¹Og Abraham tok sig atter en hustru; hun hette Ketura.

¹ Ibrahim na wande fo hiiji koyne kaŋ maa Ketura.

²Med henne fikk han Simran og Joksan og Medan og Midian og Jisbak og Suah.

² A hay Ibrahim se Zimran da Yoksan da Medan da Midiyan da Isbak da Suwa.

³Og Joksan fikk sønnene Sjeba og Dedan; og Dedans barn var assurerne og letuserne og le'ummerne

³ Yoksan no ka Saba da Dedan hay. Dedan izey ga ti Asurancey da Letusancey da Leyumancey.

⁴Og Midians barn var Efa og Efer og Hanok og Abida og Elda'a; alle disse var Keturas barn.

⁴ Midiyan izey mo, ngey ga ti Efa da Efer da Hanoku nda Abida nda Elda. Borey din kulu Ketura izeyaŋ no.

⁵Og Abraham gav Isak alt det han eide.

⁵ Haŋ kaŋ go Ibrahim se kulu, a n'a no Isaka se.

⁶Men sønnene til de medhustruer som Abraham hadde, gav han gaver og lot dem, mens han enn levde, flytte bort fra Isak, sin sønn, østover, til Østerland.

⁶ Amma wahay izey kaŋ yaŋ Ibrahim du, Ibrahim n'i sallama nda gomni, i ma fay da nga izo Isaka za Ibrahim gonda fundi, i ma koy wayna funay haray ka goro wayna funay haray laabo ra.

⁷Abrahams levetid og den alder han nådde, var hundre og fem og sytti år.

⁷ Ibrahim jirbey jiirey kaŋ yaŋ a te neeya: Jiiri zangu nda wayye cindi gu no.

⁸Så opgav Abraham ånden og døde i en god alderdom, gammel og mett av dager, og han blev samlet til sine fedre.

⁸ Waato din gaa no Ibrahim na nga fundo taŋ. A bu zeenay hanno gayante ra mo, dottijo zeeno kaŋ kungu nda ndunnya. I n'a margu nga kaayey banda.

⁹Og Isak og Ismael, hans sønner, begravde ham i Makpela-hulen på den mark som hadde tilhørt hetitten Efron, Sohars sønn, østenfor Mamre,

⁹ A izey Isaka nda Isumeyla n'a fiji Makpela tondi guuso ra, Hetanca Zohar izo Efron faro ra, nango kaŋ go Mamre jine.

¹⁰den mark Abraham hadde kjøpt av Hets barn; der blev Abraham begravet likesom Sara, hans hustru.

¹⁰ Faro kaŋ Ibrahim day Hetu izey gaa, noodin no i na Ibrahim fiji, a wando Saharatu banda.

¹¹Og efter Abrahams død velsignet Gud Isak, hans sønn. Og Isak bodde ved brønnen Lakai Ro'i.

¹¹ A ciya binde, Ibrahim buuyaŋ banda, Irikoy n'a izo Isaka albarkandi. Isaka mo go da goray Beyer-Lahay-Roy haray.

¹²Dette er Ismaels, Abrahams sønns ættetavle, han som Abraham fikk med egypterkvinnen Hagar, Saras trælkvinne.

¹² Isumeyla bandey neeya, Ibrahim izo kaŋ Hajaratu Misiranca hay Ibrahim se. Hajaratu wo, Saharatu koŋŋo no.

¹³Dette er navnene på Ismaels sønner - de navn som de har i sin ættetavle: Nebajot, Ismaels førstefødte, og Kedar og Adbe'el og Mibsam.

¹³ Isumeyla izey maayey neeya, i maayey boŋ, i hayyaŋey boŋ: Isumeyla hay-jina maa ga ti Nebayot. Bora kaŋ dake a gaa mo Kedar, woodin banda Adbeyel, da Mibsam,

¹⁴og Misma og Duma og Massa,

¹⁴ da Mimsa, da Duma, da Massa,

¹⁵Hadar og Tema, Jetur, Nafis og Kedma.

¹⁵ da Hadar, da Tema, da Yetur, da Nafis da Kedma.

¹⁶Dette var Ismaels sønner, og dette var deres navn, i deres byer og leire, tolv ættehøvdinger.

¹⁶ Woodin yaŋ no ga ti Isumeyla izey. I maayey nooya i kurayey boŋ d'i gatey boŋ, mayraykoy way cindi hinka no, i kundey boŋ.

¹⁷Ismaels leveår var hundre og syv og tretti år; så opgav han ånden og døde og blev samlet til sine fedre.

¹⁷ Isumeyla jiirey kaŋ a te, jiiri zangu nda waranza cindi iyye no, gaa a na nga biya taŋ ka bu. I n'a margu nga kaayey banda.

¹⁸Og de bodde fra Havila til Sur, som ligger midt for Egypten, og bortimot Assyria; han nedsatte sig østenfor alle sine brødre.

¹⁸ I goro za Habila ka koy Sur, kaŋ go Misira tanjay, Assiriya fonda boŋ. A goro mo nga nya-izey kulu jine.

