¹Da talte Gud alle disse ord og sa:

¹ Irikoy na sanney wo kulu ci ka ne:

²Jeg er Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset.

² «Ay no Rabbi ni Irikoyo kaŋ na ni kaa Misira laabu, tamtaray windo ra.

³Du skal ikke ha andre guder foruten mig.

³ Ni ma si bara nda de-koy waani fo, kal ay hinne.

⁴Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede eller nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden.

⁴ Ni ma si alhaali fo himandi dan ni boŋ se, da haŋ kaŋ go beena ra beene himandi no, wala haŋ kaŋ go ndunnya ra ganda no, wala haŋ kaŋ go hari ra laabo cire no.

⁵Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater mig,

⁵ Ni ma si sududu i se, ni ma si may i se mo, zama ay, Rabbi ni Irikoyo wo, ay ya Irikoy cansekom no. Ay ga izey di da ngey baabey zunubey hala zamana hinzanta da itaacanta ay konnakoy gaa.

⁶og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker mig og holder mine bud.

⁶ Ay ga suuji cabe zambaryaŋ se mo, ay baakoy kaŋ yaŋ g'ay lordey* gana se.

⁷Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn; for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.

⁷ Ni ma si ze da Rabbi ni Irikoyo maa yaamo, zama Rabbi si bora kaŋ n'a maa ci yaamo guna sanda a sinda taali.

⁸Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig!

⁸ Ma fongu fulanzamyaŋ zaaro zama ni m'a fay waani.

⁹Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning.

⁹ Jirbi iddu no ni ga taabi ka ni goyo kulu kubandi,

¹⁰Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestepike eller ditt fe eller den fremmede som er hos dig innen dine porter.

¹⁰ amma zaari iyyanta ya fulanzamay hane no kaŋ ni ga haggoy Rabbi ni Irikoyo se. A ra ni ma si goy kulu te, nin da ni ize aru, da ni ize way, da ni bannya, da ni koŋŋo, da ni alman da ni ce-yaw kaŋ go ni windo ra.

¹¹For i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den syvende dag; derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.

¹¹ Zama jirbi iddu ra no Rabbi na beene nda ganda nda teeku nda haŋ kaŋ go i ra kulu te. A fulanzam mo zaari iyyanta hane. Woodin se no Rabbi na fulanzamay zaaro albarkandi, a n'a fay waani mo.

¹²Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det land Herren din Gud gir dig.

¹² Ni ma ni baaba nda ni nya beerandi, zama ni aloomaro ma ku laabo kaŋ Rabbi ni Irikoyo ga ni no din ra.

¹³Du skal ikke slå ihjel.

¹³ Ni ma si boro wi.

¹⁴Du skal ikke drive hor.

¹⁴ Ni ma si zina.

¹⁵Du skal ikke stjele.

¹⁵ Ni ma si zay.

¹⁶Du skal ikke si falskt vidnesbyrd mot din næste.

¹⁶ Ni ma si tangari seeda te ni gorokasin boŋ.

¹⁷Du skal ikke begjære din næstes hus. Du skal ikke begjære din næstes hustru eller hans tjener eller hans tjenestepike eller hans okse eller hans asen eller noget som hører din næste til.

¹⁷ Ni ma si ni gorokasin windi bini. Ni ma si ni gorokasin wando bini, wala a bannya, wala a koŋŋa, wala a yeejo, wala a farka, wala hay kulu kaŋ ga ti ni gorokasin wane.»

¹⁸Og alt folket så og hørte tordenen og luene og basunlyden og fjellet i røk; og da folket så og hørte dette, skalv de og holdt sig langt borte.

¹⁸ Jama kulu binde maa beene kaatiyaŋey da hillo jinda. I di maliyaŋ da tondo mo kaŋ go ga dullu kaa. Waato kaŋ borey di woodin yaŋ binde, i jijiri. I kay nangu mooro.

¹⁹Og de sa til Moses: Tal du med oss, så vil vi høre; men la ikke Gud tale med oss, forat vi ikke skal dø!

¹⁹ I ne Musa se: «Ni ma salaŋ iri se, iri mo, iri ga maa. Amma Irikoy wo ma si salaŋ iri se, zama iri ma si bu.»

²⁰Men Moses sa til folket: Frykt ikke! Gud er kommet for å prøve eder, og forat frykt for ham skal være over eder, så I ikke synder.

²⁰ Musa mo ne jama se: «Wa si humburu, zama Irikoy kaa zama nga m'araŋ neesi, a humburkuma ma goro araŋ banda, zama araŋ ma si zunubi te mo.»

²¹Så blev folket stående langt borte, og Moses gikk nær til mørket hvor Gud var.

²¹ Jama binde kay nangu mooro, amma Musa maan kubay biyo do, naŋ kaŋ Irikoy go.

²²Og Herren sa til Moses: Så skal du si til Israels barn: I har sett hvorledes jeg talte til eder fra himmelen.

²² Rabbi ne Musa se: «Yaa no ni ga ci Israyla izey se: ‹Araŋ di araŋ boŋ se kaŋ ay salaŋ araŋ se, ay jinda fun beena ra.

²³I skal ikke gjøre eder nogen gud ved siden av mig; guder av sølv eller guder av gull skal I ikke gjøre eder.

²³ Araŋ ma si de-koy fooyaŋ te ka margu nda ay, nzarfu wala wura wane. Araŋ ma si i te araŋ boŋ se.

²⁴Et alter av jord skal du gjøre mig, og på det skal du ofre dine brennoffer og dine takkoffer, ditt småfe og ditt storfe; på ethvert sted hvor jeg lar mitt navn ihukomme, vil jeg komme til dig og velsigne dig.

²⁴ Ni ga sargay* feema te ay se da laabu. A boŋ no ni ga ni sargayey kaŋ i ga ton da ni saabuyaŋ sargayey mo salle, ni feejey da ni hawey nooya. Nangu kulu kaŋ ay ga naŋ i ma fongu ay maa gaa, ay ga kaa ni do ka ni albarkandi.

²⁵Men dersom du vil gjøre mig et alter av sten, da skal du ikke bygge det av huggen sten; for bruker du ditt huggjern på stenene, da vanhelliger du dem.

²⁵ Da mo ni na tondi sargay feema te ay se, ni ma s'a cina nda tondi jabanteyaŋ bo, zama da ni na ni goy jinay daŋ a gaa, ni n'a ziibandi no.

²⁶Og du skal ikke gå op til mitt alter på trapper, forat ikke din blusel skal blottes over det.

²⁶ Ni ma si kaaru ay sargay feema boŋ mo kaarimi hariyaŋ boŋ, zama ni gaa-koono ma si bangay a boŋ.› »