¹Da Saul var død, og David var vendt tilbake efterat han hadde slått amalekittene, blev David ennu to dager i Siklag.

¹ Sawulu buuyaŋo banda, waato kaŋ Dawda ye ka kaa ka fun Amalekancey wiyaŋo do, Dawda te jirbi hinka Ziklag.

²Da hendte det den tredje dag at det kom en mann fra Sauls leir med sønderrevne klær og jord på sitt hode; og da han kom til David, kastet han sig ned på jorden for ham.

² Jirbi hinzanta hane binde, kala boro fo go ga fun Sawulu do wongu marga ra da bankaaray tooranteyaŋ, da laabu mo koyne nga boŋo ra. A ciya binde, waato kaŋ a to nango kaŋ Dawda bara, kala bora ye ganda ka sombu.

³David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.

³ Dawda ne a se: «Man no ni fun?» A ne a se: «Ay du ka yana no Israyla* wongu marga ra.»

⁴Da sa David til ham: Hvorledes er det gått? Fortell mig det! Han svarte: Folket flyktet fra striden; mange av folket falt og døde, og Saul og hans sønn Jonatan er også død.

⁴ Dawda ne a se: «Ifo no ka te? Ay ga ni hã, ma ci ay se.» A tu ka ne: «Borey zuru wongo do. Jama ra boro boobo kaŋ ka bu. Sawulu nda nga ize Yonata mo, i bu.»

⁵Da sa David til den gutt som kom med denne tidende til ham: Hvorledes vet du at Saul og hans sønn Jonatan er død?

⁵ Dawda ne arwaso kaŋ ci nga se din se: «Mate no ni te ka bay Sawulu nda nga ize Yonata kulu bu?»

⁶Gutten, han som var kommet med tidenden til ham, svarte: Ved en hendelse kom jeg op på Gilboafjellet, og der fikk jeg se Saul som stod og støttet sig på sitt spyd, mens vognene og hestfolket satte hårdt inn på ham.

⁶ Arwaso kaŋ na sanno ci a se ye ka ne: «A saba nda ay go Jilbowa tondo boŋ, kal ay di Sawulu go ga jeeri nga yaajo gaa. A go mo, wongu torkey da ngey kaarukoy go g'a ce konda ŋwa.

⁷Han vendte sig om, og da han så mig, ropte han på mig. Jeg svarte: Her er jeg.

⁷ Waato kaŋ a zagu, a n'ay fonnay, a n'ay ce mo. Ay mo tu ka ne: ‹Ay neeya!›

⁸Så spurte han: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er en amalekitt.

⁸ A ne ay se: ‹Nin no may?› Ay tu ka ne: ‹Ay ya Amalekance no.›

⁹Da sa han til mig: Kom hit til mig og drep mig! For krampen har grepet mig, men jeg har ennu min fulle livskraft.

⁹ A ne ay se: ‹Ay ga ni ŋwaaray, ma kay ay boŋ k'ay wi, zama mo-binni n'ay di, amma ay fundo go ay gaa jina.›

¹⁰Så gikk jeg bort til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke vilde overleve sitt fall; og jeg tok kongesmykket som han hadde på hodet, og ringen han bar på armen, og tok dem med hit til min herre.

¹⁰ Ay binde kay a boŋ k'a wi, zama ay daahirandi kaŋ a si hin ka funa koyne, za kaŋ i ban k'a zeeri. Ay na koytaray fuula kaŋ go a boŋo gaa da kondi kaŋ go a jasa gaa mo kaa. Ay kand'ey neewo, ay jine bora do.»

¹¹Da tok David og sønderrev sine klær, og det samme gjorde alle de menn som var hos ham.

¹¹ Waato din binde Dawda na nga bankaarayey di ka tooru-tooru*. Yaadin mo no borey kulu kaŋ yaŋ go a banda.

¹²Og de klaget og gråt og fastet helt til aftenen over Saul og hans sønn Jonatan og over Herrens folk og over Israels hus, fordi de var falt for sverdet.

¹² I na bu baray te, i hẽ, i mehaw kala wiciri kambu Sawulu nda nga izo Yonata da Rabbi borey, da Israyla dumo mo se, za kaŋ takuba n'i wi.

¹³Så spurte David gutten som var kommet med tidenden til ham: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en amalekitt som er flyttet inn her.

¹³ Dawda ne arwaso kaŋ na baaro ci nga se din se: «Ni ya mana gaa boro no?» A tu ka ne: «Ay ya yaw fo ize no, Amalek boro.»

¹⁴Da sa David til ham: Hvorledes kunde du driste dig til å utrekke din hånd og ta livet av Herrens salvede?

