¹En bønn av profeten Habakuk; efter Sjigjonot*. / {* SLM 7, 1.}

¹ Annabi Habaku adduwa neeya. I g'a baytu da Sijiyonot subo:

²Herre, jeg har hørt budskapet om dig, jeg er forferdet. Herre, din gjerning* - kall den til live før mange år er lidd, ja, kunngjør den før mange år er lidd! I din vrede komme du i hu å forbarme dig! / {* HAB 1, 5; 2, 2 fg.}

² Ya Rabbi, ay maa ni baaro, ay humburu mo. Ya Rabbi, ma ni goyey tajandi jiirey bindi ra, Ni m'i bayrandi mo jiirey bindi ra. Futay ra mo ni ma fongu suuji.

³Gud kommer fra Teman, den Hellige fra Paran-fjellet. Sela. Hans prakt dekker himmelen, og jorden er full av hans herlighet.

³ Irikoy kaa ka fun Teman haray, Hananyankoyo fun Paran tondo do. (Wa dangay) A darza ga beeney daabu, ndunnya mo to nd'a sifayaŋo.

⁴En glans som solens lys bryter frem, stråler omgir ham, og i dem er hans makt skjult.

⁴ A nyaaleyaŋo mo ga bisa wayna kaariyaŋ, Sansariyaŋ ga fun a kambey ra, Noodin mo no a hino go tugante.

⁵Pest går frem for hans åsyn, og sott følger hans fottrin.

⁵ A jine balaaw goono ga fun ka koy, Balaaw doori mo goono g'a banda gana.

⁶Han stiger frem og ryster jorden; han ser op og får folkene til å skjelve; de evige fjell sprenges i stykker, de eldgamle hauger synker sammen; hans gang er som i eldgammel tid.

⁶ A kay ka ndunnya neesi, A guna ka ndunnya dumey jijirandi. Za doŋ tondi kuukey bagu-bagu, A tudey kaŋ ga duumi sumbal. A fondey mo, za zamaney kaŋ sinda me wane yaŋ no.

⁷Jeg ser Kusans telter i sorg, teltteppene i Midians land bever.

⁷ Ay di kaŋ Etiyopi kuuru fuwey go kankami ra, Midiyan waney mo go ga jijiri.

⁸Harmes du, Herre, på elvene, er din vrede optendt mot dem, eller din harme mot havet, siden du farer frem på dine hester, på dine seierrike vogner?

⁸ Rabbi dukur isey se, wala? Ni futa go isey do haray, Wala mo ni bine tunay go teeko do haray? Ni na ni bariyey kaaru, Kaŋ ga ti ni wongu torkey kaŋ ga kande faaba?

⁹Bar og naken er din bue - dine eder til stammene, ditt ord*! - Sela. Til elver kløver du jorden. / {* blir nu synlig fullbyrdet.}

⁹ Ni na ni birawo kaa taray. Ni zeyaŋey kaŋ ga kundey gooji ya sanni tabbatante no. (Wa dangay) Ni na ndunnya kortu nda isayaŋ.

¹⁰Fjellene ser dig og bever, vannstrømmer styrter frem; avgrunnen lar sin røst høre, den løfter sine hender mot det høie.

¹⁰ Tondi beerey di nin, i jijiri mo. Beene hirriyaŋ harey bisa, Hari guusuyaŋey mo na jinde tunandi ka salaŋ ka ngey bondayey sambu beene.

¹¹Sol og måne treder inn i sin bolig for lyset av dine piler, som farer frem, for glansen av ditt lynende spyd.

¹¹ Wayna da hando kay ngey nangey ra, Ni hangawey kaariyaŋ kaŋ i ga dira nd'a, Da ni yaajo nyaaleyaŋo walayyaŋ mo i jine.

¹²I harme skrider du frem over jorden, i vrede treder du folkene ned.

¹² Ni na ndunnya windi ni dukuro ra, Ni na dumi cindey kara ni futa ra mo.

¹³Du drar ut til frelse for ditt folk, til frelse for din salvede; du knuser taket på den ugudeliges* hus, du avdekker grunnvollen like til halsen. Sela. / {* kaldeerkongens.}

¹³ Ni fatta ni jama faabayaŋ se, Ni wane suubananta faabayaŋ sabbay se no. Ni na fuwo beena bagu boro laalo windo ra, Ni n'a feeri-feeri mo za ganda gaa kala boŋo gaa. (Wa dangay)

¹⁴Du gjennemborer med hans* eget spyd hodene på hans skarer, som stormer frem for å sprede mig og gleder sig likesom de skulde til å opete en arming i lønndom. / {* den ugudeliges; HAB 3, 13.}

¹⁴ A yaajey no ni na wongaarey boŋey hay d'a, I kaa sanda alma haw cine zama ngey m'iri say-say. I farhã hari ga hima ngey kaŋ ga alfukaarey ŋwa tuguray ra.

¹⁵Du farer gjennem havet med dine hester, gjennem en haug av store vann.

¹⁵ Ni na teeko taamu da ni bariyey, Hari bambatey walay.

¹⁶Jeg hørte det*; da bevet mitt indre, ved lyden dirret mine leber; det kommer råttenhet i mine ben, og jeg bever hvor jeg står, fordi jeg rolig må bie på nødens dag, bie på at han drar op mot folket, han som skal trenge det. / {* HAB 3, 2.}

¹⁶ Ay maa, ay bine pati, Ay me-kuurey jijiri mo jinda maayaŋo se, Fumbi furo ay biriyey ra, Ay kangey go ga jijiri. Zama ay ga hima ka dangay ka taabi zaaro batu, Waati kaŋ kankamkwa ga kande iri kunda gaa wongu.

¹⁷For fikentreet springer ikke ut, og vintrærne bærer ikke, oljetreets frukt slår feil, og markene gir ingen føde; han* har utryddet fårene av kveen, og det finnes ikke fe i fjøsene. / {* kaldeeren.}

¹⁷ Amma baa jeejay* nya si boosi te, Reyzin* nya si ize hay, Zeytun* nya taabo ciya yaamo, Farey si te ŋwaari mo -- Baa feejey daray ka fay da ngey kaley, I ma si hawey gar mo ngey kangayey gaa,

¹⁸Men jeg vil fryde mig i Herren, jeg vil juble i min frelses Gud.

¹⁸ Kulu nda yaadin ay ga farhã Rabbi do, Ay ga farhã ay Faabakwa Irikoy do.

¹⁹Herren, Israels Gud, er min kraft, han gjør mine føtter som hindenes og lar mig skride frem over mine høider. Til sangmesteren, med min strengelek.

¹⁹ Rabbi, Koy Beero no ga ti ay gaabo, A g'ay cey ye ka ciya sanda jeeri wane yaŋ cine, A ga naŋ ay ma soobay ka dira ay nangu kuukey boŋ. Doonkoy koyo se: I m'a te ay moola boŋ.