¹Men Herrens vrede optendtes atter* mot Israel, og han egget David op imot dem og sa: Gå avsted og tell Israel og Juda! / {* 2SA 21, 1 fg.}

¹ Rabbi bina ye ka tun Israyla izey se koyne. A na Dawda tuti i gaa a ma ne: « Wa koy ka Israyla nda Yahuda kulu kabu.»

²Da sa kongen til sin hærfører Joab, som var hos ham: Dra omkring i alle Israels stammer fra Dan like til Be'erseba og mønstre folket, så jeg kan få vite tallet på dem!

² Bonkoono mo ne Yowab kaŋ ga ti wongu marga wonkoyo kaŋ go nga banda se: «Ma koy sohõ ka bar-bare ka Israyla kundey kulu gana za Dan gaa kal a ma koy Beyer-Seba gaa, ka borey kabu, zama ay ma borey lasaabo timmanta bay.»

³Joab svarte: Herren din Gud legge hundre ganger så mange til dette folk som de er nu, så min herre kongen selv får se det! Men hvorfor har min herre kongen fått lyst til dette?

³ Yowab mo ne bonkoono se: «Rabbi ni Irikoyo ma borey baayaŋ tonton koyne sorro zangu, mate kaŋ cine i baa d'a kulu, hala koyo ay bonkoono moy ma di woodin. Amma ifo se no koyo ay bonkoono ga maa kaani nga ma woodin te?»

⁴Men kongen holdt fast ved sin befaling og gav ikke efter for Joab og hærførerne. Så drog da Joab og hærførerne ut i kongens tjeneste for å mønstre Israels folk.

⁴ Kulu nda yaadin, bonkoono sanno hin Yowab da wongu marga jine borey kulu wane. Yowab da wongu marga jine borey binde fatta bonkoono jine zama ngey ma koy ka Israyla borey kabu.

⁵De satte over Jordan og leiret sig ved Aroer, på høire side av den by som ligger midt i Gads-dalen og bortimot Jaser.

⁵ I na Urdun daŋandi, i zumbu Arower ra, Gad gooro bindi ra kwaara se kambe ŋwaari haray, ka koy hala Yazer gaa.

⁶Så kom de til Gilead og til lavlandet, som nylig var inntatt; siden kom de til Dan-Ja'an* og så rundt om bortimot Sidon. / {* 1MO 14, 14.}

⁶ Waato din gaa i kaa Jileyad da Tatim-Hodsi. I kaa Dan-Yaan mo da nangu woodin windanta kulu kal a ma kaa Zidon.

⁷Så kom de til Tyrus' festning og til alle hevittenes og kana'anittenes byer; og til sist drog de til sydlandet i Juda, til Be'erseba.

⁷ I kaa Tir wongu fuwo do da Hibancey kwaarey kulu da Kanaanancey waney. I dumbandi ka bisa Yahuda kura kaŋ go Negeb* ra ka koy hala Beyer-Seba.

⁸Således drog de om i hele landet og kom efter ni måneder og tyve dager tilbake til Jerusalem.

⁸ Waato kaŋ i na bar-bareyaŋey kulu ban laabo ra, i kaa Urusalima handu yagga nda jirbi waranka bananta.

⁹Og Joab opgav for kongen det tall som var utkommet ved folkemønstringen: I Israel var det åtte hundre tusen sterke menn som kunde dra sverd, og Judas menn var fem hundre tusen.

⁹ Yowab na borey lasaabuyaŋ timmanta daŋ bonkoono kambe ra. Israyla ra gonda boro zambar zangu ahakku sooje yaarukom yaŋ, kaŋ yaŋ ga takuba foobu. Yahuda alborey ra mo gonda boro zambar zangu gu.

¹⁰Men samvittigheten slo David efterat han hadde tellet folket, og David sa til Herren: Jeg har syndet storlig med det jeg har gjort; men tilgi nu, Herre, din tjeners misgjerning; for jeg har båret mig meget uforstandig at.

¹⁰ Dawda bina binde n'a gooru, waato kaŋ a na jama kabuyaŋo te kal a ne Rabbi se: «Ay na zunubi te gumo hayo wo kaŋ ay te do. Amma sohõ, ya Rabbi, ay ga ni ŋwaaray no, ma ay, ni tamo zunubo tuusu ka kaa, zama ay na saamotaray te gumo.»

¹¹Da David stod op om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og det lød så:

¹¹ Waato kaŋ Dawda tun susuba ra, Rabbi sanno kaa annabi Gad do, nga kaŋ ga fonnay Dawda se. A ne:

¹²Gå og tal til David: Så sier Herren: Tre ting forelegger jeg dig; velg en av dem, så vil jeg gjøre så mot dig!

¹² «Koy ka salaŋ Dawda se ka ne: Haŋ kaŋ Rabbi ci neeya: Ay goono ga hari hinza salle ni se. Kala ni ma afo suuban i ra kaŋ ay ga te ni se.»

¹³Da kom Gad til David og forkynte ham dette og sa til ham: Vil du at det skal være hungersnød i ditt land i syv år, eller at du skal komme til å flykte for dine fiender i tre måneder, mens de forfølger dig, eller at det skal bli pest i ditt land i tre dager? Tenk nu efter og se til hvad jeg skal svare ham som har sendt mig!

¹³ Gad binde kande baaro Dawda do k'a kulu dede a se. A ne Dawda se: «Jiiri iyye haray ma te ni laabo ra, wala ni ma zuru ni yanjekaari jine handu hinza kaŋ i goono ga ni ce kondo ŋwa, wala balaaw ma te jirbi hinza ni laabo ra? Sohõ, kala ni ma koy ka ni boŋ guna. Ma fongu haŋ kaŋ ay ga yeti nga kaŋ n'ay donton din se.»

