1Da Abram var ni og nitti år gammel, åpenbarte Herren sig for ham og sa til ham: Jeg er Gud den allmektige; vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig!
1 Waato kaŋ Abram to jiiri wayga cindi yagga, Rabbi bangay Abram se. A ne: «Ay no ga ti Irikoy, Hina-Kulu-Koyo. Ni ma dira ay jine ka ciya toonante.
2Jeg vil gjøre en pakt mellem mig og dig, og jeg vil gjøre din ætt såre tallrik.
2 Ay mo, ay g'ay alkawlo daŋ in da nin game ra, ay ga ni tonton gumo mo.»
3Da falt Abram på sitt ansikt; og Gud talte med ham og sa:
3 Abram ye ganda ka ganda biri. Irikoy salaŋ a se koyne ka ne:
4Se, jeg gjør en pakt med dig, og du skal bli far til en mengde folk.
4 «Ay ya day, ay alkawlo go ni banda. Ni ga te kunda boobo se baaba.
5Ditt navn skal ikke mere være Abram; men ditt navn skal være Abraham, for jeg gjør dig til far for en mengde folk.
5 I si ye ka ne ni se Abram koyne, amma ni maa ga ti Ibrahim, zama ay na ni daŋ ni ma ciya dumi boobo se baaba.
6Og jeg vil gjøre dig såre fruktbar, så du blir til mange folk, og konger skal utgå fra dig.
6 Ay ga naŋ ni ma ize boobo hay. Guna, ay ga kundayaŋ kaa ni gaa, bonkooniyaŋ mo ga fun ni gaa.
7Og jeg vil oprette en pakt mellem mig og dig og din ætt efter dig, fra slekt til slekt, en evig pakt, så jeg vil være din Gud og Gud for din ætt efter dig.
7 Ay g'ay alkawlo tabbatandi in da nin game ra, da ni banda mo se i zamaney kulu ra; alkawli no kaŋ ga duumi. Ay ga ciya ni Irikoyo, da ni banda wane mo.
8Og jeg vil gi dig og din ætt efter dig det land hvor du bor som fremmed, hele Kana'ans land, til en evig eiendom; og jeg vil være deres Gud.
8 Nin da ni banda, ay g'araŋ no laabo wo kaŋ ra ni goono ga yawtaray goray te, kaŋ ga ti Kanaana laabo kulu. A ma ciya araŋ wane hal abada, ay ma ciya i Irikoyo mo.»
9Derefter sa Gud til Abraham: Og du skal holde min pakt, du og din ætt efter dig, fra slekt til slekt.
9 Irikoy ne Ibrahim se koyne: «Ni ya day, ni m'ay alkawlo gaay, nin da ni banda hal i zamaney kulu ra.
10Dette er den pakt mellem mig og eder og din ætt efter dig som I skal holde: Alt mannkjønn hos eder skal omskjæres
10 Ay sappa kaŋ go in da nin da ni banda game ra, kaŋ araŋ ga gaay, nga neeya: i g'araŋ alboro kulu dambangu.
11I skal omskjæres på eders forhud; det skal være tegnet på pakten mellem mig og eder.
11 Araŋ m'araŋ jofolo kuurey dumbu, a ma ciya sappa kaŋ go in d'araŋ game ra din seeda.
12Åtte dager gammelt skal hvert guttebarn hos eder omskjæres, slekt efter slekt, både den som er født hjemme, og den som er kjøpt for penger, alle som hører til et fremmed folk og ikke er av din ætt.
12 Araŋ alborayze kulu kaŋ to jirbi ahakku nda hayyaŋ, i g'a dambangu, ka koy hal araŋ zamaney me, da boro kaŋ i hay ni windo ra no, wala boro kaŋ i day da nooru yawey gaa, kaŋ manti ni dumi no.
13Omskjæres skal både den som er født i ditt hus, og den som er kjøpt for dine penger. Så skal min pakt være på eders kjøtt - en evig pakt.
13 Alboro kulu kaŋ i hay ni windo ra, da wo kaŋ i day da ni nooro, tilas kal i m'a dambangu. Ay sappa ga bara araŋ gaahamey gaa; sappa kaŋ ga duumi no.
14Men en uomskåret av mannkjønn, en hvis forhud ikke blir omskåret, han skal utryddes av sitt folk; han har brutt min pakt.