¹⁹Dette er historien om Abrahams sønn Isaks ætt: Abraham fikk sønnen Isak.

¹⁹ Ibrahim izo Isaka bandey neeya: Ibrahim na Isaka hay.

²⁰Og Isak var firti år gammel da han ektet Rebekka, som var datter til arameeren Betuel fra Mesopotamia og søster til arameeren Laban.

²⁰ Isaka gonda jiiri waytaaci saaya kaŋ a na Rabeka sambu a ma ciya nga wande. Betuwel Suriyanca izo nooya, Padan-Aram boro, wayme mo no Laban Suriyanca se.

²¹Og Isak bad til Herren for sin hustru, for hun var barnløs; og Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans hustru, blev fruktsommelig.

²¹ Isaka na Rabbi ŋwaaray nga wando se, zama waygunu no. Rabbi mo n'a ŋwaara ta, hal a wando Rabeka te gunde.

²²Men fosterne støtte til hverandre i hennes liv; da sa hun: Er det således, hvorfor skal jeg da være til? Og hun gikk for å spørre Herren.

²² Zankey binde gurjay da care a gunda ra. A ne: «Da yaawo no, ifo se no ay ga funa?» A koy mo zama nga ma Rabbi hã.

²³Og Herren sa til henne: I ditt liv er det to folk, og fra ditt skjød skal to folkeslag skille sig at; det ene folk skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.

²³ Rabbi mo ne a se: «Dumi hinka no ni gunda ra. Jama hinka no ga fun ni gunda ra. Jama fa ga bisa jama fa gaabi. Ibeero no ga may ikayna se.»

²⁴Da nu hennes tid var kommet at hun skulde føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.

²⁴ Kaŋ alwaato kubay kaŋ a ga hay, kala tawayyaŋ go a gunda ra.

²⁵Og den som kom først frem, var rød og over hele kroppen som en lodden kappe; og de kalte ham Esau*. / {* d.e. den lodne.}

²⁵ Sintinay wano fatta, a ga ciray coy, a gaa hamno kulu danga taafe kaŋ i te da hamni no. I n'a maa daŋ Isuwa.

²⁶Derefter kom hans bror frem, og hans hånd holdt i Esaus hæl, og ham kalte de Jakob*. Isak var seksti år gammel da de blev født. / {* d.e. han holder i hælen.}

²⁶ Woodin banda a kayno fatta, a kambe go ga Isuwa ce konda di, i na nga mo maa daŋ Yakuba. Isaka mo gonda jiiri waydu waato kaŋ a wando n'i hay.

²⁷Da nu guttene vokste til, blev Esau en dyktig jeger, en mann som holdt til i skog og mark; men Jakob var en stillferdig mann, som holdt sig ved teltene.

²⁷ Zankey binde beeri. Isuwa te gaw beeri, saaji boro mo no. Amma Yakuba wo boro no kaŋ ga baan, fu goroko mo no.

²⁸Og Isak holdt mest av Esau, for han var glad i vilt; men Rebekka holdt mest av Jakob.

²⁸ Isaka mo ga ba Isuwa, zama a g'a fooyaŋ hamo ŋwa, amma Rabeka wo, Yakuba no a ga ba.

²⁹Engang da Jakob holdt på å koke en velling, kom Esau hjem fra marken og var rent opgitt.

²⁹ Yakuba goono ga maafe fo te kaŋ Isuwa kaa ka fun saajo ra, a go, a lakaw.

³⁰Og Esau sa til Jakob: La mig få til livs noget av det røde, det røde du har der, for jeg er rent opgitt! Derfor kalte de ham Edom*. / {* d.e. den røde.}

³⁰ Isuwa binde ne Yakuba se: «Ay ga ni ŋwaaray, m'ay ŋwaayandi nda ni maafa, ni maafo wo kaŋ ga ciray, zama ay go, ay lakaw.» (Woodin se no i na maa-dake daŋ a gaa, Edom, _kaŋ a feerijo ga ti iciray|_.)

³¹Men Jakob sa: Selg mig først din førstefødselsrett!

³¹ Yakuba mo ne a se: «Kala ma ni hay-jine tubo neera ay se hunkuna.»

³²Esau svarte: Jeg holder på å dø; hvad skal jeg da med førstefødselsretten?

³² Isuwa ne: «Ay go buuyaŋ me gaa. Ifo no ay hay-jine tubo ga hanse ay se?»

³³Da sa Jakob: Gjør først din ed på det! Og han gjorde sin ed på det og solgte så sin førstefødselsrett til Jakob.

³³ Yakuba ne a se: «Kala ni ma ze ay se hunkuna.» Isuwa mo ze a se. A na nga hay-jine tubo neera Yakuba se.

³⁴Og Jakob gav Esau brød og linsevelling, og han åt og drakk og stod op og gikk sin vei. Således ringeaktet Esau førstefødselsretten.

³⁴ Yakuba na Isuwa no buuru nda dunguri maafa. A ŋwa, a haŋ, a tun ka dira. Yaadin no Isuwa te ka donda nga hay-jine tubo.