1Og Herren talte til Moses og sa:
1 Rabbi salaŋ Musa se koyne ka ne:
2Du skal hellige mig alt førstefødt, alt det som åpner morsliv blandt Israels barn, enten det er folk eller fe! Mig hører det til.
2 «Alboro hay-jine kulu kaŋ ga jin ka fatta hay-tu ra, m'i fay waani ay se Israyla izey kulu do, da boroyaŋ no wala almanyaŋ no. Ay wane yaŋ no.»
3Og Moses sa til folket: Kom i hu denne dag da I gikk ut av Egypten, av trælehuset, for med sterk hånd førte Herren eder ut derfra! Da skal I ikke ete syret brød.
3 Musa mo ne borey se: «Wa fongu nda zaaro wo kaŋ ra araŋ fun Misira, tamtaray windo. Zama gaabi-nda-gaabi no Rabbi n'araŋ kaa d'a noodin. I ma si buuru dalbukoy ŋwa a ra baa kayna.
4Idag drar I ut, i måneden abib.
4 Hunkuna no araŋ ga fatta, handu sintina, hayni waate.
5Når da Herren fører dig inn i kana'anittenes og hetittenes og amorittenes og hevittenes og jebusittenes land, som han tilsvor dine fedre å gi dig, et land som flyter med melk og honning, da skal du holde denne tjeneste i denne måned.
5 A ga ciya mo, waati kaŋ Rabbi kande nin Kanaanancey, da Hittancey, da Amorancey, da Hibancey, da Yebusancey laabo ra, wo kaŋ Rabbi ze d'a ni kaayey se ka ne nga ga ni no laabu kaŋ ga wa nda yu bambari, saaya din no ni ga goy woone haggoy handu woone ra.
6I syv dager skal du ete usyret brød, og på den syvende dag skal det være høitid for Herren.
6 Jirbi iyye mo no ni ga buuru kaŋ sinda dalbu ŋwa, jirbi iyyanta hane mo i ga sududuyaŋ marga te Rabbi se.
7Usyret brød skal du ete alle de syv dager, det skal ikke finnes syret brød hos dig, og ikke surdeig i hele ditt land.
7 Buuru kaŋ sinda dalbu no ni ga ŋwa. Jirbi iyya din ra i ma si buuru dalbukoy gar ni do, i ma si dalbu kulu gar ni laabo kulu ra mo.
8Og samme dag skal du fortelle din sønn det og si: Dette er til minne om det som Herren gjorde for mig da jeg drog ut av Egypten.
8 Zaaro din ra mo ni ga ci ni izey se ka ne: ‹I ga woone te zama haya kaŋ Rabbi te ay se waato kaŋ ay fun Misira ra din sabbay se.›
9Og det skal være dig til et tegn på din hånd og til en minneskrift på din panne, forat Herrens lov skal være i din munn; for med sterk hånd førte Herren dig ut av Egypten.
9 A ga goro ka ciya alaama ni se ni kamba gaa, fonguyaŋ hari no koyne ni mo saafey game ra, hala Rabbi asariya* ma goro ni me ra. Zama kambe gaabikooni no Rabbi na ni kaa d'a Misira ra.
10Og du skal gjøre efter denne lov til fastsatt tid, år efter år.
10 Woodin se no ni ga haggoy da farilla woone a jirbey ra jiiri ka kaa jiiri.»
11Og når Herren har ført dig til kana'anittenes land, således som han tilsvor dig og dine fedre, og gir dig det,
11 «A ga ciya mo, waati kaŋ Rabbi kande nin Kanaanancey laabu -- danga mate kaŋ a ze nin da ni kaayey mo se, a n'a no ni se mo --
12da skal du overgi til Herren alt det som åpner morsliv; alt som åpner morsliv, som faller av det fe du har, hvis det er av hankjønn, hører det Herren til.
12 hay kulu kaŋ jin ka fatta hay-tu ra, kala ni m'a fay waani Rabbi se. Baa hay-jine kulu kaŋ go ni se kaŋ ga fun almaney kulu ra no. Aru hay-jine kulu ga ciya Rabbi wane, baa alman wane mo.
