¹Da Jakob så op, fikk han se Esau som kom med fire hundre mann. Da delte han barna mellem Lea og Rakel og begge trælkvinnene,

¹ Yakuba na nga boŋ sambu mo, kal a di Isuwa go kaa, da boro zangu taaci nga banda. Kal a na izey fay Laya nda Rahila nda koŋŋa hinka din se.

²og han satte trælkvinnene med sine barn fremst og Lea med sine barn bakenfor dem og Rakel med Josef bakerst.

² A na koŋŋey da ngey izey daŋ jina, Laya nda nga izey ga dake i gaa, Rahila nda Yusufu mo go banda.

³Og selv gikk han foran dem og bøide sig syv ganger til jorden, inntil han kom frem til sin bror.

³ Nga bumbo furo i jine ka sumbal hala ganda sorro iyye, hal a ga to nga beero do.

⁴Men Esau løp ham i møte og omfavnet ham og falt ham om halsen og kysset ham, og de gråt.

⁴ Isuwa mo tun da zuray nga ma kuband'a. A n'a ganday, a koli Yakuba jinda gaa k'a garba sunsum, i hẽ mo.

⁵Da han så op, fikk han øie på kvinnene og barna; da sa han: Hvem er det du har der? Han svarte: Det er de barn som Gud har unt din tjener.

⁵ Isuwa na nga boŋ sambu ka di wayborey da izey. A ne: «Borey wo binde kaŋ yaŋ go ni banda, mayyaŋ no?» Yakuba ne: «Izey kaŋ yaŋ Irikoy na gomni te ay, ni bannya se d'a nooya.»

⁶Så gikk trælkvinnene frem med sine barn og bøide sig,

⁶ Saaya din koŋŋey maan, ngey da ngey izey, i sombu.

⁷og Lea gikk også frem med sine barn, og de bøide sig, og derefter gikk Josef og Rakel frem og bøide sig.

⁷ Laya nda nga izey maan, i sombu. Kokor banda Yusufu nda Rahila mo maan ka sombu.

⁸Da sa han: Hvad vilde du med hele den leir som jeg møtte? Han svarte: Jeg vilde finne nåde for min herres øine.

⁸ Isuwa ne a se mo: «Ifo ni ga te da jama wo kulu kaŋ ay kuband'ey?» A ne: «Zama i ma du gaakuri ay jine bora do.»

⁹Da sa Esau: Jeg har nok; ha du selv, min bror, det som ditt er!

⁹ Isuwa ne: «Ay nya izo, ay gonda haŋ kaŋ ga wasa ay se. Soobay ka ni hariyaŋ gaay.»

¹⁰Jakob svarte: Nei, kjære! Dersom jeg har funnet nåde for dine øine, så ta imot min gave! For da jeg så ditt ansikt, var det som om jeg så Guds ansikt, siden du var så vennlig mot mig.

¹⁰ Yakuba ne: «Abada, ay ga ni ŋwaaray sohõ d'ay du gaakuri ni do, kala ni m'ay fooyaŋey ta ay se, za kaŋ ay di ni moyduma mate kaŋ boro ga di Irikoy moyduma, ni maa ay kaayaŋo kaani mo.

¹¹Kjære, ta imot gaven som jeg sendte dig! For Gud har vært mig nådig, og jeg har nok av alle ting. Og han nødde ham til han tok imot det.

¹¹ Ay ga ni ŋwaaray, m'ay fooyaŋey ta kaŋ i kande ni se, zama Irikoy na gomni boobo te ay se. Ay haro mo ga wasa ay se.» Yakuba soobay k'a faali hal a n'i ta.

¹²Da sa Esau: La oss bryte op og dra videre, og la mig dra side om side med dig!

¹² Isuwa ne: «Naŋ iri ma tun ka dira, ay mo ga koy ni jine.»

¹³Men han svarte ham: Min herre vet at barna er svake, og småfeet og storfeet har nylig båret hos mig; og driver en dem bare en eneste dag for sterkt, så dør alt småfeet.

¹³ Kala Yakuba ne a se: «Ay jine bora ga bay kaŋ zanka kayney ga baan. Feeji nda haw kurey da ngey naanandey mo, d'i n'i gaaray, zaari fo kankami ga kurey kulu wi.

¹⁴Vil ikke min herre dra foran. sin tjener, så vil jeg dra langsomt efter, som det kan passe for buskapen som drives foran mig, og for barna, inntil jeg kommer til min herre i Se'ir.

¹⁴ Ay g'ay jine bora ŋwaaray a ma furo ay, nga bannya jine. Ay mo m'i gana nda laakal, mate kaŋ almaney kaŋ yaŋ go ay jine, da zankey mo ga hin, hal ay ma to ay jina bora do Seyir.»

¹⁵Da sa Esau: Så vil jeg få lov til å la nogen av de folk jeg har med, bli hos dig. Men han svarte: Hvorfor det? La mig bare finne nåde for min herres øine!

¹⁵ Isuwa mo ne: «Kal ay ma boro fooyaŋ naŋ ni se, borey kaŋ go ay banda yaŋ ra.» Yakuba ne: «Ay ga laami woodin, wala? Naŋ ay ma du gaakuri ay jina bora do.»

¹⁶Så drog Esau samme dag sin vei tilbake til Se'ir

¹⁶ Isuwa binde ye Seyir zaaro din.

¹⁷Og Jakob drog til Sukkot og bygget sig et hus og gjorde løvhytter til sin buskap; derfor kalte de stedet Sukkot*. / {* hytter.}

¹⁷ Woodin banda Yakuba soobay ka dira kala Sokot. A na fu fo cina nga boŋ se noodin ka bukkayaŋ te nga almaney se. Woodin se no i ga nango din maa ce Sokot.

¹⁸Og Jakob kom lykkelig frem til byen Sikem, som ligger i Kana'ans land, da han kom fra Mesopotamia; og han slo leir utenfor byen.

¹⁸ Yakuba to Sekem kwaara nda baani, wo kaŋ go Kanaana laabo ra, saaya kaŋ a kaa ka fun Padan-Aram. A zumbu mo kwaara jarga.

¹⁹Og det stykke mark hvor han hadde slått op sitt telt, kjøpte han av sønnene til Hemor, Sikems far, for hundre kesitter*. / {* en viss vekt sølv eller gull.}

¹⁹ A na fari fo jare day, noodin no a na nga kuuru fuwo sinji. Hamor kaŋ ga ti Sekem baaba izey kambe ra no a n'a day. Nzarfu gude zangu fo no ga ti a nooro.

²⁰Der reiste han et alter og kalte det El Elohe Israel*. / {* d.e. Israels Gud er Gud.}

²⁰ A na sargay feema cina noodin k'a maa daŋ El-Elohe-Israyla.