¹Ve dem som gir urettferdige lover og utsteder fordervelige skrivelser

¹ Kaari ngey kaŋ yaŋ ga hin sanni laaloyaŋ te! Kaari hantumkoy kaŋ yaŋ ga taabandiyaŋ sanney hantum!

²for å trenge småfolk bort fra domstolen og for å frarane de fattige i mitt folk deres rett, for å gjøre enker til sitt bytte og for å plyndre de farløse.

² Zama i ma cimi ciiti ganji talkey se, I m'ay jama alfukaarey cimo kom. Zama i ma wayborey kaŋ kurnyey bu ciya wongu arzaka, I ma alatuumey mo kom!

³Men hvad vil I gjøre på hjemsøkelsens dag, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Til hvem vil I fly for å få hjelp, og hvor vil I gjøre av eders skatter?

³ Ifo no araŋ ga te banando hane, Halaciyaŋo kaŋ ga fun nangu mooro do? May do no araŋ ga zuru ka koy ka gaakasinay ceeci? Man no araŋ g'araŋ darza jisi mo?

⁴Den som ikke synker i kne blandt fangene, skal falle blandt de drepte. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.

⁴ Kal borey ma kunkuni hinne no sisiri izey game ra. I ma fun ka kaŋ borey kaŋ i wi yaŋ din game ra. Kulu nda yaadin, Rabbi futa mana bare, Amma a kamba go sambante hala hõ.

⁵Ve Assur, min vredes ris! Min harme er staven i hans hånd.

⁵ Kaari Assiriya maykwa, ni ya ay futay korna goobu no! Ni kamba ra sarjilla wo mo, ay dukuro no.

⁶Mot et gudløst folk sender jeg ham, mot et folk jeg er vred på, byder jeg ham fare for å røve og plyndre og trå det ned som skarn på gatene.

⁶ Ay ga maykwa donton a ma koy ka gaaba nda dumi yaamo, Ay g'a lordi mo borey kaŋ se ay ga futu yaŋ boŋ. A ma arzaka ku, a ma wongu arzaka ta, A m'i taamu-taamu sanda kwaara ra fondo gaa potor-potor cine.

⁷Men så mener ikke han, og i sitt hjerte tenker han ikke så; men til å ødelegge står hans hu og til å utrydde folk i mengde.

⁷ Amma manti yaadin no a ga miila bo, Manti mo yaadin no a bina ga miila, Amma a bina go no nda halaciyaŋ miila, Nga ma dumi boobo alandaaba, manti sasabanteyaŋ bo.

⁸For han sier: Er ikke mine høvdinger konger alle sammen?

⁸ Zama a si ne kala: «Ay wongu nyaŋey kulu, manti bonkooniyaŋ no?

⁹Er det ikke gått Kalno som Karkemis? Er det ikke gått Hamat som Arpad? Er det ikke gått Samaria som Damaskus?

⁹ Kalno kwaara, manti Karkemis cine no? Hamat mo, manti Arpad cine no? Wala Samariya binde, manti Damaskos cine no?

¹⁰Likesom min hånd har nådd de andre guders riker, enda deres utskårne billeder overgikk Jerusalems og Samarias,

¹⁰ Ay kamba na toorey mayrayey di, Wo kaŋ yaŋ i danay toorey bisa Urusalima nda Samariya waney baayaŋ.

¹¹skulde jeg da ikke kunne gjøre det samme med Jerusalem og dets gudebilleder som jeg har gjort med Samaria og dets guder?

¹¹ To, mate kaŋ ay te Samariya nda nga toorey se, Manti yaadin cine no ay ga te Urusalima nda nga toorey mo se?»

¹²Men når Herren har fullført hele sin gjerning på Sions berg og i Jerusalem, da vil jeg hjemsøke Assurs konge for frukten av hans hjertes overmot og hans stolte øines tross.

¹² Woodin sabbay se binde a ga ciya, d'ay, Koy Beero, n'ay goyey kulu kubandi Sihiyona tondo boŋ, da Urusalima ra, gaa no ay ga Assiriya bine naasa din goyey d'a boŋbeera fooma mo gooji.

