¹Og Moses kalte sammen hele Israels barns menighet og sa til dem: Dette er det som Herren har befalt at I skal gjøre:

¹ Musa na Israyla izey jama kulu margu ka ne i se: «Sanney kaŋ yaŋ Rabbi ci ka ne araŋ ma te neeya:

²I seks dager skal der gjøres arbeid, men den syvende dag skal I holde hellig hvile, en høihellig sabbat for Herren; enhver som gjør noget arbeid på den dag, skal lide døden.

² Jirbi iddu no i ga goy te, amma zaari iyyanta ya zaari hanno no. A ga goro araŋ se fulanzamay asibti gaakurante Rabbi se. Boro kulu kaŋ na goy kulu dumi te a ra, i g'a wi.

³I skal ikke tende op ild i nogen av eders boliger i sabbatsdagen.

³ Araŋ ma si danji funsu araŋ nangorayey kulu ra fulanzamay hane.»

⁴Og Moses sa til hele Israels barns menighet: Dette er det som Herren har befalt:

⁴ Musa salaŋ Israyla jama kulu se ka ne: «Yaa no Rabbi ci:

⁵Ta ut en gave til Herren av det I eier! Enhver som har hjertelag til det, skal komme med gaven til Herren, gull og sølv og kobber

⁵ ‹Wa nooyaŋ ta araŋ game ra ka kande Rabbi se. Boro kulu kaŋ bina ga miila ma kande nooyaŋ Rabbi se, wura da nzarfu, da guuru-say,

⁶og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn og gjetehår

⁶ da silli suudi nda suniya nda iciray, da lin* baano taafeyaŋ, da hincin hamni taafeyaŋ,

⁷og rødfarvede værskinn og takasskinn og akasietre

⁷ da feeji kuuru kaŋ i cirandi, da hari-ra-hansi kuuruyaŋ, da jitti bundu,

⁸og olje til lysestaken og krydderier til salvings-oljen og til den velluktende røkelse

⁸ da ji fitilla kaariyaŋ se, da yaazey tuusuyaŋ jiyo se, da dugu mo haw kaano se.

⁹og onyksstener og andre edelstener til å sette på livkjortelen og brystduken.

⁹ Wa kande oniks* tondiyaŋ da tondi waani-waani efod* kwaayo se da gande daabiro mo se.

¹⁰Og enhver av eder som er kunstforstandig, skal komme og gjøre alt det Herren har befalt:

¹⁰ Araŋ boro kulu kaŋ gonda laakal nga bina ra mo ma kaa, a ma goy ka te hay kulu kaŋ Rabbi lordi*.

¹¹tabernaklet med dekke og varetak, med kroker og planker, tverrstenger, stolper og fotstykker,

¹¹ Ngey neeya: Irikoy nangora, d'a hukumo, d'a daabirjey, d'a kanjar'izey, d'a kataakey, d'a bundu-gaarey, d'a bonjarey, d'a dabey.

¹²arken med stenger, nådestolen og det dekkende forheng,

¹² Sundurko da nga goobey, da sasabandiyaŋo do, d'a kosaray taafa,

¹³bordet med stenger og alt som hører til, og skuebrødene

¹³ da taablo da nga goobey, d'a jinayey kulu, da jisiyaŋ buuro,

¹⁴og lysestaken og det som hører til den, og lampene og oljen til lysestaken,

¹⁴ da fitilla suntulo mo kaari se, da nga jinayey kulu, da nga fitilley, da fitilla ji kaari se,

¹⁵og røkoffer-alteret med stenger og salvings-oljen og den velluktende røkelse og dekket for inngangen - for inngangen til tabernaklet,

¹⁵ da dugu tonyaŋ feema da nga goobey, da tuusuyaŋ jiyo da dugu mo haw-kaano-koy, da daabule kaŋ ga sarku meyo gaa, Irikoy nangora ra furoyaŋo do haray,

¹⁶brennoffer-alteret med kobbergitteret, stengene og alt som hører til, karet med fotstykke,

¹⁶ da sargay kaŋ i ga ton feema mo, da nga tandarayaŋ haro kaŋ i te da guuru-say, d'a goobey d'a jinayey kulu, da nyumayyaŋ taasa nda nga wane daba,

¹⁷omhengene til forgården med stolpene og fotstykkene, og forhenget til forgårdens port,

¹⁷ batama kosaray taafey mo d'a windi bundey, d'a dabey, da daabula mo windi meyo se,

¹⁸pluggene både til tabernaklet og til forgården og snorene dertil,

¹⁸ da Irikoy nangora loley, da batama waney, d'i korfey,

¹⁹embedsklærne til tjenesten i helligdommen, de hellige klær til Aron, presten, og klærne for hans sønner til prestetjenesten.

¹⁹ da kaymi hanno bankaaray goyo wo teeyaŋ se, nangu hananta ra, da bankaaray hannoyaŋ Alfa Haruna se d'a izey bankaarayey, zama i ma goy alfagataray goyey ra.› »

²⁰Og hele Israels barns menighet gikk bort fra Moses.

²⁰ Israyla izey jama kulu tun Musa jine.

²¹Og de kom enhver hvis hjerte drev ham til det; og enhver hvis ånd tilskyndte ham, kom med gaver til Herren til arbeidet på sammenkomstens telt og til all tjeneste der og til de hellige klær.

