¹Dette er den pakts ord som Herren bød Moses å gjøre med Israels barn i Moabs land, foruten den pakt han hadde gjort med dem på Horeb.

¹ Sappa kaŋ Rabbi ye ka Musa lordi nd'a a ma kayandi nga nda Israyla izey game ra, waato kaŋ i go Mowab laabo ra, a sanney neeya: (Woone wo ga waana sappa kaŋ a jin ka te nd'ey yongo Horeb tondo cire.)

²Moses kalte hele Israel til sig og sa til dem: I har sett alt det Herren gjorde for eders øine i Egyptens land med Farao og alle hans tjenere og hele hans land,

² Kala Musa na Israyla kulu ce ka ne i se: Araŋ di hay kulu kaŋ Rabbi te Firawna da nga tamey, d'a laabo kulu mo se, araŋ jine Misira laabo ra.

³de store plager som du så for dine øine, de store tegn og under;

³ Araŋ moy di mo siyaŋ bambatey da alaamey da dambara goy bambatey din.

⁴men like til denne dag har Herren ikke gitt eder hjerte til å forstå eller øine til å se eller ører til å høre med.

⁴ Amma hala hõ Rabbi mana araŋ no bine kaŋ ga bay, wala moy kaŋ ga di, wala hanga kaŋ ga maa.

⁵Jeg lot eder vandre firti år i ørkenen; eders klær blev ikke utslitt, og skoen blev ikke utslitt på din fot.

⁵ Jiiri waytaaci no ay n'araŋ candi saajo ra. Araŋ bankaaray mana zeen araŋ gaahamey gaa, ni taamey mo mana zeen ni cey gaa.

⁶Brød fikk I ikke å ete, og vin eller sterk drikk fikk I ikke å drikke, forat I skulde kjenne at jeg, Herren, er eders Gud.

⁶ Araŋ mana buuru ŋwa, araŋ mana duvan* wala baji dumi kulu haŋ mo, zama araŋ ma bay kaŋ ay ya Rabbi araŋ Irikoyo no.

⁷Og da I kom til dette sted, drog Sihon, kongen i Hesbon, og Og, kongen i Basan, ut imot oss til strid, og vi slo dem,

⁷ Waato kaŋ araŋ to neewo mo, Hesbon bonkoono Sihon da Basan bonkoono Og fatta ka wongu nda iri. Iri n'i zeeri mo.

⁸og vi tok deres land og lot rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme få det til arv.

⁸ Iri n'i laabey di k'i no tubu hari Ruben da Gad kundey, da Manasse kunda jara mo se.

⁹Så ta da vare på denne pakts ord og hold dem, så I farer viselig frem i alt det I gjør!

⁹ Woodin sabbay se araŋ ma haggoy da sappa wo sanney kulu k'i te, zama araŋ ma du albarka araŋ teerey kulu ra.

¹⁰I står idag alle for Herrens, eders Guds åsyn, eders høvdinger, eders stammer, eders eldste og eders tilsynsmenn, hver mann i Israel,

¹⁰ Hunkuna araŋ boro fo kulu go ga kay Rabbi araŋ Irikoyo jine, kaŋ yaŋ ga ti: araŋ jine borey, d'araŋ kundey, d'araŋ arkusey, d'araŋ wongu nyaŋey, da Israyla alborey kulu,

¹¹eders barn, eders hustruer og den fremmede som er i din leir, både din vedhugger og din vannbærer,

¹¹ d'araŋ zankey, d'araŋ wandey, da ni yaw kaŋ zumbu ni gata ra, za ni tuuri beeriko ka koy ni hari guruko.

¹²forat du skal gå inn i pakten med Herren din Gud og i eds-sambåndet med ham, det som Herren din Gud gjør med dig idag;

¹² Ni kaa ne mo zama ni ma furo ka sappa te nin da Rabbi ni Irikoyo game ra, da nga za-jinda mo kaŋ Rabbi ni Irikoyo ga ze d'a ni se hunkuna.

¹³for han vil idag gjøre dig til sitt folk, og selv vil han være din Gud, som han har tilsagt dig, og som han har tilsvoret dine fedre Abraham, Isak og Jakob.

¹³ Zama a ma ni tabbatandi hunkuna kaŋ ni ya a wane jama no, nga mo ga ciya ni se Irikoy, mate kaŋ a ci ni se din, da mo mate kaŋ a ze d'a ni kaayey se, kaŋ ga ti Ibrahim da Isaka nda Yakuba.

¹⁴Og ikke bare med eder gjør jeg denne pakt og dette eds-sambånd,

¹⁴ Manti araŋ hinne se no ay ga sappa da za-jindo wo tabbatandi bo,

¹⁵men både med dem som idag står her sammen med oss for Herrens, vår Guds åsyn, og med dem som ikke er her sammen med oss idag.

¹⁵ amma da zamana kaŋ ga kaa izey, kaŋ yaŋ si ne iri banda hunkuna, ngey nd'araŋ kulu, araŋ kaŋ yaŋ go ga kay ne Rabbi iri Irikoyo jine.

¹⁶For I vet selv hvorledes vi bodde i Egyptens land, og hvorledes vi drog midt igjennem de folk som I har draget igjennem,

¹⁶ Zama araŋ bay mate kaŋ iri goro Misira laabo ra, da mate kaŋ iri fatta nd'a mo noodin dumi waani-waaney game ra, kaŋ ra araŋ bisa.

¹⁷Og I så deres vederstyggelige og motbydelige avguder, de guder av tre og sten, av sølv og gull som de hadde.

