¹Da dronningen av Saba hørte Salomos ry, kom hun til Jerusalem med et stort følge og med kameler som bar krydderier og gull i mengde og dyre stener; hun vilde sette Salomo på prøve med gåter. Og da hun var kommet til ham, talte hun med ham om alt som lå henne på hjerte.

¹ Waato kaŋ cine Seba wayboro bonkoono maa Suleymanu maa beera, a kaa Urusalima zama nga ma Suleymanu si da hãayaŋ kaŋ ga sandi. A kande dumko boobo, da yoyaŋ kaŋ go ga maafe jinayyaŋ jare, da wura boobo, da hiiri caadante yaŋ. Waato kaŋ a kaa Suleymanu do, a na hay kulu kaŋ go nga bina ra kaa taray a se.

²Men Salomo tydet alle hennes gåter; det var ikke et ord av det hun sa, som var dulgt for Salomo, så han ikke kunde tyde det.

² Suleymanu tu a se a hãayaŋey kulu boŋ. Hay kulu mana tugu Suleymanu se kaŋ a si hin ka ci wayboro bonkoono se.

³Da dronningen av Saba så Salomos visdom og så det hus han hadde bygget,

³ A binde, waato kaŋ Seba wayboro bonkoono di Suleymanu bayra, da windo kaŋ a cina,

⁴og rettene på hans bord, og hvorledes hans tjenere satt ved bordet, og bordsvennene stod omkring, og hvorledes de var klædd, og hans munnskjenker og deres drakt og den trapp han gikk op på til Herrens hus, var hun rent ute av sig selv av forundring.

⁴ d'a taablo boŋ ŋwaaro, d'a faadancey gora, d'a tamey bayra, d'i bankaarayey, da borey kaŋ yaŋ g'a no haŋyaŋ hari, da ngey mo bankaarayey, da fonda kaŋ a ga ziji ka koy Rabbi windo do -- wayboro wo gaa yay.

⁵Og hun sa til kongen: Så var det da sant det jeg hørte hjemme i mitt land om dig og din visdom.

⁵ Kal a ne bonkoono se: «Baaro kaŋ ay maa za ay laabo ra din, cimi no, ni sanney da ni bayra wane.

⁶Jeg trodde ikke det de fortalte, før jeg kom og fikk se det med egne øine; men nu ser jeg at de ikke har fortalt mig halvdelen om din store visdom; du overgår det rykte jeg har hørt.

⁶ Amma kulu nda yaadin ay mana i sanney cimandi, kala waato kaŋ ay kaa, ay di nin d'ay mo. A go mo, ni bayra jara beera, i man'a ci ay se. Ni gaabu ka bisa baaro kaŋ ay maa din.

⁷Lykkelige er dine menn og lykkelige disse dine tjenere som alltid står for ditt åsyn og hører din visdom.

⁷ Bine-kaani-koy yaŋ no ni borey, bine-kaani-koy yaŋ mo no ni tamey wo kaŋ yaŋ go ga kay ni jine han kulu, i go ga maa ni bayra.

⁸Lovet være Herren din Gud, som hadde velbehag i dig, så han satte dig på sin trone som konge for Herren din Gud! Fordi din Gud elsker Israel og vil holde det oppe til evig tid, satte han dig til konge over dem for å håndheve rett og rettferdighet.

⁸ Wa Rabbi ni Irikoyo sifa, nga kaŋ maa ni kaani hal a na ni sinji nga karga boŋ, ni ma ciya bonkooni Rabbi ni Irikoyo sabbay se. Za kaŋ ni Irikoyo ga ba Israyla, kaŋ a g'i sinji hal abada, woodin se no a na ni ciya i se bonkooni, ni ma cimi ciiti nda adilitaray goy te.»

⁹Så gav hun kongen hundre og tyve talenter gull og krydderier i stor mengde og dyre stener; aldri har det vært slik mengde krydderier i landet som det dronningen av Saba gav kong Salomo.