¹³For han sier: Ved min hånds kraft har jeg gjort det og ved min visdom, for jeg er forstandig; jeg flyttet folkeslags landemerker, og deres skatter har jeg plyndret, og i mitt velde støtte jeg ned dem som satt i høisetet,

¹³ Zama a ne: «Ay kambe gaabo d'ay laakalo no ay na woodin te d'a, Zama ay gonda fahamay. Ay na dumey laabu hirrey hibandi, Ay n'i arzakey kulu di, Ay na kargey boŋ gorokoy kulu zeeri sanda mate kaŋ yaarukom ga te.

¹⁴og min hånd grep efter folkenes gods som efter et fuglerede, og som en sanker forlatte egg, har jeg sanket alle land på jorden, og det var ingen som rørte en vinge eller åpnet sitt nebb og pep.

¹⁴ Ay kamba na dumey arzakey di sanda fiti ra waney. Sanda mate kaŋ cine boro ga gunguri kaŋ i muray margu-margu, Yaadin cine no ay na ndunnya kulu margu. Afo kulu mana nga fata yooje, Afo kulu mana me fiti, sanku fa a ma hẽ.»

¹⁵Roser vel øksen sig mot den som hugger med den, eller gjør sagen sig stor mot den som drar den? Rett som om staven svinget den som løfter den, som om kjeppen løftet den som ikke er av tre*! / {* mannen som har den i hånden.}

¹⁵ Mate no, deesi ga nga boŋ sifa nga baa boro kaŋ goono ga beeri nda nga, wala? Candi ga nga boŋ beerandi nga baa bora kaŋ go ga dumbu nda nga, wala? Hey! Woodin ga hima danga goobu ma nga sambuko zinji-zinji, Wala mo sarjilla ma nga boŋ sambu danga nga manti tuuri no.

¹⁶Derfor skal Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, sende tærende sott blandt hans kraftfulle menn, og under hans herlighet skal det brenne en brand som luende ild.

¹⁶ Woodin sabbay se no Rabbi Kundeykoyo ga faabiri taŋ Assiriya wongaari naasey ra. A darza cire mo Rabbi, Koy Beero tonyaŋ fo ga te danga danji beele cine.

¹⁷Israels lys skal bli til en ild, og dets Hellige til en lue, og den skal brenne og fortære hans torn og tistel, alt på en dag.

¹⁷ Israyla kaaro ga ciya danji, A wane Hananyankoyo mo ga ciya danji beele. A ga Israyla karji nyaŋey da subu karjikoyey ton k'i ŋwa ka ban zaari folloŋ.

¹⁸Og han skal gjøre ende på hans skogs og hans fruktbare marks herlighet, både rubb og stubb, og det skal gå som når en syk visner bort.

¹⁸ A g'a saaji tuuri lunku-lunkey darza ŋwa, D'a fari albarkanta wano, fundi nda gaaham kulu. A ma ciya sanda waati kaŋ doorikom komso.

¹⁹De trær som blir levnet av hans skog, skal lett kunne telles; et barn kan skrive dem op.

¹⁹ A saajo tuuri zugey ga ciya kayna fooyaŋ hala baa zanka kayna ga hin k'i kabu ka hantum.

²⁰På den tid skal levningen av Israel og de undkomne av Jakobs hus ikke mere bli ved å stole på ham som slo det*, men de skal trofast stole på Herren, Israels Hellige. / {* Assur; 2KG 16, 7.}

²⁰ A ga ciya mo han din hane, Israyla jara kaŋ cindi din, Da Yakuba dumo waney kaŋ yana si ye ka de bora kaŋ na ngey kar din gaa koyne, Amma i ga de Rabbi, Israyla wane Hananyankoyo gaa da cimi.

²¹En levning skal omvende sig, levningen av Jakob, til Gud den veldige.

²¹ Jare fa ga ye ka kaa, Sanda Yakuba wane cindo nooya, ka koy Irikoy Hinkoyo do.

