1Og Herren sa til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene mig!
1 Waato din gaa Rabbi ne Musa se: «Ma furo Firawna do ka ne a se: ‹Yaa no Rabbi, Ibraniyancey Irikoyo ci: M'ay borey taŋ zama i ma may ay se.
2For dersom du nekter å la dem fare og fremdeles holder på dem,
2 Zama da ni wangu k'i taŋ, ni kay mo i gaayyaŋ se,
3da skal Herrens hånd komme over ditt fe på marken, over hestene, over asenene, over kamelene, over storfeet og over småfeet med en forferdelig pest.
3 a go, Rabbi kamba ga dake ni almaney kaŋ yaŋ go saajo ra boŋ, bariyey da farkayey da yoy da haw kurey da feejey boŋ -- balaaw no kaŋ ga dungu gumo.
4Men Herren skal gjøre forskjell på Israels fe og egypternes fe, og det skal ikke dø noget av alt det som hører Israels barn til.
4 Rabbi ga almaney fay mo, Misira waney da Israyla waney. Hay kulu si bu Israyla izey waney ra.› »
5Og Herren fastsatte tiden og sa: Imorgen vil Herren la dette skje i landet.
5 Rabbi na alwaati kosu mo ka ne: «Suba no Rabbi ga haya din te laabo ra.»
6Dagen efter gjorde Herren som han hadde sagt, og alt egypternes fe døde, men av Israels barns fe døde ikke ett liv.
6 A suba mo Rabbi na woodin te. Misira almaney kulu bu, amma Israyla izey almaney ra baa afolloŋ mana bu.
7Og Farao sendte bud, og da var det ikke død et eneste liv av Israels fe; men Faraos hjerte blev hårdt, og han lot ikke folket fare.
7 Firawna binde donton ka hã. Kal i gar Israyla izey almaney, baa afolloŋ mana bu i ra. Amma Firawna bina sandi, a mana borey taŋ mo.
8Da sa Herren til Moses og Aron: Ta hendene fulle av aske fra ovnen, og Moses skal kaste den op i været så Farao ser på det,
8 Kala Rabbi ne Musa nda Haruna se: «Wa ku feema ra boosu, araŋ kambey me fo. Musa mo m'a say beene, Firawna jine.
9og den skal bli til støv utover hele Egyptens land, og den skal bli til bylder som bryter ut med blemmer, både på folk og fe i hele Egyptens land.
9 A ga ciya kusa baano Misira laabo kulu boŋ, a ma ciya jaŋyaŋ mo kaŋ ga fatta nda gugusi borey gaa da almaney gaa, Misira laabo kulu ra.»
10Så tok de asken fra ovnen og trådte frem for Farao, og Moses kastet den op i været; og det blev bylder som brøt ut med blemmer, både på folk og fe.
10 Kal i na feema ra booso ku ka koy Firawna jine. Musa mo n'a say beene. A ciya jaŋ da gugusiyaŋ mo kaŋ fun borey da almaney gaa.
11Og tegnsutleggerne kunde ikke holde stand mot Moses for byldenes skyld; for det var kommet bylder på tegnsutleggerne og på alle egypterne.
11 Ziimey mana hin ka kay Musa jine jaŋey din sabbay se, zama jaŋey go ziimey da Misirancey kulu gaa.
12Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, således som Herren hadde sagt til Moses
12 Rabbi na Firawna bina sandandi koyne. A mana maa i sanno se mo, sanda mate kaŋ Rabbi ci Musa se.
13Da sa Herren til Moses: Stå tidlig op imorgen, og tred frem for Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene mig!
13 Rabbi ne Musa se: «Ma tun susubay za nda hinay ka kay Firawna jine. Ma ne a se: ‹Yaa no Rabbi, Ibraniyancey Irikoyo ci: M'ay borey taŋ zama i ma may ay se.
14For denne gang vil jeg sende alle mine plager over dig selv og over dine tjenere og ditt folk, forat du skal kjenne at ingen er som jeg på hele jorden.
14 Zama alwaati woone ra no ay g'ay azaabey kulu samba ni bina da ni bannyey da ni borey boŋ, zama ni ma bay kaŋ ay cine si no ndunnya kulu ra.
15For nu hadde jeg allerede rakt ut min hånd og vilde slått dig og ditt folk med pesten, så du var blitt utslettet av jorden;
15 Zama sohõ d'i ne ay n'ay kamba salle no ka ni kar da balaaw, nin da ni borey, doŋ i na ni tuusu ndunnya ra.
16men derfor lot jeg dig bli i live at jeg kunde vise dig min makt, og mitt navn kunde bli kunngjort over hele jorden.
16 Woone se no ay na ni no beeray: hal ay m'ay dabaro cabe ni se. Zama i m'ay maa baaro fe no ndunnya kulu ra.
17Ennu stiller du dig i veien for mitt folk og vil ikke la dem fare.
17 Hala hõ ni go ga boŋbeeray te ka gaaba nd'ay jama, hala ni ga wangu k'i taŋ.
18Se, jeg vil på denne tid imorgen sende et forferdelig haglvær, som det aldri har vært make til i Egypten, like fra den dag det blev til, og til nu.
18 Guna, suba mãsancine ay ga naŋ gari ma te, gude bambata yaŋ kaŋ ga baa, kaŋ dumi mana te Misira za a sinjiyaŋ hala ka kaa hunkuna.
