¹Krigen mellem Sauls hus og Davids hus blev langvarig; og David blev sterkere og sterkere, men Sauls hus blev svakere og svakere.

¹ Wongu gay Dawda dumo da Sawulu dumo game ra. Dawda mo soobay ka te gaabi ka tonton ka koy da jina, amma Sawulu dumo soobay ka zabu ka ye da banda.

²David fikk seks sønner i Hebron: Hans førstefødte var Amnon, sønn av Akinoam fra Jisre'el.

² I na izeyaŋ hay Dawda se Hebron ra. A hay-jina ga ti Amnon, kaŋ a du Ahinowam, Yezreyel waybora gaa.

³Den annen var Kilab*, sønn av Abiga'il, karmelitten Nabals hustru, og den tredje Absalom, sønn av Ma'aka, som var datter til Talmai, kongen i Gesur, / {* kalles og Daniel, 1KR 3, 1.}

³ Ihinkanta, Ciliyab, nga mo a du a Abigayil gaa, bora kaŋ goro ka te wande Nabal Karmel bora se. Ihinzanta, Absalom, a du a Maaka, Gesur koyo Talmay ize wayo gaa.

⁴den fjerde Adonja, sønn av Haggit, den femte Sefatja, sønn av Abital,

⁴ Itaacanta, Adoniya, a du a Haggit gaa. Iguwanta, Sefatiya, Abital ize no.

⁵og den sjette Jitream, sønn av Davids hustru Egla. Disse sønner fikk David i Hebron.

⁵ Iddanta, Itreyam, Dawda wande Egla ize no. Woodin yaŋ no i hay Dawda se Hebron ra.

⁶Mens krigen stod på mellem Sauls hus og Davids hus, støttet Abner Sauls hus.

⁶ Waati kaŋ i goono ga wongu te Dawda dumo da Sawulu dumo game ra, Abner na nga boŋ gaabandi Sawulu dumo ra.

⁷Nu hadde Saul hatt en medhustru ved navn Rispa, datter til Aja. Så sa Isboset til Abner: Hvorfor er du gått inn til min fars medhustru?

⁷ Amma Sawulu wahay fo go no kaŋ se i ga ne Rizpa, Aya ize way no. Is-boset ne Abner se: «Ifo se no ni kani nd'ay baaba wahayo wo?»

⁸Abner blev harm over Isbosets ord og sa: Er jeg et hundehode som holder med Juda? Den dag idag gjør jeg vel mot Sauls, din fars hus, mot hans brødre og hans venner; jeg har ikke overgitt dig i Davids hånd, og så går du nu i rette med mig for denne kvinnes skyld!

⁸ Sanno binde kaŋ Is-boset ci din se, kala Abner futu gumo. A ne: «Ay ya hansi _buuko|_ boŋ no, Yahuda wane? Hunkuna gomni no ay go ga cabe ni baaba Sawulu dumo d'a nya-izey kulu, d'a corey mo se, kaŋ ay mana ni no Dawda se. Kulu nda yaadin hunkuna ni n'ay beeri nda taali wayboro wo sanni ra.

⁹Gud la det gå Abner ille både nu og siden om jeg ikke gjør således mot David som Herren har tilsvoret ham,

⁹ Irikoy ma ay, Abner laali d'ay mana te Dawda se mate kaŋ Rabbi ze d'a a se,

¹⁰og tar kongedømmet fra Sauls hus og opreiser Davids trone over Israel og over Juda fra Dan like til Be'erseba.

¹⁰ ay ma koytara ta Sawulu dumo gaa, ka Dawda karga sinji Israyla da Yahuda boŋ, za Dan gaa kal a ma koy Beyer-Seba.»

¹¹Og han torde ikke svare Abner et ord mere, så redd var han for ham.

¹¹ Is-boset mo mana hin ka sanni fo kulu yeti Abner se, zama a ga humbur'a.

¹²Og Abner sendte bud i sitt sted til David og lot si: Hvem hører landet til? Og han lot fremdeles si: Gjør en pakt med mig, så skal jeg hjelpe dig og få hele Israel til å gå over til dig.

¹² Abner binde na diyayaŋ donton Dawda do nga sanno boŋ ka ne: «Laabo wo, may wane no?» A ne mo: «Ma amaana daŋ in da nin game ra. Ay kambe mo ga te ni wano banda, ay ma Israyla kulu bare ka ye ni do haray.»

¹³Han svarte: Godt, jeg vil gjøre en pakt med dig; bare én ting krever jeg av dig: Du skal ikke komme for mine øine før du har med dig Mikal, Sauls datter, når du kommer for å trede frem for mig.

¹³ Dawda ne: «To, ay na amaana te da nin, amma in da nin game ra hari folloŋ go no: nga ga ti, ni si di ay moyduma, kala nda ni kand'ay se Mikal, Sawulu ize wayo, da ni kaa ka di ay.»