²²For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal bare en levning av det omvende sig; tilintetgjørelse er fast besluttet, en flom av rettferdighet*. / {* Guds straffende rettferdighet.}

²² Ya nin Israyla, baa kaŋ ni borey te iboobo danga teeku me gaa taasi cine, I ra jare kayna hinne no ga ye ka kaa. Rabbi na halaciyaŋ waadu, Kaŋ ga naŋ adilitaray ma bambari.

²³For tilintetgjørelse og fast besluttet dom fullbyrder Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, over all jorden.

²³ Zama Rabbi Kundeykoyo no ga halaciyaŋo kaŋ nga waadu din toonandi laabo kulu ra.

²⁴Derfor sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, så: Frykt ikke, du mitt folk som bor i Sion, for Assur, når han slår dig med kjeppen og løfter sin stav over dig, således som de gjorde i Egypten!

²⁴ Woodin sabbay se binde, Yaa no Rabbi Kundeykoyo ci: «Ya ay jama kaŋ goono ga goro Sihiyona, Ma si humburu Assiriyanca waati kaŋ a ga ni kar da goobu, Ka nga sarjilla sambu beene ni boŋ, danga mate kaŋ Misira te.

²⁵For bare en liten stund til, så er min harme til ende, og min vrede vender sig til deres* ødeleggelse. / {* assyrernes.}

²⁵ Zama a cindi alwaati kayna fo, gaa no ay dukuro ga ban. Ay futa mo ga bare a boŋ k'a halaci.»

²⁶Og Herren, hærskarenes Gud, skal svinge en svepe over ham, som da han slo Midian ved Orebs klippe, og hans stav skal være rakt ut over havet, og han skal løfte den på samme vis som i Egypten.

²⁶ Rabbi Kundeykoyo mo ga tun a se da barzu, Mate kaŋ cine a na Midiyan kar Oreb tondo do. Mate kaŋ cine a na nga goobo salle teeko boŋ, K'a sambu beene mo Misira boŋ.

²⁷På den tid skal hans byrde bli tatt bort fra din skulder, og hans åk fra din hals, og åket skal sprenges av dens fedme*. / {* den velmakt hvormed Herren velsigner Israel.}

²⁷ A ga ciya mo, han din hane, A jarawo ga zumbu ni jasa boŋ. A calo mo ga fun ni jinda gaa, Calo din ga halaci maani sabbay se.

²⁸Han kommer over Ajat, drar frem gjennem Migron; i Mikmas lar han sitt tren bli igjen.

²⁸ A kaa hala Ayi, a gana Migron, A na nga jinayey jisi Mikmas.

²⁹De drar gjennem skaret. I Geba [sier de] vil vi bli natten over. Rama bever, Sauls Gibea flyr.

²⁹ I bisa nango kaŋ i ga gana din Ka zumbu Geba. Rama goono ga jijiri, Sawulu kwaara Jibeya mo zuru.

³⁰Skrik høit, du Gallims datter! Gi akt, Laisa! Arme Anatot!

³⁰ Nin Gallim ize wayo, ma kuuwa nda gaabi! Nin Layis, ma hangan! Kaari nin, Anatot, bakaraw hari!

³¹Madmena flyr; Gebims innbyggere flytter sitt gods i hast.

³¹ Madmena zuru, Jebim gorokoy mo go ga tuguyaŋ do ceeci,

³²Allerede samme dag står han i Nob; da svinger han sin hånd mot Sions datters berg, mot Jerusalem-haugen.

³² Hunkuna-hunkuna no a ga zumbu Nob. A ga nga kamba zinji-zinji Sihiyona ize wayo tondo do haray, Kaŋ ga ti Urusalima tondo.

³³Se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, hugger av de løvrike grener med forferdelig kraft, og de ranke, kneisende trær hugges ned, og de høie blir lave,

³³ A go, Rabbi Irikoy Kundeykoyo ga tuuri kambey beeri da yooje bambata. A ga ikuukey beeri, Yolla kambey mo, a g'i zumandi.

³⁴og den tette skog hugges ned med øksen, og Libanon faller for den Veldige*. / {* d.e. Herren.}

³⁴ A ga saajo tuuri lunku-lunkey beeri da guuru deesi. Liban mo ga kaŋ Hinkoyo kambe ra.