¹På den tid skal Herren med sitt sverd, det hårde og store og sterke, hjemsøke Leviatan, den lettfarende drage*, og Leviatan, den buktede drage, og han skal drepe uhyret som er i havet**. / {* JBS 26, 13.} / {** JES 19, 5.}

¹ Han din binde Rabbi ga nga takuba kaana, kaŋ ga warga, kaŋ ga beeri mo sambu. A ga Lebiyatan* ciiti, gondo kaŋ ga zuru, Kaŋ ga ti Lebiyatan din kaŋ ga diraw siiro te. A ga teeku ham bambata din wi.

²På den tid [skal de synge:] Der er en edel vingård; syng om den!

² Zaaro din ra Wa doon reyzin nya kali hanna se.

³Jeg, Herren, er dens vokter, hvert øieblikk vanner jeg den; forat ikke nogen skal hjemsøke den, vokter jeg den dag og natt.

³ Ay, Rabbi no g'a kuru. Ay g'a haŋandi waati kulu Ay g'a haggoy cin da zaari zama boro fo ma si hasaraw te a se.

⁴Vrede har jeg ikke mot den. Hadde jeg torner og tistler mot mig i krig, da vilde jeg gå løs på dem og brenne dem op alle sammen,

⁴ Futay fo si no ay do. Da day tuuri karjikoy da karji nyaŋey goono ga gaaba nda ay wongu ra, Kulu ay g'i taamu-taamu, ay m'i ton sahãadin.

⁵dersom de da ikke skulde søke vern hos mig, gjøre fred med mig, ja, gjøre fred med mig.

⁵ Kala Yakuba ma de ay gaabo gaa, Zama nga ma sabayaŋ ceeci ay gaa. Oho, kal a ma sabayaŋ ceeci ay gaa.

⁶I de kommende dager skal Jakob skyte røtter, Israel blomstre og få skudd, og de skal fylle jorderike med frukt.

⁶ Jirbey kaŋ ga kaa ra Yakuba ma tilam. Israyla ga boosu ka te zaymi taji ka ndunnya kulu toonandi da tuur'izeyaŋ.

⁷Har vel Herren slått Israel så hårdt som han slo den som slo ham? Eller blev han drept således som hans fiender blev drept?

⁷ Rabbi na Israyla kar sanda mate kaŋ cine a n'a karkoy kar no? Wala mo, a n'a wi wiyaŋo kaŋ dumi a na afooyaŋ wi no?

⁸Med måte gikk du i rette med folket da du jaget det fra dig. Herren drev det bort med sitt hårde vær på østenvindens dag.

⁸ Day, waati kaŋ ni n'a gaaray k'a sallama, Ni go ga yanje nd'a no. Rabbi funsuyaŋ korna no a n'i gaaray d'a wayna funay hawo zaaro ra.

⁹Derfor blir Jakobs misgjerning utsonet, og det at hans synd blir tatt bort, gir full frukt, når alle alterstener blir knust som kalkstener, og Astarte-billeder og solstøtter ikke reiser sig mere.

⁹ Woodin binde, goojiyaŋo no a ga laala yaafa ka kaa Yakuba gaa d'a. Woone mo ga ti a zunubey tuusuyaŋo nafa kulu: D'a na sargay feema tondey kulu ciya sanda naaneeri tondi bagu-bagante yaŋ, Wayboro himandi bundu toorey da wayno himandi waney mo si ye ka goro kayante koyne.

¹⁰For den faste by ligger forlatt, en folketom bolig, øde som ørkenen. Kalver beiter der; der hviler de og fortærer dens kvister;

¹⁰ Zama gallu birnikoyo go ga goro nda faaji. Nangoray no kaŋ i naŋ, I n'a furu mo, sanda saaji cine. Noodin no handayze ga kuru, noodin mo no a ga kani, A ma tuuri kambey ŋwa ka ban.

¹¹når dens grener blir tørre, brytes de av, kvinner kommer og gjør op ild med dem. For dette er ikke noget forstandig folk; derfor forbarmer dets skaper sig ikke over det, og han som dannet det, er ikke nådig mot det.

¹¹ Da tuuri kambey koogu, Borey g'i ceeri ka kaa. Wayborey ga kaa ka danji funsu nd'ey. Zama jama no kaŋ sinda fahamay. Woodin se no i Teekwa si bakar i se, I Takakwa si gomni kulu cabe i se.

¹²Og det skal skje på den tid at Herren skal slå ned frukter like fra Storelven* til Egyptens bekk, og I, Israels barn, I skal sankes op en for en. / {* d.e. Eufrat.}

¹² A ga ciya mo, han din hane Rabbi ga nga karayaŋo sintin za Ufratis isa gaa, kal a ma koy Misira gooro gaa. Ya araŋ Israyla izey, a g'araŋ margu afo-fo.

¹³Og det skal skje på den tid at de skal støte i en stor basun, og da skal de komme de fortapte i Assurs land og de fordrevne i Egyptens land, og de skal tilbede Herren på det hellige berg i Jerusalem.

¹³ A ga ciya mo han din hane, Rabbi ga hilli beeri kar. Darantey kaŋ go Assiriya laabo ra, da furantey kaŋ go Misira laabo ra ga fatta ka kaa ka sududuyaŋ te Rabbi se tondi hananta boŋ Urusalima ra.