¹Si da til eders brødre: Ammi*! Og til eders søstre: Ruhama**! / [HSE 2, 1 er i trykte bøker plassert på slutten av kapittel 1.] {* Du mitt folk!.} {** Du som har fÃ¥tt miskunn! 1PE 2, 10.}

¹ Kulu nda yaadin Israyla izey ga baa danga teeku me gaa taasi cine, kaŋ ga bisa neesiyaŋ wala kabuyaŋ. A ga ciya mo, nango din kaŋ i ga ne i se: «Araŋ wo manti ay jama no» -- noodin no i ga ne i se: «Irikoy fundikoono izeyaŋ.»

²Gå i rette med eders mor, gå i rette med henne! For hun er ikke min hustru, og jeg er ikke hennes mann. Få henne til å ta sine horeminer bort fra sitt ansikt og sine utuktige fakter fra sine bryster,

² I ga Yahuda izey da Israyla izey margu koyne. I ga bonkooni folloŋ suuban ngey boŋ se. I ga tun ka fun laabo ra, zama Yezreyel zaaro ga ciya ibeeri.

³forat jeg ikke skal klæ henne naken og stille henne frem som hun var den dag hun blev født, og gjøre henne lik en ørken, et tørt land, og la henne dø av tørst!

³ Araŋ ma ne araŋ nya-ize alborey se «Ay jama,» wa ne araŋ waymey mo se «Irikoy bakar.»

⁴Og hennes barn vil jeg ikke miskunne mig over; for de er horebarn.

⁴ Wa kakaw d'araŋ nya. W'a kakaw, za kaŋ nga wo manti ay wande no, Ay mo manti a kurnye. A ma nga kaaruwatara hibandi ka kaa nga moyduma jine, A ma fay da nga zina mo.

⁵For deres mor har drevet hor, hun som fødte dem, har båret sig skammelig at - hun sa: Jeg vil gå efter mine elskere, de som gir mig mitt brød og mitt vann, min ull og mitt lin, min olje og min vin.

⁵ Zama ay ma s'a bankaarayey kaa a gaa k'a ciya gaa-koonu, Ay m'a ciya danga mate kaŋ a go hano kaŋ i n'a hay. Ay m'a ciya danga saaji fimbi cine mo, K'a ciya danga bulungu saaji, k'a wi da jaw.

⁶Se, derfor stenger jeg din vei med torner; jeg reiser en mur foran henne, så hun ikke finner sine stier;

⁶ Oho, ay si bakar a izey se, Zama kaaruwataray izeyaŋ no.

⁷når hun løper efter sine elskere, skal hun ikke nå dem, når hun søker dem, skal hun ikke finne dem. Da skal hun si: Jeg vil vende tilbake til min første mann; for dengang hadde jeg det bedre enn nu.

⁷ Zama i nya na kaaruwataray te, Nga kaŋ n'i gunda sambu na haawi goy te. Zama a ne: «Ay ga koy ay arey banda, Borey kaŋ yaŋ goono g'ay no ay ŋwaaro d'ay haro, Ay feeji hamno nd'ay lin* hamno, Ay jiyo d'ay haŋyaŋ haro.»

⁸Hun skjønte ikke at det var jeg som gav henne kornet og mosten og oljen, og som gav henne sølv og gull i mengdevis, som de brukte til Ba'al.

⁸ Woodin se no ay ga karji sinkita daŋ a fonda gaa, Ay ga cinari te a gaa, Hal a ma si du ka nga fonda gana.

⁹Derfor vil jeg ta mitt korn tilbake, når dets tid kommer, og min most, når tiden er inne, og jeg vil ta bort min ull og mitt lin, som tjener til å skjule hennes blusel.

⁹ A ga nga arey gana, amma a si to r'ey. A g'i ceeci, amma a s'i gar. Waato din gaa no a ga ne: «Ay ga ye ka koy ay kurnye jina do, Zama ay waato gora bisa sohõ wano.»

¹⁰Ja, nu vil jeg avdekke hennes visne kropp for hennes elskeres øine, og ingen skal rive henne ut av min hånd.

¹⁰ Zama a mana bay hal ay no ka nga no ntaasu nda reyzin hari da ji. Ay n'a no nzarfu nda wura boobo, Kaŋ yaŋ borey salle Baal* tooro se.

¹¹Og jeg vil gjøre ende på all hennes glede, hennes fester, hennes nymåner og hennes sabbater og alle hennes høitider.

¹¹ Woodin sabbay se no, Ay ga ye k'ay ntaaso ta nga alwaato ra, D'ay reyzin haro mo nga jirbey ra. Ay g'ay feeji hamno d'ay lin haabo hamay ka kaa a gaa, Kaŋ yaŋ a na nga gaa-koono daabu nd'a.

¹²Og jeg vil ødelegge hennes vintre og hennes fikentre, hvorom hun har sagt: De er min horelønn, som mine elskere har gitt mig. Og jeg vil gjøre dem til skog, og markens dyr skal ete dem.

