¹Akab hadde sytti sønner i Samaria; og Jehu skrev brever og sendte dem til Samaria, til de øverste i Jisre'el, de eldste, og til de formyndere som Akab hadde innsatt for sine sønner; i brevene stod det:

¹ Day Ahab gonda ize alboro wayye Samariya ra. Kala Yehu na tirayaŋ hantum ka samba i ma koy Samariya, Yezreyel mayraykoyey do, sanda arkusey da borey kaŋ yaŋ go ga Ahab izey biiri mo ka ne:

²Når nu dette brev kommer til eder, I som har eders herres sønner hos eder, og som råder over vognene og hestene og en fast by og våbnene,

² «Sohõ da tirey wo kaa ka to araŋ do, za kaŋ araŋ jine bora izey go araŋ banda, araŋ gonda wongu torkoyaŋ da bariyaŋ, da wongu jinayey mo, kwaara mo, birni cinari no g'a windi --

³så utse eder den beste og mest skikkede blandt eders herres sønner og sett ham på hans fars trone og strid for eders herres hus!

³ kal araŋ ma suuban bora kaŋ gonda gaakuri da daa hanno ka bisa cindey araŋ jine bora izey ra. Araŋ m'a dake nga baaba karga boŋ ka wongu araŋ jine bora kwaara se.»

⁴Men de blev meget forferdet og sa: De to konger holdt ikke stand mot ham; hvorledes skulde da vi kunne det?

⁴ Amma i humburu gumo ka ne: «Guna, bonkooni hinka din mana hin ka kay a jine, sanku fa iri mo?»

⁵Så sendte slottshøvdingen og høvdingen over byen og de eldste og formynderne bud til Jehu og lot si: Vi er dine tjenere, og alt hvad du sier til oss, vil vi gjøre; vi vil ikke gjøre nogen til konge; gjør du hvad du finner for godt!

⁵ Kala nga kaŋ go windo boŋ da nga kaŋ go kwaara muraadu kulu boŋ da arkusey mo, da ngey kaŋ na bonkoono izey biiri, i donton Yehu gaa ka ne: «Iri ya ni bannyayaŋ no. Hay kulu kaŋ ni n'iri lordi nd'a iri ga te, iri si boro kulu daŋ koytaray ra. Kala ni ma te haŋ kaŋ kaan ni se.»

⁶Da skrev han atter et brev til dem, og i det stod det: Dersom I holder med mig og vil lyde mitt bud, så hugg hodet av eders herres sønner og kom til mig i Jisre'el imorgen ved denne tid! Men kongens sønner, sytti i tallet, bodde hos de store i byen, som opfostret dem.

⁶ Alwaato din gaa Yehu na tira hantum sorro hinkanta ka koy i do ka ne: «D'araŋ go ay banda, d'araŋ ga hangan ay sanno se mo, kal araŋ ma borey din, araŋ jine bora izey, boŋey kaa. Araŋ ma kaa ay do suba mãsancine Yezreyel ra.» Bonkoono izey mo, ngey boro wayye no, i go kwaara boro beerey banda, ngey kaŋ yaŋ n'i biiri.

⁷Da nu brevet kom til dem, tok de kongens sønner og drepte dem, sytti i tallet, og la deres hoder i kurver og sendte dem til ham i Jisre'el.

⁷ A ciya mo, alwaato kaŋ tira to i do, kal i na bonkoono izey di k'i wi, i boro wayya din. I n'i boŋey daŋ cillayaŋ ra, k'i samba Yezreyel.

⁸Da budet kom og meldte ham at de var kommet med kongesønnenes hoder, sa han: Legg dem i to hauger foran inngangen til porten til imorgen!

⁸ Kala diya fo go, a kaa ka ci Yehu se ka ne: «I kande bonkoono izey boŋey.» A ne: «W'i margu gu hinka kwaara meyo gaa, hala susubay.»

⁹Og om morgenen gikk han ut og trådte frem og sa til alt folket: I er uten skyld! Det er jeg som har fått i stand en sammensvergelse mot min herre og drept ham; men hvem har slått alle disse ihjel?

