¹Samaria skal bøte fordi det har vært gjenstridig mot sin Gud; for sverdet skal de falle, deres små barn skal knuses, og deres fruktsommelige kvinner opskjæres.

¹ Ya Israyla, ma ye ka kaa Rabbi ni Irikoyo do, Zama ni kaŋ ni goy laaley sabbay se.

²Vend om, Israel, til Herren din Gud! For du er falt ved din misgjerning.

² Wa sanniyaŋ sambu araŋ banda ka ye ka kaa Rabbi do. Wa ne a se: «Ni m'iri goy laaley kulu sambu iri se, M'iri ta da gomni mo. Yaadin gaa no iri ga kande iri sanney ka sarga, day manti yeejiyaŋ.

³Kom med [ydmyke] ord og vend om til Herren! Si til ham: Forlat all misgjerning og ta imot det gode vi kan yde - la oss betale med okser, med våre leber*! / {* d.e. med vÃ¥r takk og pris som offer; SLM 51, 19; 119, 108.}

³ Assiriya si iri faaba, iri si kaaru bariyaŋ, Iri si ye ka ne mo iri kambe goyey se: ‹Araŋ ya iri de-koyyaŋ* no.› Zama ni do no alatuumi ga du suuji.»

⁴Assur skal ikke hjelpe oss, på hester vil vi ikke ride, og vi vil ikke mere si til våre henders verk: Vår Gud! For det er hos dig den farløse finner miskunnhet.

⁴ Ay g'i murteyaŋo ciya yaddayaŋ, Ay ga ba r'ey gumo-gumo, Zama ay futa bare ka fay d'ey.

⁵Jeg vil læge deres frafall, jeg vil elske dem av hjertet; for min vrede har vendt sig fra dem.

⁵ Ay ga ciya Israyla se danga harandaŋ cine. A ga te boosi danga waaliya boko, A kaajey mo ga sinji danga Liban tuuri-nyayaŋ.

⁶Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje, og han skal slå røtter som skogen på Libanon.

⁶ A kambey ga zay, A booriyaŋo ga ciya danga zeytun* nya cine, A hawo mo danga Liban cine.

⁷Hans skudd skal brede sig vidt utover, og hans løv skal skinne som oljetreet, og dufte skal han som Libanon.

⁷ Borey kaŋ yaŋ goono ga goro a biyo ra ga ye ka kaa ka ntaasu far. I ga te boosi danga reyzin* nya, I maa beera mo ga hima Liban duvaŋo.

⁸De som sitter i hans skygge, skal atter avle korn og blomstre som vintreet; minnet om ham skal være som Libanons vin.

⁸ Ifraymu ga ne: «Ifo k'ay zaa da tooru koyne ne jine?» Ay no ga tu ni se, ay ga haggoy da nin. Ay go danga sipres* nya biikoy, Ay do no ni ga du ni nafa.

⁹Efra'im! Hvad har jeg mere med avguder å gjøre? Jeg vil bønnhøre ham og se til ham; jeg er som en grønn cypress, det skal vise sig at din frukt kommer fra mig.

⁹ Laakalkooni kulu ma faham da hayey din, Boro kaŋ gonda fayanka mo a ma bay i gaa. Zama Rabbi fondey ga saba, Adilantey mo ga dira i ra. Amma borey kaŋ yaŋ ga lordo harta ga kaŋ i ra.

¹⁰Hvem er vis, så han skjønner dette, forstandig, så han merker sig det? For Herrens veier er rette, og de rettferdige ferdes på dem, men overtrederne snubler der.