¹⁴Og David sendte bud til Isboset, Sauls sønn, og lot si: Gi mig min hustru Mikal, som jeg vant mig til brud med hundre filistrers forhuder!

¹⁴ Dawda binde na diyayaŋ donton Is-boset, Sawulu izo do ka ne: «M'ay no ay wando Mikal, kaŋ ay n'a suuji bana nda Filistancey jofolo kuuru zangu.»

¹⁵Da sendte Isboset bud og tok henne fra hennes mann Paltiel, sønn av La'is.

¹⁵ Is-boset binde donton ka waybora ta kurnyo gaa, kaŋ ga ti Paltiyel Layis izo.

¹⁶Og hennes mann fulgte med og gikk gråtende bakefter henne like til Bahurim; men Abner sa til ham: Gå hjem igjen! Da vendte han om.

¹⁶ A kurnyo n'a dum da hẽeni. A n'a gana mo kal a to Ba-Hurim. Gaa no Abner ne a se: «Ma bare ka ye.» A binde ye.

¹⁷Men Abner talte med Israels eldste og sa: Allerede lenge har I ønsket å få David til konge over eder.

¹⁷ Abner binde saaware nda Israyla arkusey ka ne: «Waato jirbey ra araŋ na Dawda ceeci a ma ciya bonkooni araŋ boŋ.

¹⁸Så la ham nu bli det! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filistrenes og alle deres fienders hånd.

¹⁸ Sohõ binde kal araŋ ma woodin te mo, zama Rabbi na Dawda ciine te ka ne: ‹Ay tamo Dawda kambe ra no ay g'ay borey Israyla faaba Filistancey d'i ibarey kulu kambe ra.› »

¹⁹Abner talte også med benjaminittene. Så gikk han avsted for å tale med David i Hebron om alt det som Israel og hele Benjamins hus hadde besluttet.

¹⁹ Abner salaŋ mo Benyamin borey hangey ra. Abner koy Hebron mo zama nga ma ci Dawda se hay kulu kaŋ kaan Israyla borey da Benyamin kunda kulu se.

²⁰Abner kom til David i Hebron med tyve mann, og David gjorde et gjestebud for Abner og de menn som var med ham.

²⁰ Abner binde kaa Dawda do Hebron ra, boro waranka mo go a banda. Dawda mo na batu te Abner da nga banda borey se.

²¹Og Abner sa til David: Jeg vil ta avsted og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan gjøre en pakt med dig, og du kan råde over alt det du ønsker. Så lot David Abner fare, og han drog bort i fred.

²¹ Kala Abner ne Dawda se: «Ay ga tun ka koy ka Israyla kulu margu ka ye ay bonkoono do haray, zama i ma sappe nda nin hala ni ma may hay kulu boŋ kaŋ ni bina ga baa.» Dawda mo na Abner sallama. A dira baani samay.

²²I det samme kom Davids folk og Joab hjem fra et herjetog og hadde meget bytte med sig; Abner var da ikke lenger hos David i Hebron, for han hadde latt ham fare, og han hadde draget bort i fred.

²² Guna mo, Dawda borey da Yowab waney to ka kaa ka fun wurrandi do. I go ga kande wongu arzaka boobo. Amma Abner wo si Dawda banda Hebron, zama Dawda jin k'a sallama, a binde koy baani samay.

²³Da nu Joab og hele hæren som var med ham, kom hjem, fikk Joab høre at Abner, Ners sønn, var kommet til kongen, og at kongen hadde latt ham fare, og at han hadde draget bort i fred.

²³ Waato kaŋ Yowab da wongu marga kulu kaŋ go a banda kaa, i ci Yowab se ka ne: «Abner, Ner izo kaa bonkoono do, hala mo a n'a sallama a ma koy baani samay.»

²⁴Da gikk Joab inn til kongen og sa: Hvad har du gjort? Abner kom til dig; hvorfor lot du ham da fare sin vei?

²⁴ Kala Yowab kaa bonkoono do ka ne: «Ifo no ni te wo? A go, Abner kaa ni do. Ifo se no ni n'a sallama, hal a koy baani samay?

²⁵Du kjenner da Abner, Ners sønn, og vet at han er kommet for å narre dig og for å få rede på all din ferd og alt det du gjør.

²⁵ Ni ga Abner Ner izo bay. A kaa ka ni fafagu no, da mo nga ma ni furoyaŋ do da ni funyaŋ do bay se, nga ma bay hay kulu kaŋ ni go ga te.»

²⁶Så gikk Joab bort igjen fra David og sendte nogen folk avsted som skulde hente Abner, og de førte ham tilbake fra Sira-brønnen; men David visste ikke noget om det.

²⁶ Waato kaŋ Yowab fun Dawda do a na diyayaŋ donton i ma Abner hamnay. Sira dayo do no i n'a to. I binde n'a bare ka ye ka kand'a, amma Dawda mana bay.

²⁷Da nu Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side midt inn i porten for å tale med ham i ro; og der stakk han ham i underlivet, så han døde; det var for å hevne sin bror Asaels blod.