⁹ Wayboro bonkoono mo na koyo no wura ton gu nda jare cine, da maafe jinay yulwante gumo, da tondi caadante yaŋ. Maafe jinayey kaŋ Seba wayboro bonkoono na bonkoono Suleymanu no, i cine si no.

¹⁰Men også Hirams folk og Salomos folk som hentet gull fra Ofir, hadde ført sandeltre og dyre stener med derfra.

¹⁰ Hiram tamey banda mo Suleymanu tamey kaŋ kande wura ka fun Ofir, i kande almug bunduyaŋ da tondi caadante yaŋ mo.

¹¹Av sandeltreet lot kongen gjøre trapper til Herrens hus og til kongens hus og citarer og harper for sangerne; maken til det var aldri før blitt sett i Juda land.

¹¹ Almug bundey din, bonkoono na fu kaarimi hari yaŋ te d'a Rabbi fuwo se da bonkoono windo mo se. A na moolo beeri da moolo kayna yaŋ mo te doonkoy se, kaŋ i mana di i dumiyaŋ baa ce fo Yahuda laabo ra.

¹²Og kong Salomo gav dronningen av Saba alt det hun hadde lyst til og bad om, foruten det han gav til gjengjeld for det hun hadde hatt med til kongen. Så tok hun avsted og drog hjem til sitt land med sine tjenere.

¹² Bonkoono Suleymanu mo na Seba wayboro bonkoono no hay kulu kaŋ dumi a ga ba, haŋ kaŋ a ŋwaaray me, kaŋ bisa haŋ kaŋ a kande bonkoono se deedandiyaŋ. A binde bare ka ye ka koy nga kwaara, nga nda nga tamey.

¹³Vekten av det gull som i ett år kom inn til Salomo, var seks hundre og seks og seksti talenter,

¹³ Wura kaŋ ga kaa Suleymanu do jiiri folloŋ ra, a neesiyaŋ tiŋay ton waranza cine no,

¹⁴foruten det som kom inn fra kjøbmennene og kremmerne; også alle kongene i Arabia og stattholderne i landet avgav gull og sølv til Salomo.

¹⁴ kaŋ baa si wo kaŋ fatawc'izey da dillaŋey ga kande. Laarabey bonkooney kulu da laabu maykoy mo soobay ka kande wura nda nzarfu Suleymanu do.

¹⁵Og kong Salomo lot gjøre to hundre store skjold av uthamret gull - det gikk seks hundre sekel uthamret gull med til hvert skjold -

¹⁵ Bonkoono Suleymanu binde na koray beeri zangu hinka te da wura danante. Wura danante kilo iyye cine go koray fo kulu ra.

¹⁶Og tre hundre små skjold av uthamret gull - til hvert av disse skjold gikk det med tre hundre sekel gull - og kongen satte dem i Libanon-skoghuset.

¹⁶ A te mo koray zangu hinza nda wura danante. Koray fo kulu mo, wura kilo hinza nda jare go a ra. Bonkoono n'i daŋ mo Liban tuuri zugay faada ra.

¹⁷Kongen lot også gjøre en stor elfenbenstrone og klædde den med rent gull.

¹⁷ Bonkoono na cebeeri hinje karga bambata fo mo te k'a daabu nda wura hanno.

¹⁸Tronen hadde seks trin og en fotskammel av gull, som var fastgjort til tronen; på begge sider av setet var det armer, og tett ved armene stod det to løver;

¹⁸ Kaarimi hari iddu no ka bara hal i ga to karga do, da wura wane ce dake yaŋ, kaŋ ga margu nda karga, da kambeyaŋ kuray kulu nangora gaa. Muusu beeri hinka mo goono ga kay kambey din gaa.

¹⁹og på begge sider av de seks trin stod det tolv løver. Noget sådant har aldri vært gjort i noget annet kongerike.

¹⁹ Kaarimi hari iddo din boŋ mo gonda muusu beeri way cindi hinka, i goono ga kay kambu hinka kulu gaa. I mana karga din cine te mo mayray kulu ra.

²⁰Alle kong Salomos drikkekar var av gull, og alle karene i Libanonskoghuset var av fint gull; sølv blev ikke regnet for noget i Salomos dager.