⁹ A ciya mo, susuba ra a fatta ka kay ka ne borey kulu se: «Araŋ wo adilante yaŋ no. Guna, ay murte ay jine bora gaa k'a wi, amma may no ka woone yaŋ kulu wi?

¹⁰Nu ser I at ikke noget av det som Herren har talt mot Akabs hus, faller til jorden; men Herren har gjort det som han talte gjennem sin tjener Elias.

¹⁰ Araŋ ma bay mo sohõ kaŋ Rabbi sanno neeya, hari si no mo kaŋ ga kaŋ ganda sanno kaŋ a ci Ahab dumo boŋ din ra. Zama Rabbi goy ka te haya kaŋ a ci nga tamo Iliya do.»

¹¹Så slo Jehu ihjel alle som var tilbake av Akabs hus i Jisre'el, og alle hans stormenn og hans kjenninger og hans prester; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda.

¹¹ Yehu mo na Ahab windi borey kulu kaŋ yaŋ cindi Yezreyel ra wi, d'a wane boro beerey, d'a baakoy, d'a alfagey kulu, hala Yehu mana boro kulu cindi a se.

¹²Siden gjorde Jehu sig rede og drog avsted til Samaria. Og da han underveis kom til Bet-Eked-Haro'im,

¹² Kal a tun ka fatta ka koy Samariya. A go kurukoy banda feeji hamni hõseyaŋ windo do haray fonda boŋ.

¹³møtte han Judas konge Akasjas brødre*. Han spurte dem: Hvem er I? De svarte: Vi er brødre av Akasja og er på vei ned for å hilse på kongens barn og dronningens barn. / {* d.e. brorsønner, 2KR 22, 8.}

¹³ Kala Yehu kubay nda Ahaziya, Yahuda bonkoono nya-ka-fo-siney. A ne: «Araŋ wo may yaŋ no?» I tu ka ne: «Iri ya Ahaziya nya-ka-fo-sina yaŋ no. Iri kaa no zama iri ma bonkoono izey, da wayboro-koy izey mo fo.»

¹⁴Da sa han: Grip dem levende! Så grep de dem levende og drepte dem ved brønnen i Bet-Eked, to og firti i tallet; han lot ikke en av dem bli i live.

¹⁴ Kala Yehu ne: «Wa i sambu nda fundi.» I n'i di nda fundi mo k'i wi feeji hamni hõseyaŋ windi guuso me gaa, i boro waytaaci cindi hinka. A mana baa afolloŋ naŋ i ra.

¹⁵Da han så drog derfra, traff han på Jonadab, Rekabs sønn, som kom ham i møte, og han hilste på ham og sa til ham: Mener du det like så opriktig med mig som jeg med dig? Jonadab svarte: Ja. Er det så [sa Jehu], da gi mig din hånd! Da gav han ham hånden; og han lot ham stige op til sig i vognen.

¹⁵ Alwaato kaŋ a tun noodin, kal a na Yonadab Rekab izo gar, a go ga kaa zama nga m'a kubay se. A n'a fo ka ne a se: «Ni bina ga saba no? A go sanda mate kaŋ cine ay bina go ni wano banda mo?» Yonadab tu ka ne: «A ga saba, ya!» Yehu ne: «Da yaadin no, m'ay no ni kamba.» Kal a n'a no nga kamba. A n'a candi ka kande nga do hala torka ra.

¹⁶Og han sa: Følg med mig og se hvor nidkjær jeg er for Herren! Så lot han ham kjøre på sin vogn.

¹⁶ A ne: «Kaa ay banda ka di anniya kaŋ ay gonda Rabbi se.» I n'a kaarandi mo a torka ra.

¹⁷Og da han kom til Samaria, slo han ihjel alle som var tilbake av Akabs hus i Samaria, til han hadde utryddet det, efter det ord som Herren hadde talt til Elias.