¹⁴ Dawda ne a se: «Mate cine se no ni mana humburu ni ma kambe salle ka Rabbi wane suubananta halaci?»

¹⁵Og David kalte på en av sine menn og sa: Kom hit og hugg ham ned! Og han slo ham ihjel.

¹⁵ Kala Dawda na arwasey ra afo ce ka ne: «Ma maan ka kaŋ a boŋ.» Nga mo n'a kar kal a bu.

¹⁶Men David sa til ham: Ditt blod komme over ditt hode; for din egen munn vidnet mot dig da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.

¹⁶ Dawda ne a se: «Ni kuri alhakko ma ye ni boŋo boŋ, zama ni meyo no ka ni seeda, za kaŋ ni ne: ‹Ay na Rabbi wane suubananta wi.› »

¹⁷Og David kvad denne klagesang over Saul og hans sønn Jonatan,

¹⁷ Dawda na bu kunfa te da sanni woone yaŋ, Sawulu nda nga izo Yonata se.

¹⁸og han bød at Judas barn skulde lære den; "buen"* heter den, og den er opskrevet i Den rettskafnes bok**: / {* således kaltes den efter ordet bue, 2SA 1, 22.} / {** JOS 10, 13.}

¹⁸ A lordi mo ka ne i ma Yahuda izey dondonandi dooni woone, Biraw Dooni no. A go, i n'a hantum Yasar tira ra:

¹⁹Din pryd, Israel, ligger ihjelslått på dine hauger; o, at heltene skulde falle!

¹⁹ «Ya Israyla, i na ni darza wi ni beene nangey boŋ! Hinkoyey din, mana gaa i kaŋyaŋo misa!

²⁰Forkynn det ikke i Gat, meld det ikke på gatene i Askalon, at ikke filistrenes døtre skal glede sig, de uomskårnes døtre juble!

²⁰ I ma si baaru dede Gat ra, I ma s'a fe mo Askelon fondey gaa. Zama Filistancey ize wandiyey ma si farhã. Borey kaŋ yaŋ sinda dambanguyaŋ, I ize wandiyey ma si zaama teeyaŋ zamuuyaŋ te.

²¹I Gilboa-fjell! Ikke falle det dugg eller regn på eder, ei heller være der marker som bærer offergaver! For der blev heltes skjold plettet med blod, Sauls skjold, ei salvet med olje.

²¹ Araŋ Jilbowa tondey, hari wala harandaŋ ma si zumbu araŋ boŋ, wala sargay fariyaŋ boŋ. Zama noodin i na hinkoyo korayo ziibandi, Sawulu korayo nooya, Danga day manti tuusante nda ji wane no.

²²Fra falnes blod, fra heltes kjøtt vek Jonatans bue aldri tilbake, aldri kom Sauls sverd umettet hjem.

²² Borey kaŋ yaŋ i wi kurey do, Hinkoyey maani do, Yonata biraw mana candi banda, Sawulu takuba mana ye yaamo bo.

²³Saul og Jonatan, elskelige og milde i livet, blev heller ikke skilt i døden; hurtigere var de enn ørner, sterkere enn løver.

²³ Sawulu nda Yonata ya baakasinay hariyaŋ da taalam hariyaŋ no waato kaŋ i gonda fundi, I buuyaŋey ra mo i mana fay. I waasu nda zeeban, I gaabu nda muusu beeri.

²⁴I Israels døtre! Gråt over Saul som klædde eder yndig i purpur, som satte smykker av gull på eders klædebon!

²⁴ Ya araŋ Israyla ize wayey, Wa hẽ Sawulu boŋ, Nga kaŋ na mulfi daabu araŋ gaa k'araŋ taalam, Nga kaŋ na wura taalamey daŋ araŋ bankaarayey gaa.

²⁵O, at heltene skulde falle i striden! Jonatan ligger ihjelslått på dine hauger!

²⁵ Hinkoyey din, Mana gaa i kaŋyaŋo misa wongu ra! Ya Yonata, i na ni wi beene nangey boŋ.

²⁶Hjertelig bedrøvet er jeg over dig, min bror Jonatan! Du var mig inderlig kjær; din kjærlighet var mig dyrebarere enn kvinners kjærlighet.

²⁶ Ay nya-izo Yonata, Ay fundo kayna ni sabbay se. Ni ga kaan ay se gumo. Ni baakasina, ya dambara hari no ay do, A bisa wande baakasinay.

²⁷O, at heltene skulde falle, og krigens redskaper omkomme!

²⁷ Hinkoyey din kaŋyaŋo, Da wongu jinay halaciyaŋo, Man gaa i misa!»