13Og alt som åpner morsliv blandt asen, skal du løse med et stykke småfe; men hvis du ikke løser det, skal du bryte nakken på det; og alt førstefødt av mennesker, blandt dine sønner, skal du løse.
13 Farka binji hay-jine, ni g'a fansa no da feej'ize. Da mo ni s'a fansa, kala ni m'a jinda ceeri. Boro hay-jine kulu mo ni izey do haray, ni g'a fansa no.
14Og når din sønn siden spør dig og sier: Hvad betyr dette? da skal du svare ham: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypten, av trælehuset.
14 A ga ciya mo, da ni izo na ni hã han fo ka ne: ‹Ifo no ga ti woone?› kala ni ma ne a se: ‹Gaabi-nda-gaabi no Rabbi n'iri fattandi nd'a Misira ra, tamtaray windo ra.
15For dengang da Farao satte sig hårdt imot å la oss fare, da slo Herren ihjel alt førstefødt i Egyptens land, både folk og fe; derfor ofrer jeg Herren alt det som åpner morsliv, det som er av hankjønn, og alle førstefødte blandt mine sønner løser jeg.
15 Waato kaŋ Firawna wangu k'iri taŋ din, gaa no Rabbi na hay-jiney kulu wi Misira laabo ra, boro nda alman hay-jiney. Woodin se no hay kulu kaŋ jin ka fatta hay-tu ra, da alboro no, ay g'a sarga Rabbi se. Amma ay ize hay-jiney kulu, ay g'i fansa no.›
16Og det skal være til et tegn på din hånd og til en minneseddel på din panne; for med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypten.
16 A ga ciya mo alaama ni kamba gaa, da tira kobto mo ni mo saafey game ra, zama gaabi-nda-gaabi no Rabbi n'iri kaa d'a Misira ra.»
17Da nu Farao lot folket fare, da førte Gud dem ikke på veien til filistrenes land, skjønt den var den nærmeste; for Gud sa: Folket kunde angre det når de ser krig for sig, og så vende tilbake til Egypten.
17 Waato kaŋ Firawna na borey taŋ mo, Irikoy mana naŋ i ma Filistancey laabo fonda gana bo, baa kaŋ fonda din ga maan no, zama Irikoy ne: «A ma si ciya hambara borey ga ture waati kaŋ i ga di wongu, kal i ma ye Misira.»
18Men Gud lot folket ta omveien gjennem ørkenen mot det Røde Hav. Og Israels barn drog fullt rustet ut av Egyptens land.
18 Amma Irikoy naŋ borey ma windi saajo fonda gaa, Teeku Cira do haray. Israyla izey fun Misira laabu nda wongu jinay soolanteyaŋ ngey gaa.
19Og Moses tok Josefs ben med sig; for Josef hadde tatt en ed av Israels barn og sagt: Gud skal visselig se til eder, og da skal I føre mine ben med eder op herfra.
19 Musa mo na Yusufu biriyey sambu ngey banda, zama a na Israyla daŋ zeyaŋ no da gaabi ka ne: «Haciika Irikoy g'araŋ kunfa. D'araŋ ga fatta ne, araŋ ma konda ay biriyey araŋ banda.»
20Så brøt de op fra Sukkot og slo leir i Etam ved grensen av ørkenen.
20 I na ngey dirawo sintin za Sukkot ka koy zumbu Etam saajo me gaa.
21Og Herren gikk foran dem, om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunde dra frem både dag og natt.
21 Rabbi go ga furo i jine zaari buru sari himandi ra, zama a ma te i se jina candiko dirawo ra. Cin mo a go buru sari himando ra, danji wane, zama a m'i no kaari, i ma dira cin da zaari.
22Skystøtten vek ikke fra folket om dagen, ikke heller ildstøtten om natten.
22 Zaari, buru sari himando; cin mo, danji sari himando mana fun borey jine.