¹Send ditt brød bort over vannet; for i tidens løp skal du finne det igjen.

¹ Ma ni ŋwaari say hari boŋ, Zama ni ga ye ka du a jirbi boobo banda.

²Del ut til syv, ja til åtte; for du vet ikke hvad ulykke som kan hende på jorden.

² Ma ni baa fay ka zaban nangu iyye, wala baa ahakku, Zama ni si bay masiiba kaŋ ga te beena cire.

³Når skyene blir fulle av regn, tømmer de det ut over jorden, og når et tre faller, enten det er mot syd eller mot nord, så blir treet liggende på det sted hvor det falt.

³ Da burey to da hari, Kal i ma hari gusam ndunnya boŋ. Tuuri-nya mo, d'a kaŋ dandi kambe haray, Wala mo azawa kambe haray, Naŋ kaŋ haray tuuri-nyaŋo kaŋ din, noodin no a ga goro.

⁴Den som stadig akter på vinden, kommer ikke til å så, og den som stadig ser på skyene, kommer ikke til å høste.

⁴ Boro kaŋ ga laakal da haw si dum'ize say. Boro kaŋ ga burey lasaabu mo si fari wi.

⁵Like så lite som du vet hvad vei vinden farer, eller hvorledes benene dannes i den fruktsommelige kvinnes liv, like så lite vet du hvad Gud vil gjøre, han som gjør det alt sammen.

⁵ Mate kaŋ cine ni si haw fondo bay, Wala mo ni si bay mate kaŋ biriyey go ga beeri nd'a gaa-hinka-koy gunde ra, Yaadin mo no ni si Irikoy, hay kulu Takakwa, goyo bay.

⁶Så din sæd om morgenen, og la ikke din hånd hvile når det lider mot aftenen; for du vet ikke hvad som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om begge deler er gode.

⁶ Susubay, ni ma ni dum'izey say, Wiciri mo ni kambey ma si yay. Zama ni si bay wo kaŋ no ga te albarka, Hala woone wala yongo wane, Wala i kulu no ga te ihanno care banda.

⁷Lyset er liflig, og det er godt for øinene å få se solen.

⁷ Haciika kaari ga kaan, Hay kaano mo no moy se i ma di wayna.

⁸For om et menneske lever mange år, skal han glede sig i dem alle og komme mørkets dager i hu; for de blir mange. Alt som skal komme, er tomhet.

⁸ Oho, baa boro ga te jiiri boobo, A ma maa i kulu kaani, Amma a ma fongu nda kubay jirbey, zama i ga baa. Hay kulu kaŋ ga kaa mo, yaamo no.

⁹Gled dig, du unge, i din ungdom og la ditt hjerte være vel til mote i din ungdoms dager og vandre på ditt hjertes veier og efter det dine øine ser! Men vit at for alt dette vil Gud føre dig frem for dommen.

¹⁰La gremmelse vike fra ditt hjerte og hold alt ondt borte fra ditt legeme! For ungdom og morgenrøde er tomhet.