¹Det ord som Esaias, sønn av Amos, mottok i et syn om Juda og Jerusalem.

¹ Sanno kaŋ Isaya Amoz izo maa Yahuda nda Urusalima boŋ neeya:

²Og det skal skje i de siste dager*, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høit hevet over alle høider, og alle hedningefolk skal strømme til det. / {* 1MO 49, 1. JER 3, 17. MIK 4, 1 fg. SKR 8, 20 fg.}

² A ga ciya, jirbi banantey ra, Rabbi windo tondo ga sinji tondey yolla gaa, A ma du beeray tudey boŋ, Ndunnya dumey kulu mo ga buti ka koy noodin.

³Og mange folkeslag skal gå avsted og si: Kom, la oss gå op til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem.

³ Dumi boobo mo ga koy ka ne: «Wa kaa, iri ma kaaru ka koy Rabbi tondo do, Iri ma koy Yakuba Irikoyo windo do, Zama a m'iri dondonandi nga fondey. Iri mo, iri ga soobay k'a fondey gana.» Zama Sihiyona ra no asariya ga fatta, Rabbi sanno mo ga fun Urusalima ra.

⁴Og han skal dømme mellem hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mere lære å føre krig.

⁴ Rabbi ga ciiti dumbu dumi cindey game ra, A ma kaseeti mo dumi boobo gaa. Borey ga ngey takubey dan ka te farmi goy jinay, I yaajey mo, i g'i bare ka te candiyaŋ. Dumi fo si takuba foobu dumi fo gaa koyne, I si ye ka wongu dondon mo koyne han din ka koy jina.

⁵Jakobs hus! Kom, la oss vandre i Herrens lys!

⁵ Ya Yakuba dumo, Wa kaa iri ma dira Rabbi kaaro ra.

⁶For du har forkastet ditt folk, Jakobs hus, fordi de er fulle av Østerlands kunster og spår av skyene som filistrene, og mennesker av fremmed ætt drar de inn i landet i mengde.

⁶ Zama ni na ni borey kaŋ ga ti Yakuba dumo furu, Za kaŋ i to da wayna funay haray borey muraadey. I ciya gunakoyaŋ sanda Filistancey cine, I go ga kambe daŋ care kambe ra mo, Ngey da mebarawey izey.

⁷Deres land blev fullt av sølv og gull, og det er ingen ende på dets skatter; deres land blev fullt av hester, og det er ingen ende på dets vogner;

⁷ I laabo to da wura nda nzarfu, I arzaka mo sinda me. I laabo to da bariyaŋ, i wongu torkey mo sinda me.

⁸deres land blev fullt av avguder; de tilbeder sine henders verk, det deres fingrer har gjort.

⁸ I laabo to da tooru, I go ga sududu ngey kambe goyey se, Haŋ kaŋ i kambayzey te nooya.

⁹Og mennesket blir bøiet, og mannen ydmyket - tilgi dem ikke!

⁹ Adam-ize ye ganda, Boro beeri mo na nga boŋ kaynandi toorey se. Ni binde, ma si yaafa i se.

¹⁰Gå inn i fjellet og skjul dig i støvet for Herrens gru og for hans høihets herlighet!

¹⁰ Ma furo tondi ra, ma tugu laabo ra Rabbi humburkumay d'a beera darza sabbay se.

¹¹Menneskets stolte øine blir ydmyket, og mennenes stolthet blir bøiet, og Herren alene er høi på den dag.

¹¹ A ga boro boŋ jareyaŋo zumandi, A ga boro boŋbeera mo ye ganda, Amma Rabbi beera hinne ga bangay zaaro din ra.

¹²For Herren, hærskarenes Gud, har satt en dag til dom over alt stolt og høit og over alt ophøiet, så det blir ydmyket,

¹² Zama Rabbi Kundeykoyo ga zaari fo kosu kaŋ ga gaaba nda boŋbeeraykoy, da boŋ jareko, Da hay fo beeri kulu mo, k'i ye ganda.

¹³både over alle Libanons sedrer, de høie og ophøiede, og over alle Basans eker

¹³ Zaaro din ga gaaba nda Liban sedrey* kulu kaŋ yaŋ ga ku, I koy beene mo, Da Basan shen nya kulu,

¹⁴og over alle de høie fjell og over alle de stolte høider

¹⁴ Da tondi kuukey kulu, da tudu beeri kulu,

¹⁵og over hvert høit tårn og over hver fast mur

¹⁵ Da cinari kuuku kulu, da kwaara birni kulu,

¹⁶og over alle Tarsis-skib og over alt som er fagert å skue.

¹⁶ Da Tarsis hiyey kulu, da hi hanney kulu mo.

¹⁷Og menneskets overmot blir bøiet, og mennenes stolthet blir ydmyket, og Herren alene er høi på den dag.

¹⁷ A ga Adam-izey boŋbeera kaynandi, Borey boŋ jareyaŋo mo, a g'a zumandi. Rabbi beera hinne ga bangay zaaro din ra.

¹⁸Og avgudene - med dem er det helt forbi.

¹⁸ Toorey mo ga daray parkatak!

¹⁹Og folk skal gå inn i fjellhulene og i jordens revner for Herrens gru og for hans høihets herlighet, når han reiser sig for å forferde jorden.

¹⁹ Waati kaŋ Rabbi ga tun zama nga ma ndunnya zinjandi, Borey ga furo tondi guusey da laabu guusey ra, Rabbi humburkuma d'a beera darza sabbay se.

²⁰På den dag skal menneskene kaste sine guder av sølv og gull, som de har gjort sig for å tilbede dem, bort til muldvarpene og flaggermusene

²⁰ Zaaro din nzarfu toorey da wura toorey kaŋ borey te zama ngey ma sududu i se, I g'i furu caŋey da jaamaajey se.

²¹og gå inn i fjellkløftene og i berghulene for Herrens gru og for hans høihets herlighet, når han reiser sig for å forferde jorden.

²¹ D'a tun zama nga ma ndunnya zinjandi, Borey ga koy ka furo tondi guusey da tondi kortimey ra Rabbi humburkuma d'a beera darza sabbay se.

²²Hold da op med å stole på mennesket, i hvis nese det bare er et pust! Hvad er han å akte for?

²² Wa fay da boro kaŋ fulanzama funsuyaŋo go a niina ra, Zama man no a to hal i m'a saal?