i Juda.

²⁵ Yahuda jama kulu da alfagey da Lawi borey care banda, da jama kulu kaŋ yaŋ kaa ka fun Israyla ra, da yawey kaŋ kaa ka fun Israyla laabo ra, da borey kaŋ yaŋ goono ga ngey goray te Yahuda ra, i soobay ka farhã.

²⁶Det var stor glede i Jerusalem; for siden Israels konge Salomos, Davids sønns dager hadde det ikke hendt noget sådant i Jerusalem.

²⁶ I binde farhã gumo Urusalima ra, zama za Israyla bonkoono Dawda izo Suleymanu zamana ra i mana woodin dumi te Urusalima ra.

²⁷Og de levittiske prester stod op og velsignet folket, og deres røst blev hørt, og deres bønn nådde til himmelen, hans hellige bolig.

²⁷ Waato din gaa alfagey da Lawi borey tun ka albarka gaara jama se. Rabbi maa i jindey mo. I adduwey mo ziji ka to Irikoy nangoray hananta do, kaŋ go beena ra.