1Da sa Elisa: Hør Herrens ord! Så sier Herren: Imorgen ved denne tid skal et mål fint mel være å få for en sekel og likeså to mål bygg for en sekel i Samarias port.
1 Iliyasu mo ne: «Wa maa Rabbi sanno: Suba mãsancine i ga hamni baano muudu fo neera sekel fo me, sayir muudu hinka mo sekel fo me, Samariya kwaara meyo gaa.»
2Men den høvedsmann hvis hånd kongen støttet sig på, svarte den Guds mann: Om så Herren gjorde luker på himmelen, hvorledes skulde slikt kunne hende? Han svarte: Du skal få se det med egne øine, men ikke få ete derav.
2 Amma sooja kaŋ bonkoono ga jeeri a kamba gaa tu Irikoy bora se ka ne: «Haba? Baa day Rabbi ga funeyaŋ te beena ra, hayey din ga te no?» Iliyasu ne: «Ni ga di a da ni mo, amma ni si ŋwa a gaa.»
3Foran byporten var det fire spedalske menn; de sa til hverandre: Hvorfor skal vi bli sittende her til vi dør?
3 Boro taaci mo go no, jirayyaŋ, Samariya kwaara meyo gaa. I ne ngey da cara se: «Ifo se no iri go ga goro ne hal iri ma bu?
4Sier vi: Vi vil gå inn i byen, så er det hungersnød i byen, og vi må dø der, og blir vi sittende her, må vi også dø; så kom nu og la oss gå over til syrernes leir! Lar de oss leve, så lever vi, og dreper de oss, sa dør vi.
4 D'iri ne iri ga furo kwaara ra, haray go kwaara ra, iri ga bu noodin. Da mo iri n'iri goray te neewo iri ga bu hala hõ. Yaadin gaa iri ma koy ka furo Suriyancey wongu jama ra. D'i n'iri naŋ da fundi, iri funa nooya. D'i na iri wi mo, buuyaŋ hinne day no.»
5Så stod de op i aftenskumringen for å gå inn i syrernes leir; og da de kom til utkanten av syrernes leir, fantes det ikke en mann der.
5 I tun mo za kuba mana furo zama ngey ma koy Suriyancey gata ra. Alwaato kaŋ i kaa Suriyancey gata bananta ra, a go, boro kulu si noodin.
6For Herren hadde latt syrernes leir høre lyd av vogner og hester, lyden av en stor hær; da sa de til hverandre: Du skal se Israels konge har leid hetittenes konger og Egyptens konger mot oss til å overfalle oss.
6 Zama Koy Beero naŋ Suriyancey ma maa torko jama da bariyaŋ, danga wongu marga bambata yoojeyaŋ. I ne ngey da cara se: «Guna, Israyla bonkoono na zinga te nda Hittancey bonkooney da Misira bonkooney, i ma kaa ka kaŋ iri boŋ da wongu.»
7Og de brøt op i aftenskumringen og flyktet; de forlot sine telt og sine hester og asener, hele leiren som den stod der, og flyktet for å berge livet.
7 Woodin sabbay se no i tun za kuba mana furo, ka ngey kuuru-fuwey, da ngey bariyey, da ngey farkayey, da zumbuyaŋo do kulu naŋ yaadin. I zuru zama ngey ma yana nda ngey fundey.
8Da nu de spedalske kom til utkanten av leiren, gikk de inn i et telt og åt og drakk, og de tok sølv og gull og klær der og gikk bort og skjulte det; derefter vendte de tilbake og gikk inn i et annet telt og tok hvad der var, og gikk bort og skjulte det.
8 Alwaato kaŋ jirayey din mo to hala gata me, i furo wongu kuuru-fu fo ra, i ŋwa ka haŋ. I na nzarfu nda wura nda bankaarayyaŋ sambu a ra ka kond'ey ka tugu. I ye ka kaa ka furo wongu kuuru-fu fo ra. I sambu a ra ka koy tugu.
9Men så sa de til hverandre: Det er ikke rett det vi gjør; idag kan vi bære frem et gledelig budskap; tier vi stille og venter til morgenen gryr, så faller det skyld på oss; så kom nu og la oss gå inn og melde det i kongens hus!
9 Saaya din gaa i ne ngey da cara se: «Iri mana booriyandi. Hunkuna wo baaru hanno hane no. Iri mo n'iri me daabu. D'iri gay hala mo ma bo, alhakku g'iri ŋwa. Sohõ binde, iri ma koy ka ci bonkoono nda kwaara borey se.»
10Så kom de og ropte til vakten ved byporten og fortalte det og sa: Vi kom til syrernes leir; det var ikke en mann å se eller lyden av et menneske å høre, men hestene og asenene stod bundet, og teltene var som de pleier å være.