¹⁴David sa til Gad: Jeg er i stor angst; la oss da helst falle i Herrens hånd! For hans barmhjertighet er stor, men i menneskers hånd vil jeg nødig falle.

¹⁴ Gaa no Dawda ne Gad se: «Ay furo kambe nda cimi! To, naŋ iri ma kaŋ Rabbi kambe ra, zama a suujo ga beeri. Amma ay ma si kaŋ Adam-izey kambe ra.»

¹⁵Sa lot Herren det komme en pest i Israel, fra morgenen til sammenkomstens tid*; og der døde av folket fra Dan til Be'erseba sytti tusen mann. / {* aftenofferets tid.}

¹⁵ Rabbi binde na balaaw samba Israyla boŋ za susubay kal a to saaya kaŋ a waadu din. Za Dan gaa kal a koy Beyer-Seba gaa, borey ra boro zambar wayye no ka bu.

¹⁶Og engelen rakte ut sin hånd mot Jerusalem for å ødelegge det; da angret Herren det onde, og han sa til engelen som gjorde ødeleggelse blandt folket: Det er nok; dra nu din hånd tilbake! Herrens engel var da ved jebusitten Aravnas treskeplass.

¹⁶ Saaya kaŋ cine malayka na nga kambe salle Urusalima kwaara boŋ zama nga m'a halaci se, kala Rabbi na ba ye koyne ka fay da masiiba teeyaŋ. A ne malayka kaŋ goono ga borey halaci din se: «A wasa, kala ma ni kamba gaay sohõ.» Rabbi* malayka go mo ga kay Arawna, Yebusi bora karayaŋ gangano do.

¹⁷Da David så engelen som slo ihjel blandt folket, sa han til Herren: Det er jeg som har syndet, det er jeg som har gjort ille; men denne min hjord, hvad har de gjort? La din hånd komme over mig og over min fars hus!

¹⁷ Waato kaŋ Dawda di malayka kaŋ go ga borey kar, kal a salaŋ Rabbi se ka ne: «Guna ay no ka zunubi te. Oho, ay no ka siiriyaŋ goy te, amma feejey wo, ifo no i te? Ay ga ni ŋwaaray, ma naŋ ni kambe ma in d'ay baaba windo kar.»

¹⁸Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå op og reis Herren et alter på jebusitten Aravnas treskeplass!

¹⁸ Han din binde Gad kaa Dawda kwaara ka ne a se: «Ma ziji ka koy ka sargay feema cina Rabbi se Arawna, Yebusanca karayaŋ gangano ra.»

¹⁹Så gikk David dit op efter Gads ord, således som Herren hadde befalt.

¹⁹ Dawda binde ziji Gad sanno boŋ sanda mate kaŋ Rabbi n'a lordi nd'a.

²⁰Da Aravna så ut, fikk han se kongen og hans tjenere som kom over til ham; da gikk Aravna ut og kastet sig ned for kongen med ansiktet mot jorden.

²⁰ Arawna mo guna-guna ka di bonkoono nda nga tamey, i goono ga daŋandi ka kaa nga do. Arawna binde fatta ka nga boŋo sumbal bonkoono jine, hala ganda.

²¹Og Arvna sa: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av dig og bygge et alter der for Herren, forat hjemsøkelsen kan stanse og vike fra folket.

²¹ Arawna ne: «Ifo se no koyo ay bonkoono kaa ay, nga tamo do?» Dawda mo ne: «Zama ay ma karayaŋ nango wo day ni gaa, ay ma sargay feema cina Rabbi se, zama i ma balaawo wo gaay a ma fay da jama.»

²²Da sa Aravna til David: Min herre kongen må ta og ofre hvad han finner for godt! Se, her er oksene til brennofferet og treskesledene og åkene som er på oksene, til ved;

²² Arawna ne Dawda se: «Koyo ay bonkoono ma sambu haŋ kaŋ nga ga ba, a ma sargay te d'a. Hawyaŋ neeya sargay kaŋ i ga ton se. Karayaŋ torkey da hawey calu* bundey, ngey mo neeya tuuri se.

²³alt dette, konge, gir Aravna kongen. Og Aravna sa til kongen: Herren din Gud ta nådig imot dig!

²³ Ya Bonkoono, woone yaŋ kulu, ay Arawna no g'i no bonkoono se.» Arawna ne bonkoono se mo: «Rabbi ni Irikoyo ma ni ŋwaara ta.»

²⁴Men kongen svarte: Nei, jeg vil kjøpe det av dig for penger; jeg vil ikke ofre Herren min Gud brennoffere som jeg har fått for intet. Så kjøpte David treskeplassen og oksene for femti sekel sølv*. / {* Hele plassen, hvor senere templet og forgården blev bygget, kostet 600 sekel gull, 1KR 21, 25.}

²⁴ Amma bonkoono ne Arawna se: «Abada, zama daahir kal ay m'a day ni gaa da nooru. Zama ay si sargay kaŋ i ga ton yaŋ salle Rabbi ay Irikoyo se da hay fo kaŋ ay du yaamo.» Dawda binde na karayaŋ gangano day, nga nda hawey kulu, ka bana nzarfu sekel* waygu.

²⁵Og David bygget der et alter for Herren og ofret brennoffere og takkoffere; og Herren hørte landets bønn, og hjemsøkelsen stanset og vek fra Israel.

²⁵ Kala Dawda na feema cina Rabbi se noodin. A na sargay kaŋ i ga ton yaŋ da saabuyaŋ sargayyaŋ kulu te. Yaadin cine no Rabbi n'a ŋwaarayyaŋey ta d'a laabo sabbay se. I na balaawo mo gaay ka fay da Israyla.