1På denne tid drog Juda ned fra det sted hvor hans brødre bodde, og han tok inn til en mann i Adullam, som hette Hira.
1 Alwaato din ra Yahuda dira ka fun nga nya-izey do ka koy ka goro Adullam kwaara boro fo do, kaŋ maa Hira.
2Der så Juda datteren til en kana'anittisk mann som hette Sua; og han tok henne til hustru og gikk inn til henne.
2 Noodin binde Yahuda di wandiyo fo kaŋ baabo maa Suwa, Kanaanance fo no. A n'a hiiji ka margu nd'a.
3Og hun blev fruktsommelig og fødte en sønn og kalte ham Er.
3 A te gunde ka hay ize alboro k'a maa daŋ Er.
4Så blev hun atter fruktsommelig og fødte en sønn, og hun kalte ham Onan.
4 A ye ka te gunde ka hay ize alboro k'a maa daŋ Onan.
5Siden fødte hun ennu en sønn og kalte ham Sela; da han blev født, var Juda i Kesib.
5 A ye ka hay ize alboro koyne k'a maa daŋ Sela. A go Keziba saaya kaŋ a n'a hay.
6Og Juda tok en hustru til Er, sin førstefødte sønn; hun hette Tamar.
6 Yahuda na wande sambu nga hay-jine Er se, kaŋ maa Tamar.
7Men Er, Judas førstefødte, mishaget Herren, og Herren lot ham dø.
7 Amma Yahuda hay-jina Er wo, boro laalo no Rabbi jine, Rabbi n'a wi mo.
8Da sa Juda til Onan: Gå inn til din brors hustru, og ta henne til ekte i din brors sted og opreis din bror avkom.
8 Yahuda mo ne Onan se: «Kala ni ma margu nda ni nya izo wando. Ni ma kurnye kayne wazibo toonandi a do, ka dumi jisi ni nya izo se.»
9Men Onan visste at avkommet ikke skulde høre ham til; når han derfor gikk inn til sin brors hustru, spilte han sæden på jorden for ikke å gi sin bror avkom.
9 Onan binde bay kaŋ dumo si ciya nga wane. A ciya binde waato kaŋ a margu nda nga nya izo wando, kal a na dumo mun ganda laabo ra, zama nga ma si dumi no nga nya izo se.
10Men det var ondt i Herrens øine det han gjorde, og han lot også ham dø.
10 Haŋ kaŋ a te din binde, goy laalo no Rabbi jine, a na nga mo wi.
11Da sa Juda til Tamar, sin sønnekone: Bo som enke i din fars hus, til Sela, min sønn, er blitt voksen! For han tenkte: Ellers kommer også han til å dø, som hans brødre. Så drog Tamar hjem og bodde i sin fars hus.
11 Saaya din Yahuda ne nga anzura Tamar se: «Kala ni ma goborotaray goray te ni baaba windo ra, hal ay izo Sela ma beeri.» Zama a ne nga mo ma si koy ka bu danga a nya izey cine. Tamar binde koy ka goro nga baabo windo ra.
12Da nu en lengere tid var gått, døde Suas datter, Judas hustru, og da sørgetiden var over, gikk Juda op til Timna, til dem som klippet hans får, og hans venn Hira fra Adullam var med ham.
12 Jirbiyaŋ bisa, kala Suwa izo, Yahuda wando bu. Kaŋ Yahuda n'a seew, waato din gaa a koy nga feejey hamni hõsekoy do, Timnat haray, nga nda nga cora Hira, Adullam bora.
13Da det nu blev fortalt Tamar at hennes svigerfar var på vei op til Timna for å klippe sine får,
13 I ci Tamar se ka ne: «Guna, ni anzuray neeya ga koy Timnat ka nga feejey hõse.»
14tok hun sine enkeklær av og la et slør om sig og hyllet sig inn i det og satte sig ved inngangen til Ena'im, på veien til Timna; for hun så at Sela var blitt voksen, og at hun allikevel ikke var gitt ham til hustru.
14 Kal a na seew bankaarayey kaa ka jisi, ka bangum ka daabu _danga mate kaŋ kaaruwa ga te|_. A koy ka goro Enam kwaara meyo gaa, kaŋ go Timnat fonda boŋ. Zama a di kaŋ Sela beeri, amma i mana nga no a se, a m'a hiiji.
15Da Juda så henne, tenkte han det var en skjøge; for hun hadde tilhyllet sitt ansikt.
15 Saaya kaŋ Yahuda di a, a ga ho hala kaaruwa no, zama a na nga moyduma daabu.
16Så bøide han av fra veien og gikk bort til henne og sa: Kom, la mig gå inn til dig! For han visste ikke at det var hans sønnekone. Da sa hun: Hvad vil du gi mig for å gå inn til mig?
16 Kala Yahuda kamba a do fonda boŋ ka ne: «Ay ga ni ŋwaaray, ma naŋ ay ma margu nda nin.» (zama a mana bay hala nga anzura no.) Waybora ne: «Ifo no ni g'ay no, zama ni ma margu nda ay?»