10 I kaa mo ka kwaara me batukoy ce. I ci i se ka ne: «Iri koy Suriyancey gata do. Iri gar boro kulu si noodin mo, wala boro jinde, kala bariyey ngey kangayey gaa da farkayey tafarante yaŋ, da kuuru-fuwey mo yaadin.»
11Portvokterne ropte det ut, og det blev meldt helt inn i kongens hus.
11 Kala batukoy kuuwa ka ci bonkoono windi borey se.
12Da stod kongen op om natten og sa til sine menn: Jeg skal si eder hvad syrerne har gjort mot oss; de vet at vi lider hunger, derfor har de draget ut av leiren for å skjule sig på marken og tenker som så: Når de nu drar ut av byen, så griper vi dem levende, og så kan vi komme inn i byen.
12 Bonkoono mo tun cino ra ka ne nga bannyey se: «Ay g'araŋ cabe sohõ haŋ kaŋ no Suriyancey te iri se. I bay kaŋ iri goono ga maa haray. Woodin sabbay se no i fun gata banda zama ngey ma tugu ganjo ra. I goono ga ne: ‹Alwaato kaŋ i fun kwaara ra, iri m'i di da fundi, iri ma furo kwaara ra.› »
13Men en av hans menn svarte: La nogen av dine folk ta fem av de hester som ennu er tilbake her i byen! Det kan jo ikke gå dem verre enn hele mengden av israelitter som ennu er tilbake her, eller verre enn hele mengden av israelitter som er omkommet. Og la oss så sende dem avsted, så får vi se!
13 Kal a bannya fo tu ka ne: «Ay ga ni ŋwaaray, ma naŋ boro fooyaŋ ma sambu igu bariyey kaŋ cindi ra, wo kaŋ yaŋ go kwaara ra jina, (d'i funa, ngey nda Israyla jama care banda, d'i halaci mo, ngey nda Israyla jama kulu care banda). Iri ma donton ka di.»
14Da tok de to vogner med hester for, og kongen sendte dem efter syrernes hær og sa: Dra avsted og se hvordan det har sig!
14 I sambu torko hinka mo ngey banda, da bariyey. Bonkoono binde donton i ma Suriyancey marga gana. A ne: «Wa koy ka guna.»
15Så drog de efter dem like til Jordan og fant hele veien full av klær og andre ting som syrerne hadde kastet fra sig da de i angst ilte avsted; og sendebudene vendte tilbake og meldte det til kongen.
15 I n'i gana kala Urdun me. A go mo, nangu kulu fonda ra a to da bankaaray da taasa yaŋ, kaŋ yaŋ Suriyancey furu i gartyaŋo se. Diyey mo bare ka koy ci bonkoono se.
16Så gikk folket ut og plyndret syrernes leir; da blev et mål fint mel å få for en sekel og likeså to mål bygg for en sekel, efter Herrens ord.
16 Jama mo fatta ka Suriyancey gata hamay-hamay. Yaadin mo no a ciya i na muudu fo hamni baano neera sekel fo me, da sayir muudu hinka sekel fo me, Rabbi sanno boŋ.
17Kongen hadde satt den høvedsmann hvis hånd han støttet sig på, til å ha opsyn med porten; men folket trådte ham ned i porten, så han døde, således som den Guds mann hadde sagt - som han hadde sagt dengang kongen kom ned til ham.
17 Bonkoono mo na sooja kaŋ kambe gaa a ga jeeri daŋ a ma kwaara meyo batu. Jama mo n'a taamu-taamu kwaara meyo gaa. A bu, mate kaŋ Irikoy bora ci, nga kaŋ na sanno te alwaato kaŋ bonkoono zumbu ka kaa a do.
18For da den Guds mann sa til kongen: Imorgen ved denne tid skal to mål bygg være å få for en sekel og likeså et mål fint mel for en sekel i Samarias port,
18 Sanda mate kaŋ cine Irikoy bora ci bonkoono se, kaŋ a ne: «Muudu hinka sayir, sekel fo me; muudu fo hamni baano mo, sekel fo me. Yaadin no a ga ciya suba mãsancine Samariya meyo gaa.» Haya te mo.
19da svarte høvedsmannen den Guds mann: Om så Herren gjorde luker på himmelen, hvorledes skulde det kunne gå således til? Han svarte: Du skal få se det med egne øine, men ikke få ete derav.
19 Sooja din mo tu Irikoy bora se ka ne: «Sohõ guna, baa day i ne Rabbi ga funeyaŋ te beena ra, hari woodin dumi ga te no?» Irikoy bora ne: «Guna, ni ga di a da ni moy, amma ni s'a ŋwa.»
20Og således gikk det ham; folket trådte ham ned i porten, så han døde.
20 Yaadin mo no ka te a gaa, zama borey n'a taamu-taamu kwaara meyo gaa kal a bu.