¹⁷ Araŋ di i fanta harey mo, kaŋ yaŋ ga ti i toorey, bundu nda tondi waney, da nzarfu nda wura waney, kaŋ yaŋ go i do.

¹⁸La det ikke være hos eder nogen mann eller kvinne eller ætt eller stamme hvis hjerte idag vender sig fra Herren vår Gud, så han går bort og dyrker disse folks guder! La det ikke være hos eder nogen rot som bærer trollbær og malurt,

¹⁸ A ma si te ka ciya alboro fo wala wayboro fo, wala windi almayaali, wala kunda fo, ma tun araŋ game ra, kaŋ bina ga bare hunkuna ka fay da Rabbi iri Irikoyo, ka koy ka may dumey din toorey se. A ma si te kaaji kaŋ ga fotti da damari te ma bara araŋ game ra.

¹⁹nogen som når han hører dette eds-sambånds ord, priser sig lykkelig og tenker at det skal gå ham vel om han enn følger sitt eget hårde hjerte. For da kommer det vannrike land til å gå til grunne sammen med det tørstige*. / {* d.e. alle, både de som har overflod, og de som trenger.}

¹⁹ A ma si ciya, da bora din ga maa laaliyaŋ wo sanney, a ma nga boŋ saabu nga bina ra ka ne: «Ay ga goro baani, baa ay ga soobay k'ay hanga sanday fonda gana.» Zama woodin ga kande halaciyaŋ laabo ra, itayo nda ikogo kulu gaa.

²⁰Herren vil ikke tilgi ham; nei, da skal Herrens vrede og nidkjærhet ryke mot den mann, og alle de forbannelser som er skrevet i denne bok, skal hvile på ham, og Herren skal utslette hans navn under himmelen.

²⁰ Rabbi si bora din dumi yaafa hal abada, amma Rabbi dukuro d'a cansa ga dungu hala nda dullu bora din boŋ. A ga laaliyaŋ kulu kaŋ i hantum tira wo ra mo dake a boŋ. Rabbi g'a maa tuusu mo beeno wo cire.

²¹Herren skal skille ham ut fra alle Israels stammer til fordervelse, efter alle forbannelsene i den pakt som er skrevet i denne lovens bok.

²¹ Rabbi g'a fay waani Israyla kundey kulu ra k'a laali, laaliyaŋ kulu kaŋ i hantum asariya tira wo ra boŋ.

²²Og når den kommende slekt, eders barn som vokser op efter eder, og den fremmede som kommer fra et fjernt land, ser de plager som har rammet dette land, og de sykdommer som Herren har hjemsøkt det med

²² Zamana kaŋ ga kaa ra mo, araŋ izey ga tun araŋ banda, da yaw kaŋ ga kaa ka fun hala nangu mooro laabu fo ra, waato kaŋ i ga di araŋ balaawey da doorey mo kaŋ yaŋ Rabbi ga daŋ a ra.

²³- svovel og salt, hele dets jord opbrent, så den ikke kan tilsåes og ikke gi grøde, og ingen urt kan vokse der, en ødeleggelse som Sodomas og Gomorras, Admas og Sebo'ims, dengang Herren ødela dem i sin vrede og harme - da skal de si,

²³ I ga di laabo kulu te sufar* da ciiri, da tonyaŋ, mate kaŋ i s'a duma, a si hay, wala baa subu si te a ra. A ga hima mo danga Saduma nda Gomorata nda Adma nda Zeboyim zeeriyaŋ, kwaarey kaŋ yaŋ Rabbi zeeri nga dukuro nda nga futa ra.

²⁴ja, alle folkene skal si: Hvorfor har Herren gjort således mot dette land? Hvad er dette for en svær vredes-ild?

²⁴ Hala dumey kulu borey ga ne: «Ifo se no Rabbi na hayo wo kulu te laabo wo se? Ifo ka te kaŋ to futay bambata konno wo?»

²⁵Og de skal få til svar: Fordi de forlot den pakt som Herren, deres fedres Gud, gjorde med dem da han førte dem ut av Egyptens land,

²⁵ Kala borey ma tu ka ne: «Zama i na Rabbi i kaayey Irikoyo sappa furu, wo kaŋ a te d'ey waato kaŋ a kand'ey i ma fun Misira laabo ra.

²⁶og de gikk bort og dyrket andre guder og tilbad dem, guder som de ikke kjente, og som han ikke hadde gitt dem lov til å dyrke,

²⁶ I koy mo ka may de-koy waani yaŋ se ka sududu i se, wo kaŋ yaŋ i man'i bay doŋ, kaŋ Rabbi mana waadu i se.

²⁷derfor blev Herrens vrede optendt mot dette land, så han førte over det alle de forbannelser som er skrevet i denne bok;

²⁷ Woodin sabbay se no Rabbi futa soobay ka ton laabo wo ra, ka kande a boŋ laaliyaŋ kulu kaŋ go hantumante tira wo ra.

²⁸Herren rykket dem op av deres land i vrede og harme og stor forbitrelse og kastet dem bort til et fremmed land, som det kan sees på denne dag.

²⁸ Rabbi n'i dagu mo k'i kaa ngey laabo ra, a futa, d'a bine tuna, d'a dukuri bambata sabbay se. A n'i furu laabu fo ra mo, mate kaŋ a go d'a hunkuna.»

²⁹Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte er for oss og for våre barn til evig tid, forat vi skal holde alle ordene i denne lov.

²⁹ Gundu harey kulu ya Rabbi iri Irikoyo wane yaŋ no. Amma hayey kaŋ a bangandi, iri nda iri izey wane yaŋ no hal abada, zama iri ma asariya wo sanney kulu toonandi.