¹² Gaa no ay g'a haawo kaa taray a arey jine. Boro kulu si no mo kaŋ g'a faaba ay kambe ra.

¹³Og jeg vil hjemsøke henne for de dager da hun brente røkelse for Ba'alene og prydet sig med nesering og halssmykke og gikk efter sine elskere, men glemte mig, sier Herren.

¹³ Ay ga naŋ a farhã kulu ma ban mo, Sanda a batey, d'a handu taji batey, D'a fulanzamyaŋ zaarey, d'a batu jisantey kulu nooya.

¹⁴Se, derfor vil jeg lokke henne og føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til henne,

¹⁴ A ne nga kali ra tuur'izey, ibeerey da ikayney ciine ra: «Woodin yaŋ banandi no kaŋ ay arey n'ay no.» Amma ay g'i halaci, ay m'i ciya tuuri zugey do, Ganji hamey m'i ŋwa mo.

¹⁵og så snart hun kommer derfra, vil jeg gi henne hennes vingårder igjen og gjøre Akors dal* til en håpets dør for henne; og hun skal takke der**, som i sin ungdoms dager, som den dag hun drog op fra Egyptens land. / {* JOS 7, 24. 26.} {** hun skal takke Herren for de velgjerninger hvormed han i Kana'an mottar henne.}

¹⁵ Ay ga Baaley jirbey alhakko bana a gaa mo, Kaŋ yaŋ ra a na dugu ton i se. Waato kaŋ a ga nga boŋ taalam da hanga korbayyaŋ da taalam jinayyaŋ, A ga nga arey gana ka dinya ay. Yaa no Rabbi ci.

¹⁶Og det skal skje på den dag, sier Herren, at du skal rope: Min mann! Og du skal ikke mere rope til mig: Min Ba'al!

¹⁶ Woodin sabbay se, guna, ay g'a faali k'a candi, Ka kond'a hala saajo ra. Ay ga sanni kaŋ ga bine kaanandi te a se.

¹⁷Og jeg vil ta Ba'alenes navn bort fra hennes munn, og de skal ikke mere nevnes ved navn.

¹⁷ Ay g'a no a reyzin kaley noodin. Taabi gooro mo, a ma te beeje windi me. A ga beeje ay se mo noodin, Danga a zankataray jirbey ra cine, Danga zaaro kaŋ a tun ka fun Misira laabo ra din cine.

¹⁸Og jeg vil den dag gjøre en pakt for dem med markens dyr og himmelens fugler og jordens kryp; og bue og sverd og krig vil jeg sønderbryte og utrydde av landet, og jeg vil la dem bo i trygghet.

¹⁸ Rabbi ne: «A ga ciya mo, waato din, Ni ga ne ay se ni kurnye. Ni si ye ka ne ay se ni jine bora koyne.

¹⁹Og jeg vil trolove mig med dig for evig tid; jeg vil trolove mig med dig i rettferdighet og rett, i miskunhet og barmhjertighet,

¹⁹ Zama ay ga Baaley maayey sambu ka kaa a meyo ra, Borey si ye k'i maayey ce mo koyne.

²⁰og jeg vil trolove mig med dig i trofasthet, og du skal kjenne Herren.

²⁰ Han din hane no ay ga alkawli sambu i se, Ngey da ganji hamey da beene curayzey, da fanakey mo se. Ay ga biraw da takuba pati. Wongu mo ma ban laabo ra, Ay m'i kanandi baani samay mo.

²¹Og det skal skje på den dag at jeg vil bønnhøre, sier Herren, jeg vil bønnhøre himmelen, og den skal bønnhøre jorden,

²¹ Ay ga hiijay hawyaŋ alkawli sambu ni se, hal abada wane. Oho, adilitaray da cimi ciiti, Da gomni, da bakaraw ra no ay ga alkawli sambu ni se.

²²og jorden skal bønnhøre kornet og mosten og oljen, og de skal bønnhøre Jisre'el.

²² Ay ga hiijay alkawli sambu ni se naanay boŋ, Waato din gaa no ni ga Rabbi bay.

²³Og jeg vil plante henne* for mig i landet og miskunne mig over Lo-Ruhama, og jeg vil si til Lo-Ammi: Du er mitt folk, og det skal svare: Min Gud! / {* Israel}

²³ A ga ciya mo han din hane, ay ga tu. Yaa no Rabbi ci. Ay ga naŋ hari ma fun beene, nga mo ga ganda far,

²⁴ Farey mo ga ntaaso nda reyzin hari da ji kaa taray, Yaadin cine no i ga tu d'a Irikoy dumaro se.

²⁵ Ay ga Israyla duma ay boŋ se laabo ra. Nga kaŋ mana du bakaraw mo, ay ga bakar a se. Borey kaŋ yaŋ manti ay jama, ay ga ne i se: ‹Araŋ wo ay jama no!› Ngey mo ga ne: ‹Ni ya iri Irikoyo no!› »