²⁰ Bonkoono Suleymanu hangaasiyey kulu, wura wane yaŋ no. Liban tuuri zugay faada ra mo, a taasey kulu wura zalla wane yaŋ no. I mana nzarfu ciya hay kulu Suleymanu jirbey ra.

²¹For kongen hadde skiber som fór til Tarsis sammen med Hirams folk; en gang hvert tredje år kom Tarsis-skibene hjem og hadde med gull og sølv, elfenben og aper og påfugler.

²¹ Zama bonkoono gonda hiyaŋ kaŋ ga koy Tarsis Hiram tamey banda. Jiiri hinza kulu ra Tarsis hiyey ga kaa sorro fo. I ga kande wura da nzarfu nda cebeeri hinjeyaŋ da foono beeriyaŋ da makka curoyaŋ.

²²Kong Salomo blev større enn alle jordens konger i rikdom og visdom.

²² Yaadin mo no Bonkoono Suleymanu bisa ndunnya koyey kulu arzaka nda laakal.

²³Fra alle jordens kanter kom det konger for å se Salomo og høre hans visdom, som Gud hadde lagt i hans hjerte,

²³ Ndunnya koyey kulu goono ga ceeci ngey ma di Suleymanu, i ma maa a laakalo mo kaŋ Irikoy daŋ a bina ra.

²⁴og hver av dem hadde gaver med: sølvkar og gullkar og klær, våben og krydderier, hester og mulesler; så gjorde de år om annet.

²⁴ I boro fo kulu ga kande nga nooyaŋo: wura nda nzarfu jinayyaŋ, da bankaarayyaŋ, da wongu jinayyaŋ, da yaaziyaŋ, da bariyaŋ, da alambaanayaŋ -- yaadin cine no jiiri kulu.

²⁵Salomo hadde fire tusen stallrum for hester og stridsvogner og tolv tusen hestfolk; dem la han dels i vognbyene, dels hos sig selv i Jerusalem.

²⁵ Suleymanu gonda kangay zambar taaci, bari nda torko jisiyaŋ se. A gonda bari-kari zambar way cindi hinka, kaŋ yaŋ a fay-fay ka jisi torkey galley ra, da bonkoono banda Urusalima ra.

²⁶Han rådet over alle kongene fra elven til filistrenes land og like til Egyptens landemerke.

²⁶ A na koyey kulu may za Ufratis isa gaa kal a ma koy hala Filistancey laabu, ka koy mo Misira hirro gaa.

²⁷Kongen gjorde sølvet i Jerusalem like så almindelig som sten, og sedertre like så almindelig som morbærtrærne i lavlandet.

²⁷ Bonkoono mo na nzarfu ciya sanda day tond'izeyaŋ Urusalima ra. Sedre* bundu mo, a n'a ciya sanda durmi bundu kaŋ go Safela batama ra, baayaŋ se.

²⁸Og hester innførtes til Salomo fra Egypten og fra alle andre land.

²⁸ I kande Suleymanu se bariyaŋ ka fun Misira da laabey kulu ra.

²⁹Hvad som ellers er å fortelle om Salomo, både i hans første og i hans senere dager, er opskrevet i profeten Natans krønike og i Akia fra Silo's spådomsbok og i seeren Jedis syn om Jeroboam, Nebats sønn.

²⁹ Suleymanu goy cindey binde, za sintinay wano ka koy kokor banda wano, manti i n'i hantum annabi* Natan sanney ra, da Ahiya Silon bora annabitara ra, da Iddo kaŋ ga fonnay bangandey ra, kaŋ a di Yerebowam Nebat izo boŋ?

³⁰Salomo var konge i Jerusalem over hele Israel i firti år.

³⁰ Suleymanu na mayray te Urusalima ra Israyla kulu boŋ jiiri waytaaci.

³¹Så la Salomo sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i sin far Davids stad; og hans sønn Rehabeam blev konge i hans sted.

³¹ Suleymanu kani nga kaayey banda, i n'a fiji mo a baabo Dawda birno ra. A izo Rehobowam te bonkooni a nango ra.