14 Alboro kulu mo kaŋ i mana dambangu nga jofolo kuuro gaa, fundi woodin i m'a waasu ka kaa nga jama ra. A murte ay sappa gaa nooya.»
15Og Gud sa til Abraham: Sarai, din hustru, skal du ikke lenger kalle Sarai - Sara skal være hennes navn.
15 Irikoy ne Ibrahim se koyne: «Ni wande Saray ciine ra mo: ni si ye ka ne a se Saray koyne, amma a maa ga ciya Saharatu.
16Og jeg vil velsigne henne, og jeg vil gi dig en sønn også med henne; ja, jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til mange folk, konger over folkeslag skal fremgå av henne.
16 Ay mo g'a albarkandi, ay ga ni no ize a gaa. Daahir, ay g'a albarkandi. A ga ciya dumi boobo nya, jama boobo bonkooniyaŋ mo ga fun a gaa.»
17Da falt Abraham på sitt ansikt og lo, og han sa ved sig selv: Skulde en som er hundre år gammel, få barn? Og skulde Sara, som er nitti år gammel, føde?
17 Saaya din Ibrahim kaŋ ka ganda biri. A haaru nga bina ra ka ne: «I ga izeyaŋ hay jiiri zangu ize gaa no? Saharatu binde, a go, jiiri wayga ize, nga mo ga hay?»
18Og Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael få leve for ditt åsyn!
18 Ibrahim binde ne Irikoy se: «Da ni yadda, ma naŋ Isumeyla ma funa ni jine.»
19Da sa Gud: Sannelig, Sara, din hustru, skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Isak, og jeg vil oprette min pakt med ham, en evig pakt for hans ætt efter ham.
19 Irikoy ne: «Abada! Ni wando Saharatu no ga ize alboro hay ni se. Nga mo, ni g'a maa daŋ Isaka. Ay g'ay alkawlo tabbatandi a do, a ma ciya a se alkawli kaŋ ga duumi, d'a banda mo se.
20Og Ismael - også om ham har jeg hørt din bønn: Se, jeg vil velsigne ham og gjøre ham fruktbar og gi ham en såre tallrik ætt; tolv høvdinger skal han bli far til, og jeg vil gjøre ham til et stort folk.
20 Isumeyla se mo, ay maa ni adduwa. A go, ay n'a albarkandi. Ay ga te mo a ma ize boobo hay, ay g'a tonton gumo. Bonkooni way cindi hinka no a ga hay, ay g'a te kunda bambata mo.
21Men min pakt vil jeg oprette med Isak, som Sara skal føde dig på denne tid næste år.
21 Amma ay alkawlo, Isaka do no ay g'a tabbatandi, nga kaŋ Saharatu ga hay ni se yeesi mãsancine.»
22Så holdt han op å tale med ham; og Gud for op igjen fra Abraham.
22 Kal a fay da sanno, Irikoy tun mo ka fay da Ibrahim.
23Samme dag tok Abraham Ismael, sin sønn, og alle som var født i hans hus, og alle som var kjøpt for hans penger, alt mannkjønn blandt folkene i Abrahams hus, og omskar deres forhud, således som Gud hadde sagt til ham.
23 Waato din gaa, Ibrahim na Isumeyla sambu, da borey kaŋ yaŋ i hay a windo ra mo, da boro kulu kaŋ a day da nga nooro, alboro kulu kaŋ go Ibrahim windo ra. Zaaro din a n'i kulu dambangu i jofolo kuurey gaa, danga mate kaŋ cine Irikoy ci a se.
24Abraham var ni og nitti år gammel da hans forhud blev omskåret.
24 Ibrahim mo gonda jiiri wayga cindi yagga waato kaŋ i n'a dambangu nga jofolo kuuro gaa.
25Og Ismael, hans sønn, var tretten år da hans forhud blev omskåret.
25 A izo Isumeyla mo gonda jiiri way cindi hinza waato kaŋ i n'a dambangu nga jofolo kuuro gaa.
26Denne samme dag blev de omskåret, både Abraham og Ismael, hans sønn;
26 Zaaro din ra no i na Ibrahim da nga izo Isumeyla mo dambangu.
27og alle menn i hans hus, både de som var født hjemme, og de fremmede som var kjøpt for penger. blev omskåret med ham.
27 A windo alborey kulu mo, ngey kaŋ i hay a se da ngey kaŋ i day da nooru yawey gaa, i n'i kulu dambangu a banda.