¹Utsagn om Babel, som Esaias, Amos' sønn, mottok i et syn.

¹ Babila boŋ sanno, bangando kaŋ Isaya Amoz ize di neeya:

²Reis et banner på et bart fjell, rop høit til dem, vink med hånden at de kan dra inn gjennem voldsherrenes porter!

² Wa liiliwal tunandi tondi kuuku kogo boŋ, Wa jinde sambu wongu marga gaa, wa kambe cabe i se, I ma furo mayraykoyey windi meyey ra.

³Jeg har opbudt mine innvidde menn og kalt mine helter til å tjene min vrede, mine stolte, jublende skarer.

³ Ay n'ay hanantey lordi, Oho, ay n'ay wane soojey mo ce, Danga ngey kaŋ yaŋ ga fooma nd'ay maa nooya; Ay ne i se i m'ay futa goyo te.

⁴Hør! Bulder på fjellene som av et stort folk! Hør! Brak av kongeriker, av sammenstrømmende folkeslag! Herren, hærskarenes Gud, mønstrer sin krigshær.

⁴ Jama marga kosongo go no tondey ra, Danga day dumi bambata fo no! Ndunnya dumey mayrayey kaŋ yaŋ margu go ga kosongu. Rabbi Kundeykoyo ga kunda fo margu wongu se.

⁵De kommer fra et land langt borte, fra himmelens ende, Herren og hans vredes redskaper, for å ødelegge hele jorden.

⁵ Za nangu mooro, za beena me gaa no i ga fun ka kaa zama ngey ma laabo kulu halaci se. Rabbi nda nga futa wongu jinayey no ga kaa.

⁶Skrik og jamre eder! For Herrens dag er nær; den kommer som en ødeleggelse fra den Allmektige.

⁶ Wa kaati! zama Rabbi zaaro maan! A ga kande halaciyaŋ kaŋ ga fun Hina-Kulu-Koyo do.

⁷Derfor blir alle hender slappe og hvert menneskehjerte smelter.

⁷ Woodin sabbay se binde kambey kulu ga yay, Alboro fo kulu bina mo ga pati.

⁸Og de forferdes; veer og smerter griper dem, som den fødende kvinne vrir de sig; fulle av redsel ser de på hverandre, deres ansikter blusser som ildsluer.

⁸ I ga gartu, kuubiyaŋ da foyrayyaŋ no g'i di. I ga kunkuni danga wayboro kaŋ go hay-zaŋey ra. I ga care di dambara, I moydumey mo ga hima danji beela.

⁹Se, Herrens dag kommer, fryktelig og full av harme og brennende vrede, for å gjøre jorden til en ørk og utslette dens syndere;

⁹ Guna, Rabbi zaaro kaŋ sinda bakaraw neeya ga kaa, A ga kaa da futay da futay korno, Zama nga ma laabo ciya kurmu. A ma zunubikooney kaŋ go a ra mo halaci.

¹⁰for himmelens stjerner og dens strålende stjernebilleder skal ikke la sitt lys skinne; solen er mørk når den går op, og månen skinner ikke.

¹⁰ Zama beene handariyayzey d'i marga beerey si kaari koyne. Wayna ga te kubay za a fattanta. Hando kaaro mo si te koyne.

¹¹Jeg vil hjemsøke jorden for dens ondskap og de ugudelige for deres misgjerning, og jeg vil gjøre ende på de overmodiges stolthet og kue voldsmenns tross.

¹¹ Ay ga ndunnya gurzugandi a laala sabbay se. Ay ga boro laaley mo gurzugandi i taaley sabbay se. Ay ga boŋbeeraykoyey boŋbeera ban. Ay ma jama taabandikoy mo boŋ jareyaŋo zumandi.

¹²Jeg vil gjøre folk sjeldnere enn fint gull og mennesker sjeldnere enn gull fra Ofir.

¹² Ay ga naŋ borey ma ciya afolloŋ-folloŋ hal a duura ma sandi nda wura hanno wane. Oho, boro duura ma sandi nda Ofir wura kaŋ i hanse gumo wane.

¹³Derfor vil jeg ryste himmelen, og jorden skal beve og fare op fra sitt sted ved Herrens, hærskarenes Guds harme og på hans brennende vredes dag.

¹³ Woodin se no ay ga naŋ beeney ma gasi, Ndunnya mo ga zinji-zinji ka sosoro nga nango ra Rabbi Kundeykoyo futa sabbay se, A futay korna zaaro ra.

¹⁴Og det skal skje: Som et jaget rådyr, likesom får som ingen samler, skal de vende sig, hver til sitt folk, og fly hver til sitt land.

¹⁴ A ga ciya mo, sanda jeeri kaŋ i goono ga koli, Sanda feejiyaŋ kaŋ sinda marguko, Yaadin cine no boro fo kulu ga koy nga dumo do haray, A ga zuru ka koy nga laabo ra.

¹⁵Hver den som treffes, skal gjennembores, og hver den som gripes, skal falle for sverdet.

¹⁵ Boro kulu kaŋ i gar, Noodin no i g'a gunda fun. Boro kaŋ i di mo kulu, i g'a wi nda takuba.

¹⁶Deres små barn skal knuses for deres øine; deres hus skal plyndres, og deres kvinner skjendes.

¹⁶ Ibarey g'i zankey sambu ka kar ganda, Hayrey moy go ga di. I m'i windey jinayey ku, i m'i wandey mo sara.

¹⁷Se, jeg egger mot dem mederne, som ikke akter sølv og ikke har lyst til gull,

¹⁷ A go, ay ga Medancey tunandi Babila gaa, Dumi no kaŋ si nzarfu saal, Wura mo, i si di a darza.

¹⁸og deres buer feller guttene; over fosteret i mors liv forbarmer de sig ikke, med barn har deres øie ingen medynk.

¹⁸ I birawey ga arwasey zeeri ganda, I si bakar mo hay-taji se, I moy si jalla zankey gaa.

¹⁹Og med Babel, rikenes smykke, kaldeernes stolte pryd, skal det gå som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra.

¹⁹ Babila ya mayrayey darza no, Kaldancey fooma taalam hari no, Amma Babila ga ye ka ciya sanda mate kaŋ cine Saduma nda Gomorata bara waato kaŋ Irikoy n'i zeeri.

²⁰Det skal aldri mere reise sig igjen, og ingen skal bo der fra slekt til slekt; ingen araber skal slå op sitt telt der, og ingen hyrde la sin hjord hvile der.

²⁰ A si goro nda boroyaŋ nga ra koyne hal abada, I si ye ka goro a ra koyne zamana ka koy zamana. Laarabu si nga kuuru tanda sinji noodin, Hawjiyey mo si ngey kurey kanandi noodin.

²¹Men ørkenens dyr skal hvile der, og dets hus skal være fulle av ugler, og strutser skal bo der, og raggete troll hoppe omkring der.

²¹ Amma saaji beeri ganji hamey no ga kani noodin. I windey ga to da kukuyaŋ, Taatagayyaŋ ga goro a ra, Saaji hinciney ga gaan a ra.

²²Og ville hunder skal tute i dets forlatte borger, og sjakaler i vellystens slotter. Snart kommer dets tid, og dets dager skal ikke forlenges.

²² Koorey ga hẽ i wongu fu beerey ra, Zoŋey mo ga hẽ i faada kaaney ra. A alwaato kaa ka maan, i s'a jirbey kuukandi mo.