¹⁷ Alwaato kaŋ a kaa Samariya, a na borey kaŋ yaŋ cindi Ahab wane Samariya ra kulu wi, kal a na Ahab dumo tuusu, Rabbi sanno kaŋ a ci Iliya se din boŋ.

¹⁸Siden samlet Jehu alt folket og sa til dem: Akab har dyrket Ba'al lite, Jehu vil dyrke ham meget.

¹⁸ Yehu mo na borey kulu margu ka ne i se: «Ahab may Baal* se kayna, amma Yehu ga may a se gumo.

¹⁹Så kall nu alle Ba'als profeter, alle hans tjenere og alle hans prester hit til mig, ikke en må mangle! For jeg vil holde en stor slaktofferfest for Ba'al; hver den som ikke møter, skal late livet. Men dette gjorde Jehu med svik for å utrydde Ba'als tjenere.

¹⁹ Sohõ mo, kal i ma Baal annabey kulu ce ay se, borey kaŋ yaŋ ga sududu a se, d'a alfagey kulu. I ra baa afo ma si jaŋ _ka kaa|_. Zama sargay bambata go ay se kaŋ ay ga te Baal se. Boro kaŋ i mana di noodin mo, i s'a naŋ da fundi.» Amma hiila no Yehu na woodin te d'a, ga miila nga ma borey kaŋ yaŋ ga sombu Baal jine din halaci.

²⁰Så sa Jehu: Hold en hellig festforsamling for Ba'al! Da utropte de en sådan fest.

²⁰ Yehu ne i ma fe ka ne i ga bine saray marga te Baal sabbay se. I n'a fe mo.

²¹Og Jehu sendte bud omkring i hele Israel, og alle Ba'als tjenere kom; det var ikke nogen som lot være å komme. Og de gikk inn i Ba'als hus, og Ba'als hus blev fullt fra ende til annen.

²¹ Yehu mo donton nangu kulu Israyla ra, borey kaŋ ga sombu Baal se mo i kulu kaa. Boro fo si no kaŋ mana kaa. Koyne i furo Baal windo ra. Baal fuwo mo to za me woone gaa kala ya-haray meyo gaa.

²²Så sa han til den som hadde tilsyn med klædekammeret: Hent frem klædninger for alle Ba'als tjenere! Og han hentet klædningene frem til dem.

²² A ne mo bora kaŋ ga fuwo dabari se: «Ma Baal wane sombuyaŋ bankaarayey kulu kaa taray i se.» A fatta nda bankaarayey i se.

²³Da nu Jehu sammen med Jonadab, Rekabs sønn, kom til Ba'als hus, sa han til Ba'als tjenere: Se nøie efter at det ikke er nogen av Herrens tjenere her iblandt eder, men bare Ba'als-tjenere!

²³ Yehu mo kaa, nga nda Yonadab Rekab izo, ka koy Baal windo ra. A ne mo borey kaŋ yaŋ ga sombu Baal se: «Wa guna, wa ceeci. I ma si gar boro kaŋ ga may Rabbi se, baa afo, kala ngey kaŋ yaŋ ga sombu Baal se hinne.»

²⁴Så gikk de inn for å ofre slaktoffer og brennoffer, og Jehu stilte åtti mann utenfor huset og sa: Hvis nogen slipper unda av de menn som jeg overgir i eders hender, skal det bøtes liv for liv.

²⁴ I furo sargay salleyaŋ se, da sargay kaŋ i ga ton mo, amma Yehu jin ka boro wahakku daŋ taray. A ne i se: «Da borey kaŋ ay daŋ araŋ kambey ra yana, baa afo, bora kaŋ n'a naŋ din fundo ga ciya boro fa din fundo banandi.»