19Så send da folk og berg din buskap og alt det du har på marken! Alt folk og alt fe som er ute på marken og ikke har kommet sig i hus, på dem skal haglet falle, og de skal dø.
19 Sohõ binde, ni ma donton da waasi ka naŋ i ma kande almaney kulu da hay kulu kaŋ go ni se, kaŋ go saajo ra, zama boro nda alman kulu kaŋ i gar saajo ra, kaŋ yaŋ mana koy fu, gariyo din ga kaŋ i boŋ. I ga bu mo.› »
20De av Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, berget da sine folk og sin buskap i hus;
20 Firawna bannyey ra boro kulu kaŋ humburu Rabbi sanno daŋ nga goy-teerey da nga almaney ma zuru ka furo fuwey ra.
21men de som ikke gav akt på Herrens ord, lot sine folk og sin buskap bli ute på marken.
21 Amma borey kaŋ yaŋ baa si nda Rabbi sanno fay da ngey almaney da ngey bannyey saajo ra.
22Da sa Herren til Moses: Rekk din hånd op mot himmelen, og det skal komme hagl i hele Egyptens land, både over folk og fe og over alle markens urter i Egyptens land.
22 Rabbi ne Musa se: «Ni kamba sambu beene hala gari ma te Misira laabo kulu ra boro nda alman da saajo ra kobto kulu boŋ, nangu kulu Misira laabo ra.»
23Og Moses rakte sin stav op mot himmelen, og Herren lot komme torden og hagl, og det fôr ild ned på jorden, og Herren lot falle hagl over Egyptens land.
23 Musa binde na nga goobo salle beena gaa. Kala Rabbi na beene kaatiyaŋ da gari samba, danji mo zumbu ka soobay ka zuru ganda. Rabbi na hari nda gari te Misira laabo ra.
24Det kom hagl, og midt i haglskuren lyn i lyn, et uvær så svært at det aldri hadde vært maken i hele Egyptens land fra den tid folk hadde bosatt sig der.
24 Gariyo binde te, danji nda gari margante kaŋ ga laala da cimi, kaŋ dumi mana te baa ce fo Misira laabo ra za a sinjiyaŋo.
25Og i hele Egyptens land slo haglet ned alt det som var på marken, både folk og fe; og alle markens urter slo haglet ned, og alle markens trær brøt det sønder.
25 Gariyo na saaji ra hay kulu kar nangu kulu Misira laabo ra, boro nda alman. A na saajo tuuro kulu kar ka saaji tuuri-nya kulu mo ceeri.
26Bare i Gosens land, hvor Israels barn bodde, falt det ikke hagl.
26 Kala day Gosen laabo hinne, nango kaŋ Israyla izey bara, gari mana te noodin.
27Da sendte Farao bud efter Moses og Aron og sa til dem: Denne gang har jeg syndet; Herren er den som har rett, og jeg og mitt folk har urett.
27 Kala Firawna donton ka Musa nda Haruna ce ka ne i se: «Alwaati woone kay, ay na zunubi te. Rabbi ya adilitaraykoy no, ay mo, in d'ay jama, boro laaloyaŋ no.
28Bed til Herren at det nu må være nok av hans torden og hagl! Så vil jeg la eder fare, og I skal ikke bie lenger.
28 Ma Rabbi ŋwaaray ay se zama dunduyaŋ beero da gariyo wo wasa. Ay g'araŋ taŋ, araŋ si ye ka gay koyne.»
29Moses svarte ham: Så snart jeg kommer ut av byen, vil jeg utbrede mine hender til Herren; så skal tordenen holde op og haglet ikke falle mere, forat du skal kjenne at jorden hører Herren til.
29 Musa ne a se: «Ay fattanta birno banda ay g'ay kambey salle Rabbi gaa, beene kaatiyaŋo mo ga ban. Gariyo si ye ka te mo koyne, zama ni ma bay kaŋ ndunnya ya Rabbi wane no.
30Men om dig og dine tjenere vet jeg at I ennu ikke frykter for Gud Herren.
30 Amma nin da ni bannyey sanney gaa, ay bay kaŋ araŋ mana humburu Rabbi Irikoy bo jina.»
31Lin og bygg var slått ned; for bygget stod i aks og linet i knopp;
31 Gariyo na lin* da sayir* kar, zama sayir hay, lin mo go ga boosu.
32men hvete og spelt var ikke slått ned, for de kommer senere.
32 Amma alkama nda hayno wo, a mana i kar, zama i mana beeri jina.
33Og Moses gikk bort fra Farao og ut av byen og utbredte sine hender til Herren; da holdt tordenen og haglet op, og regnet strømmet ikke mere ned på jorden.
33 Kala Musa tun Firawna do. A fatta birno ra ka nga kambey salle Rabbi gaa. Dunduyaŋo da gariyo mo kay. Hari mana ye ka kaŋ laabo boŋ koyne.
34Men da Farao så at regnet og haglet og tordenen hadde holdt op, blev han ved å synde, og han forherdet sitt hjerte, både han og hans tjenere.
34 Saaya kaŋ Firawna di haro ko, gariyo da dunduyaŋo ban, kal a ye ka tonton zunubi teeyaŋo gaa. A na nga bina sandandi, nga nda nga bannyey.
35Faraos hjerte var og blev forherdet, og han lot ikke Israels barn fare, således som Herren hadde sagt ved Moses.
35 Firawna bina binde sandi. A mana Israyla izey taŋ mo, sanda mate kaŋ Rabbi ci Musa meyo ra.