¹David sa: Er det ennu nogen tilbake av Sauls hus, så jeg kan gjøre vel mot ham for Jonatans skyld?

¹ Dawda ye ka ne: «Hala sohõ boro kaŋ ga cindi Sawulu dumo ra go no, wala? Zama ay ga ba ay ma gomni cabe a se Yonata sabbay se.»

²Nu var der i Sauls hus en tjener som hette Siba; han blev kalt til David, og kongen sa til ham: Er du Siba? Han svarte: Ja, din tjener heter så.

² Sawulu windo do haray binde bannya fo go no kaŋ se i ga ne Ziba. I n'a ce a ma kaa Dawda do. Bonkoono ne a se: «Nin no ga ti Ziba, wala?» A ne: «Ni bannya day neeya.»

³Da sa kongen: Er det ikke ennu nogen tilbake av Sauls hus, så jeg kunde gjøre Guds miskunnhet mot ham? Siba svarte: Det er ennu en sønn av Jonatan, en som er lam i begge føtter.

³ Bonkoono ne: «D'a ta day, boro fo cindi Sawulu dumo ra, zama ay ma Irikoy gomno cabe a se?» Ziba ne bonkoono se: «Yonata do haray ize alboro fo cindi amma boro kaŋ laru no, ce hinka kulu gaa.»

⁴Kongen spurte: Hvor er han? Siba svarte: Han er i huset hos Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.

⁴ Bonkoono ne a se: «Man no a go?» Ziba ne bonkoono se: «Nga neeya Lo-Debar kwaara, Amiyel ize Macir windo ra.»

⁵Så sendte kong David bud og hentet ham fra Makirs, Ammiels sønns hus i Lo-Debar.

⁵ Bonkoono Dawda binde donton ka ne i m'a sambu Amiyel ize Macir windo ra kaŋ go Lo-Debar.

⁶Og da Mefiboset, sønn av Jonatan, Sauls sønn, kom inn til David, kastet han sig ned med ansiktet mot jorden. Og David sa: Mefiboset! Han svarte: Her er din tjener.

⁶ Mefiboset, Yonata izo binde, Sawulu ize kaa Dawda do. A ye ganda nga moyduma boŋ ka sombu. Dawda ne: «Mefiboset no, wala?» Nga mo tu ka ne: «Ni bannya day no!»

⁷David sa til ham: Vær ikke redd! Jeg vil gjøre vel mot dig for Jonatans, din fars skyld og gi dig tilbake all Sauls, din fars jordeiendom, og du skal alltid ete ved mitt bord.

⁷ Dawda ne a se: «Ma si humburu, zama haciika ay ga gomni cabe ni se ni baaba Yonata sabbay se. Ay ga ni kaayo Sawulu farey kulu yeti ni se. Ni ga ŋwa mo ay taablo do duumi.»

⁸Da kastet han sig ned og sa: Hvad er din tjener, at du lar ditt øie falle på en død hund som mig?

⁸ Kala Mefiboset sumbal ka ne: «Ifo no ay, ni bannya, hala nda ni m'ay guna, ay kaŋ hansi buuko no?»

⁹Så kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Alt som har hørt Saul og hele hans hus til, har jeg gitt din herres sønn.

⁹ Saaya din binde bonkoono na Ziba kaŋ ga ti Sawulu bannya ce ka ne a se: «Hay kulu kaŋ ga ti Sawulu wane za doŋ, hala nd'a windo kulu, ay n'a no ni koyo izo se.

¹⁰Og du skal dyrke jorden for ham, du og dine sønner og dine tjenere, og høste inn for ham, så din herres sønn kan ha brød å ete, men selv skal Mefiboset, din herres sønn, alltid ete ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tyve tjenere.

¹⁰ Ni ga laabo far a se, nin da ni izey da ni bannyey mo. Ni ga soobay ka kande nafa haro mo, zama ni windi koyo izo ma du haŋ kaŋ ga ŋwa. Amma Mefiboset, ni windi koyo ize ga soobay ka ŋwa ay taablo boŋ han kulu.» Ziba binde gonda ize alboro way cindi gu, da bannya waranka.

¹¹Da sa Siba til kongen: Din tjener skal i alle måter gjøre således som min herre kongen befaler sin tjener. Men Mefiboset skal ete ved mitt bord som en av kongens sønner [sa kongen].

¹¹ Saaya din binde Ziba ne bonkoono se: «Hay kulu boŋ kaŋ koyo ay bonkoono na ay, nga bannya lordi nd'a, yaadin no ni bannya ga te. Mefiboset ciine ra, mate kaŋ bonkoono ne, nga mo ga soobay ka ŋwa a taablo boŋ ka saba nda bonkoono izey.»

¹²Mefiboset hadde en liten sønn som hette Mika, og alle som bodde i Sibas hus, var Mefibosets tjenere.

¹² Mefiboset gonda ize alboro kayna kaŋ se i ga ne Mika. Borey kulu kaŋ go Ziba windo ra mo goono ga may Mefiboset se.

¹³Men selv bodde Mefiboset i Jerusalem; for han åt alltid ved kongens bord; og han var lam i begge sine føtter.

¹³ Mefiboset binde goro Urusalima ra zama han kulu a ga ŋwa Dawda taablo boŋ. A ce hinka kulu larante yaŋ no.