¹Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre efter rett,

¹ Guna, han fo koy fo ga mayray te adilitaray ra, Mayraykoyyaŋ mo ga may da cimi ciiti.

²og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.

² Boro fo ga ciya sanda tuguyaŋ do haw kaŋ ga faaru sabbay se, Da kosaray hari mo beene hari bambata sabbay se, A ga ciya sanda laabu kogo ra hari zuruyaŋ, Wala tondi bambata bi laabu kaŋ gonda farga ra.

³Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre,

³ Borey kaŋ ga di moy si te kubay-kubay, Borey kaŋ yaŋ hangey ga maa ga laakal ye.

⁴de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.

⁴ Cahante bine ga faham da bayray, Jijey mo deeney ga bare ka salaŋ hal a ma boori.

⁵Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig.

⁵ Boro si ye ka ne saamo ya boro hanno no koyne. Baciilu mo, i si ye ka ne a se gomnikoy.

⁶For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke.

⁶ Zama saamo ga soobay ka saamotaray sanni te, A bina mo ga laala goy te zama nga ma soobay ka ganayaŋ-jaŋay goy te se, Ka taali ci mo Rabbi boŋ. A ma harayze ganji ŋwaari, A ma jaw maako ganji hari mo.

⁷Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.

⁷ Baciilu wongu jinayey ya laala wane yaŋ no, A ga dabari laalo yaŋ te zama taabante ma halaci da tangari sanniyaŋ, Baa alfukaaru na cimi ci.

⁸Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.

⁸ Amma boro hanno ga muraadu hanno yaŋ soola, Muraadu hanney gaa mo no a ga sandandi.

⁹I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale!

⁹ Ya araŋ wayborey kaŋ yaŋ go bine kaani goray ra. Wa tun ka kay ka maa ay jinda. Ya araŋ wandiyey kaŋ si saal, Wa hanga jeeri ay sanney se.

¹⁰Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.

¹⁰ Ya araŋ wayborey kaŋ si saal, Ne ka guna jiiri fo nda jirbiyaŋ no araŋ ga taabi haŋ, Zama reyzin wiyaŋ ga gaze, borey si dundum mo.

¹¹Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender!

¹¹ Ya araŋ wayborey kaŋ yaŋ go bine kaani goray ra, Araŋ gaahamey ma jijiri. Ya araŋ kaŋ yaŋ si saal, Wa soobay ka taabi haŋ. Wa bankaaray kaa, wa bara koonu, Wa bufu zaara haw araŋ cantey gaa.

¹²De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre.

¹² W'araŋ gandey di fari hanney sabbay se, Da reyzin nya kaŋ ga hay sabbay se,

¹³På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by.

¹³ D'ay borey laabo mo se kaŋ karji nyayaŋ da tuuri karjikoyyaŋ ga zay a ra. Oho, wa hẽ mo gallu farhanta ra windey kulu se kaŋ yaŋ gonda bine kaani.

¹⁴For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug* og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap - / {* Ofel-haugen i Jerusalem; 2KR 27, 3. NEH 3, 26 fg.}

¹⁴ Zama borey ga fay da bonkoono faada. Gallu kaŋ gonda boro boobo, i ga fay d'a kurmu. Ofel da batandiyaŋ jidan bisey ga ciya tondi guusu yaŋ hal abada, Da ganji farka wayey farhã hari, Da alman kurey kuruyaŋ do.

¹⁵inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog.

¹⁵ A ga ciya kurmu hal alwaati kaŋ cine Rabbi ga nga Biya dooru a ma fun beene ka kaa iri boŋ. Saajo mo ga ciya fari kaŋ ga te nafa, Faro kaŋ ga te nafa mo, I g'a lasaabu sanda saaji tuuri zugu cine.

¹⁶Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark.

¹⁶ Waato din gaa no cimi ciiti ga goro saajo ra, Adilitaray mo ga goro faro kaŋ gonda nafa din ra.

¹⁷Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.

¹⁷ Adilitaray nafa ga ciya laakal kanay. Adilitaray alhakko mo ga ciya bine ra baani da deyaŋ timmante kaŋ sinda sikka hal abada.

¹⁸Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.

¹⁸ Gaa no ay borey ga goro laakal kanay nangoray ra, Nangoray tabbatante yaŋ ra, Da fulanzamyaŋ nanguyaŋ kaŋ sinda laakal tunay ra.

¹⁹Men det skal hagle når skogen* styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned. / {* fiendens veldige hær.}

¹⁹ Baa kaŋ gari ga te kaŋ ga saajo tuuri zugey zeeri, A ga gallu mo zeeri parkatak,

²⁰Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot!

²⁰ Kulu nda yaadin araŋ ya albarkanteyaŋ no, Araŋ kaŋ yaŋ goono ga duma hari meyey gaa nangu kulu, Araŋ goono ga yeeji nda farkay boy mo i ma koy ka kuru.