²⁷ Waato kaŋ Abner kaa Hebron, Yowab kamba nd'a ka kond'a kwaara meyo bindo ra zama nga ma salaŋ d'a laakal gaa. Noodin mo no a n'a kar bine izo gaa haray kal a bu, Yowab kayne Asahel kuro sabbay se.

²⁸Da David siden fikk høre dette, sa han: Jeg og mitt kongedømme er for evig uten skyld for Herren i Abners, Ners sønns blod.

²⁸ Kokor banda kaŋ Dawda maa baaro a ne: «In d'ay mayra ya sinda taali Rabbi jine hal abada Abner, Ner ize kuro alhakko gaa.

²⁹La det komme over Joabs hode og over hele hans fars hus, og la det i Joabs hus aldri fattes nogen som har flod eller er spedalsk, eller nogen som går med krykke, eller som faller for sverdet, eller som mangler brød.

²⁹ Alhakko ma kaŋ Yowab boŋo boŋ, d'a baabo windo kulu boŋ mo. I ma si jaŋ Yowab windo ra boro kaŋ gonda bi kaŋ ga hinni dooru, wala jiraykooni, wala boro kaŋ ga goobu naan, wala boro kaŋ takuba ga zeeri, wala boro kaŋ ga jaŋ ŋwaari.»

³⁰Således myrdet Joab og hans bror Abisai Abner, fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon under striden.

³⁰ Yaadin cine no Yowab da nga nya ize Abisay na Abner wi d'a, zama a na ngey kayno Asahel wi wongu ra Jibeyon.

³¹Men David sa til Joab og alt folket som var hos ham: Sønderriv eders klær og bind sekk om eder og gå klagende foran Abner! Og kong David gikk selv efter båren.

³¹ Dawda binde ne Yowab da borey kaŋ go a banda yaŋ se: «Wa araŋ bankaarayey tooru-tooru. Araŋ ma bufu zaarayaŋ haw ka bu kunfa te Abner jine.» Bonkoono Dawda binde na buukwa daaro banda gana.

³²Så begravde de Abner i Hebron, og kongen gråt høit ved Abners grav, og alt folket gråt.

³² I na Abner fiji Hebron ra. Bonkoono mo na jinde sambu ka hẽ Abner saara do, borey kulu mo hẽ.

³³Og kongen kvad denne klagesang over Abner: Skulde da Abner dø som en niding dør?

³³ Bonkoono na bu kunfa te Abner se ka ne: «Abner ga bu sanda mate kaŋ saamo ga bu no?

³⁴Dine hender var ikke bundet og dine føtter ikke lagt i lenker; som en faller for ugjerningsmenn, så falt du. - Og alt folket blev ved å gråte over ham.

³⁴ Ni kambey si hawante, i mana ni cey mo daŋ sisiriyaŋ ra. Sanda mate kaŋ boro ga kaŋ zambantey jine, yaadin cine no ni kaŋ.» Jama kulu mo ye ka hẽ Abner boŋ.

³⁵Så kom alt folket for å få David til å ta mat til sig mens det ennu var dag. Men David svor: Gud la det gå mig ille både nu og siden om jeg smaker brød eller noget annet før solen går ned!

³⁵ Borey kulu mo kaa zama ngey ma Dawda faali a ma ŋwaari ŋwa za wayna go beene jina. Amma a ze ka ne: «Irikoy m'ay laali d'ay na ŋwaari taba, wala hay fo kulu kaŋ dumi no hala wayna ga kaŋ.»

³⁶Og alt folket forstod det, og de syntes godt om det; alt det kongen gjorde, syntes folket godt om.

³⁶ Borey kulu mo na laakal ye woodin gaa. A kaan i biney se mo, sanda hay kulu kaŋ bonkoono te ga kaan jama kulu se.

³⁷Og på den dag skjønte alt folket og hele Israel at det ikke var kongen som var ophavsmann til drapet på Abner, Ners sønn.

³⁷ Borey kulu nda Israyla kulu bay mo kaŋ manti bonkoono baay ra no i na Abner, Ner ize wi.

³⁸Og kongen sa til sine menn: Vet I ikke at en høvding og stor mann er falt i Israel på denne dag?

³⁸ Bonkoono ne nga tamey se: «Araŋ mana bay kaŋ hunkuna wo jine boro no, boro beeri mo no ka bu Israyla ra?

³⁹Men jeg er ennu svak og bare salvet til konge, og disse menn, Serujas sønner, er mektigere enn jeg. Herren gjengjelde den som gjør ondt, det onde han gjør!

³⁹ Ay mo, hunkuna ay na gaabi-jaŋay te, baa kaŋ ay ya bonkooni no, ay ya suubanante mo no. Borey wo mo, kaŋ ti Zeruwiya izey bisa ay gaabi. Rabbi ma bana goy-teeri laalo se a laala boŋ.»