²¹ Boro kulu mo kaŋ bina n'a zuku, da boro kulu kaŋ biya naŋ a ma yadda, i kande Rabbi nooyaŋey kubayyaŋ hukumo goyo se, d'a saajawo kulu, da bankaaray hanney se mo.

²²De kom både menn og kvinner: Enhver som hadde hjertelag til det, kom med spenner og ørenringer og fingerringer og kulekjeder, alle slags saker av gull; og likeså kom enhver som vilde vie en gave av gull til Herren.

²² I kaa, alborey da wayborey kaŋ yaŋ biney yadda me. I kande kanjar'ize nda hanga korbay da kambe korbay da kambe guuruyaŋ, wura wane yaŋ, danga boro kulu kaŋ na wura nooyaŋ salle Rabbi se no.

²³Og enhver som eide blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn og gjetehår og rødfarvede værskinn og takasskinn, kom med det.

²³ Boro kulu mo kaŋ i na silli suudi gar a do, wala suniya wala iciray, wala lin baano taafe, wala hincin hamni taafeyaŋ, wala feeji kuuru kaŋ i cirandi, wala hari-ra-hansi kuuru, i kand'ey.

²⁴Enhver som vilde gi en gave av sølv eller kobber, kom med sin gave til Herren; og enhver som eide akasietre til noget av det som skulde arbeides, han kom med det.

²⁴ Boro kulu kaŋ ga nzarfu nda guuru-say nooyaŋ salle mo kand'ey ka no Rabbi se. Boro kulu mo kaŋ gonda jitti bundu nga do goy kulu se, saajawo wo wane, i kand'a.

²⁵Og enhver kvinne som var kunstforstandig, spant med sine hender, og de kom med det de hadde spunnet, blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn.

²⁵ Wayborey kulu mo kaŋ yaŋ gonda laakal ngey biney ra, i bi da ngey kambey ka kande haya kaŋ i bi din: silli suudi yaŋ da suniya nda iciray, da lin baano taafe yaŋ.

²⁶Og alle kvinner hvis hu og evner drev dem til det, spant gjetehårene.

²⁶ Wayborey kulu mo kaŋ biney n'i zuku laakal ra na hincin hamni bi.

²⁷Og høvdingene bar frem onyksstenene og de andre edelstener til å sette på livkjortelen og på brystduken,

²⁷ Jine borey mo kande oniks tondiyaŋ efod kwaayo jase boŋey se, da tondi waani-waani koyne gande daabiro se,

²⁸og krydderiene og oljen til lysestaken og til salvings-oljen og til den velluktende røkelse.

²⁸ da yaaziyaŋ, da ji fitilla kaariyaŋ se, da tuusuyaŋ se, da dugu haw kaano mo se.

²⁹Enhver mann og kvinne av Israels barn hvis hjerte drev dem til å gi noget til det store verk som Herren ved Moses hadde befalt å gjøre, de kom med det som en frivillig gave til Herren.

²⁹ Israyla izey kande nooyaŋ Rabbi do bine yadda boŋ, alboro nda wayboro kulu kaŋ biney salaŋ i se i ma kande jinay goyey kulu se, wo kaŋ Rabbi lordi Musa do i m'i te.

³⁰Og Moses sa til Israels barn: Se, Herren har kalt Besalel, sønn av Uri, Hurs sønn, av Juda stamme;

³⁰ Musa ne Israyla izey se koyne: «Guna Bezaleyel, Uri izo, Hur ize, Yahuda kunda boro neeya. Rabbi n'a suuban da nga maa.

³¹han har fylt ham med Guds Ånd, med visdom, med forstand og med kunnskap og med dyktighet til alle slags arbeid

³¹ A n'a toonandi mo nda Irikoy Biya, laakal da fahamay da bayray ra goy kulu se,

³²og til å uttenke kunstverker, til å arbeide i gull og i sølv og i kobber

³² zama a ma gonitaray doodo kaa taray, a ma goy da wura da nzarfu nda guuru-say.

³³og til å slipe stener til innfatning og skjære ut i tre, til å utføre alle slags kunstverker.

³³ A ma tondi jabuyaŋ goy te mo k'i daŋ ngey gaayyaŋ harey ra, a ma tuuri jabuyaŋ te, doodo kulu dumi wane.

³⁴Og forstand til å lære andre har han gitt både ham og Oholiab, Akisamaks sønn, av Dans stamme.

³⁴ A daŋ mo a bina ra mate kaŋ a ga hin ka dondonandi, nga nda Oholiyab, Ahisamak izo, Dan kunda bora.

³⁵Han har fylt dem med kunstnergaver, så de kan utføre alle slags treskjæring og kunstvevning og utsydd arbeid med blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn og almindelig vevning - utføre alle slags arbeid og uttenke kunstverker.

³⁵ Borey din no, Irikoy n'i toonandi nda laakal zama i ma goy dumi kulu te, tondi hantumyaŋ wane, da boriyandiyaŋ goy wane, da silli taalam goy, suudi nda suniya nda iciray, da lin baano taafe, da cakay wane, danga gonitaray dumi kulu goy teeko, da doodo teeyaŋ goy.