²⁵Da de var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til drabantene og livvakten: Gå inn, slå dem ihjel, la ikke en slippe ut! Så slo de dem med sverdets egg, og drabantene og livvakten kastet dem ut og gikk til Ba'als-husets by*. / {* d.e. den del av byen hvor Ba'als hus var, eller en del boliger som hørte til Ba'als hus.}

²⁵ I go no, saaya kaŋ i na sargay kaŋ i ga ton no ka ban, a banda kala Yehu ne nga doogarey da nga soojey se: «Wa furo k'i kulu wi, baa afolloŋ ma si fatta.» I n'i kar mo nda takuba. Doogarey da soojey n'i furu taray. I furo hala Baal fu-izo ra.

²⁶Og de bar ut støttene i Ba'als hus og brente dem op,

²⁶ I fatta nda toorey kaŋ go Baal fu-izo ra k'i ton mo.

²⁷og Ba'als egen støtte rev de ned; og Ba'als hus rev de ned og gjorde det til vannhuser, som er der den dag idag.

²⁷ I na Baal cinaro bagu, i na Baal windo mo bagu k'a ciya salanga hala ka kaa sohõ.

²⁸Således utryddet Jehu Ba'al av Israel.

²⁸ Yaadin cine no Yehu na Baal dagu Israyla ra k'a halaci nd'a.

²⁹Men fra Jeroboams, Nebats sønns synder, som han hadde fått Israel til å gjøre, vek Jehu ikke - fra gullkalvene i Betel og Dan.

²⁹ Amma Yehu mana fay da Yerobowam Nebat izo zunubey bo, naŋ kaŋ a na Israyla daŋ a ma zunubi te, danga wura handayzey kaŋ go Betel ra da wo kaŋ go Dan ra.

³⁰Herren sa til Jehu: Fordi du har gjort til gagns hvad rett var i mine øine, og gjort mot Akabs hus alt det jeg vilde, så skal dine sønner til fjerde ledd sitte på Israels trone.

³⁰ Rabbi ne Yehu se mo: «Za kaŋ ni na ciiti hanno kaŋ ay miila te, mate kaŋ cine ni te haŋ kaŋ saba ay diyaŋ gaa, ni te mo Ahab dumo se hay kulu kaŋ go ay bina ra, yaadin gaa ni banda hal a ma to zamana taaci ga goro Israyla karga boŋ.»

³¹Men Jehu gav ikke akt på å vandre i Herrens, Israels Guds lov av alt sitt hjerte; han vek ikke fra Jeroboams synder, som han hadde fått Israel til å gjøre.

³¹ Amma Yehu mana saal nga ma dira Rabbi, Israyla Irikoyo asariya boŋ da nga bina kulu bo. A mana fay da Yerobowam zunubey, naŋ kaŋ a na Israyla daŋ i ma zunubi te.

³²Ved denne tid begynte Herren å løsrive stykker av Israel; Hasael slo dem på hele Israels grense

³² Jirbey din ra Rabbi sintin ka Israyla zabu. Hazayel n'i kar Israyla hirrey kulu me gaa,

³³og tok på østsiden av Jordan hele Gileads land, gadittene og rubenittene og manassittene, like fra Aroer ved Arnon-åen, både Gilead og Basan.

³³ Urdun hala ma koy wayna funay haray, da Jileyad laabo kulu ka koy Gad da Ruben da Manasse kundey, za Arower kaŋ go Arnon gooro meyo ra, kaŋ ga ti Jileyad da Basan.

³⁴Hvad som ellers er å fortelle om Jehu, om alt det han gjorde og alle hans store gjerninger, det er opskrevet i Israels kongers krønike.

³⁴ Yehu goy cindey mo, da haŋ kaŋ a te kulu, d'a yaarutaray, manti i n'i hantum Israyla bonkooney baaru tira ra bo?

³⁵Og Jehu la sig til hvile hos sine fedre, og han blev begravet i Samaria; og hans sønn Joakas blev konge i hans sted.

³⁵ Yehu mo kani nga kaayey banda. I n'a fiji Samariya. A izo Yehowahaz te bonkooni a nango ra.

³⁶Den tid Jehu var konge over Israel i Samaria, var åtte og tyve år.

³⁶ Jirbey kaŋ Yehu na Israyla may Samariya ra ga ti jiiri waranka cindi ahakku.