17Han svarte: Jeg vil sende dig et kje av min buskap. Da sa hun: Ja, dersom du vil gi mig et pant, til du sender mig det.
17 Yahuda ne: «Ay ga hincin ize fo samba ni se, ay kurey ra.» Waybora ne: «M'ay no tolme hala ni g'a samba.»
18Han sa: Hvad skal jeg gi dig til pant? Hun svarte: Ditt signet og din snor og staven som du har i hånden. Det gav han henne og gikk så inn til henne, og hun blev fruktsommelig med ham.
18 A ne: «Tolme fo dumi n'ay ga no ni se?» Waybora ne: «Ni kawaatimo da ni jinda gaa korfo wo, da ni goobo kaŋ go ni kambe ra.» Kal a n'i no a se. A margu nd'a mo. Nga mo na gunde sambu a do.
19Og hun stod op og gikk sin vei, og hun la sitt slør av sig og tok på sig sine enkeklær.
19 Kala Tamar tun ka nga koyyaŋ te. A na nga bangumo kaa ka nga seew bankaarayey daŋ koyne.
20Og Juda sendte kjeet med sin venn fra Adullam for å få pantet tilbake av kvinnen; men han fant henne ikke.
20 Yahuda mo na hincin ize fo samba a se nga cora Adullam bora kambe ra, zama a ma tolma ta waybora gaa, amma a mana di a.
21Og han spurte folkene der på stedet og sa: Hvor er skjøgen, hun i Ena'im, ved veien? De sa: Det har ikke vært nogen skjøge her.
21 Gaa no a na noodin borey hã naŋ kaŋ a go ka ne: «Mana kaaruwa din kaŋ go Enam fonda me gaa waato?» I ne: «Kaaruwa kulu si no kaŋ te nango wo ra.»
22Så kom han tilbake til Juda og sa: Jeg fant henne ikke, og tilmed sa folkene der på stedet: Det har ikke vært nogen skjøge her.
22 Kal a ye Yahuda do ka ne: «Ay mana di a. A binde, noodin borey ne kaaruwa kulu mana te noodin.»
23Da sa Juda: La henne ha det, så vi ikke skal få skam av denne sak! Kjeet har jeg jo sendt henne, men du fant henne ikke.
23 Yahuda binde ne: «Fay d'a, a m'a gaay hala iri ma si haaw. A go, ay na hincin izo wo samba, amma ni mana di a.»
24Så gikk det omkring tre måneder; da kom folk og sa til Juda: Tamar, din sønnekone, har drevet hor, og nu er hun også blitt fruktsommelig i hor. Og Juda sa: Før henne ut, hun skal brennes!
24 A go no, i te danga handu hinza cine, kal i ci Yahuda se ka ne: «Ni anzura Tamar te kaaruwa. A go mo da gunde, kaaruwataray wane.» Yahuda ne: «I ma kond'a taray k'a ton.»
25Men da hun blev ført ut, sendte hun bud til sin svigerfar og lot si: Det er med den mann som eier disse ting, jeg er blitt fruktsommelig. Og hun sa: Se efter hvem som eier dette signet og disse snorer og denne stav!
25 Saaya kaŋ i fatta nd'a, waybora donton nga anzura gaa ka ne: «Bora kaŋ wane no harey wo, a do no ay na gunde sambu.» A ne mo: «Ay ga ni ŋwaaray, ma bay boro kaŋ wane yaŋ no, ngey: kawaatimo wo, da jinde korfo wo da goobo wo.»
26Og Juda kjente dem igjen og sa: Hun er i sin gode rett mot mig fordi jeg ikke har gitt henne til min sønn Sela. Og han hadde ikke siden omgang med henne.
26 Yahuda binde yadda ka ne: «A bisa ay cimi, za kaŋ ay man'a no ay izo Sela.» Yahuda mana ye ka Tamar bay koyne.
27Da den tid kom at hun skulde føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.
27 A te ka ciya mo, a hay-zaŋa waate, kala tawayyaŋ go a gunda ra.
28Og i det samme hun fødte, stakk den ene hånden frem; da tok jordmoren og bandt en rød tråd om hans hånd og sa: Denne kom først frem.
28 Kaŋ a go hay-zaŋa gaa, kal afo na nga kambe salle. Fuuma dumbukwa na kamba di ka silli ciray haw kamba gaa ka ne: «Woone no ka fatta sintina.»
29Men så drog han sin hånd tilbake, og da kom hans bror frem, og hun sa: Hvor du har brutt dig frem! Og de kalte ham Peres*. / {* brudd.}
29 A go mo, a na nga kamba ye. Kala nya izo go ga fatta. Fuuma dumbukwa ne: «Man kottimo kaŋ ni te ni boŋ se din misa?» Woodin se no i n'a maa daŋ Farisa.
30Så kom hans bror frem, han som hadde den røde tråd om hånden; ham kalte de Serah*. / {* opgang.}
30 Kokor banda a nya izo mo fatta, bora kaŋ silli cira go a kambe gaa. I n'a maa daŋ Zera.