¹Jeg vil synge om min elskede, synge min venns sang om hans vingård. Min venn hadde en vingård på en fruktbar haug.

¹ Naŋ ay ma baytu te sohõ boro kaŋ ay ga ba boŋ. Bayto neeya bora kaŋ ay ga ba boŋ a reyzin kalo ciine ra. Bora kaŋ ay ga ba gonda kali tudu fo kaŋ gonda albarka boŋ.

²Og han gravde den om og renset den for sten og plantet edle vintrær i den og bygget et tårn i dens midte og hugg også ut en perse i den; og han ventet at den skulde bære gode druer, men den bar ville.

² A n'a far k'a tondey ku, A n'a tilam da reyzin nya suubanante. A na cinari kuuku te kalo bindo ra, A na reyzin kankamyaŋ do jabu a ra, A na laakal dake hal a ga reyzin ize hanno yaŋ hay, Amma a na reyzin ize fumbo yaŋ hay.

³Og nu, I Jerusalems innbyggere og Judas menn, døm mellem mig og min vingård!

³ Sohõ binde, ya araŋ Urusalima gorokoy da Yahuda borey, Ay g'araŋ ŋwaaray, wa ciiti in d'ay kalo game ra.

⁴Hvad var det mere å gjøre med min vingård, som jeg ikke har gjort med den? Hvorfor bar den ville druer når jeg ventet at den skulde bære gode?

⁴ Ifo ka cindi kaŋ i ga te ay kalo se kaŋ ay mana te a ra? Zama waati kaŋ ay na laakal dake a ma reyzin ize hanno yaŋ hay, Ifo se no a na ifumbo yaŋ hay?

⁵Så vil jeg nu la eder vite hvad jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil ta bort dens gjerde, så den blir avgnaget; jeg vil rive ned dens mur, så den blir nedtrådt.

⁵ Sohõ binde, naŋ ay ma ci araŋ se haŋ kaŋ ay ga te d'ay kalo: Ay g'a kali tondey dagu no, almaney g'a ŋwa mo. Ay m'a kosarayey zeeri, I g'a taamu-taamu mo.

⁶Og jeg vil la den ligge øde; den skal ikke skjæres og ikke hakkes, så den skyter op i torn og tistel, og skyene vil jeg byde at de ikke skal la regn falle på den.

⁶ Ay g'a halaci parkatak! I s'a kambey co-co, i s'a far mo, Amma tuuri izeyaŋ da karjiyaŋ ga fun a ra. Ay ga burey lordi mo ka ne i ma si hari te a boŋ.

⁷For Herrens, hærskarenes Guds vingård er Israels hus, og Judas menn hans kjæreste plantning; og han ventet rett, men se, der er blodsutgydelse; han ventet rettferdighet, men se, der er skrik.

⁷ Zama Rabbi Kundeykoyo reyzin kalo ga ti Israyla dumo, Yahuda borey no ga ti a tilamo kaŋ a ga taala-taala mo. A na laakal dake cimi ciiti gaa, A go mo, kala boro wiyaŋ! A na laakal dake adilitaray gaa, a go mo, Kala bone hẽeni!

⁸Ve eder som legger hus til hus og mark til mark, inntil det ikke er mere rum tilbake, så I blir boende alene i landet.

⁸ Kaari borey kaŋ ga windi nda windi naagu care gaa! I ga fari nda fari mo naagu care gaa hala nangu si no kaŋ ga cindi. Ngey no ga goro ngey hinne laabo bindi ra!

⁹I mine ører lyder det fra Herren, hærskarenes Gud: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og gode hus skal stå tomme;

⁹ Ay hangey ra no Rabbi Kundeykoyo ze ka ne: «Daahir, windi beerey, da windey kaŋ ga boori, Iboobo ga ciya kurmu, Boro kulu si goro i ra.

¹⁰for en vingård på ti dagers plogland skal gi en bat*, og en homers utsæd skal gi en efa**. / {* omkring 36 liter.} / {** en homer var ti efa, og en efa lik en bat.}

¹⁰ Zama reyzin kali kaŋ ga beeri danga boro fo fari dumbari, A gaa i ga du duvan* litar waranka cindi hinka. Dumi izey mo, gumbutu me way wane, Kulu gumbutu folloŋ no a ga hay.»

¹¹Ve dem som står tidlig op om morgenen og jager efter sterk drikk, som sitter langt utover aftenen, glødende av vin!

¹¹ Kaari borey kaŋ ga tun za da hinay zama ngey ma baji ceeci, Kaŋ ga cin zabu mo hala duvan m'i bugandi!

¹²Citar og harpe, pauke og fløite og vin har de i sine drikkelag; men Herrens verk ser de ikke, og hans henders gjerning har de ikke øie for.

¹² I go ngey batey ra da moolo beeri da moolo kayna da ganga da seese yaŋ da duvan mo koyne, Amma i baa si nda Rabbi goy. I siino ga laakal mo d'a kambey te-goyey.

¹³Derfor blir mitt folk bortført uforvarende, dets stormenn lider hunger, og dets larmende hop vansmekter av tørst.

¹³ Woodin se no ay borey ga furo tamtaray ra bayray-jaŋay sabbay se. I boro beerey ga bu da haray, I baayaŋo kulu mo ga koogu nda jaw.

¹⁴Derfor blir dødsriket ennu grådigere og spiler op sin munn umåtelig, og ned farer byens fornemme og dens larmende hop og dens buldrende sverm og alle som jubler i den.

¹⁴ Woodin se no Alaahara na nga karra tafandi, A na nga meyo feeri kaŋ sinda misa, Hala Urusalima darza d'a jama, d'a kosongo, Da boro kaŋ goono ga fooma a ra ma gunguray ka do a ra.

¹⁵Og mennesket blir bøiet, og mannen ydmyket, og de overmodiges øine blir ydmyket.

¹⁵ Boro kayna, i g'a ye ganda. Boro beeri, i g'a kaynandi. Boŋbeeraykoyey moy mo, i g'i zumandi.

¹⁶Og høi blir Herren, hærskarenes Gud, ved dommen, og den hellige Gud viser sig hellig ved rettferdighet.

¹⁶ Amma Rabbi Kundeykoyo ga beeri ciiti ra, Koy Hanna ga nga boŋ cabe kaŋ nga hanan adilitaray ra.

¹⁷Og lam skal beite der som på sin egen mark, og de rikes* jord legges øde og fortæres av fremmede. / {* d.e. de ugudelige rikmenns; JES 5, 8. 9.}

¹⁷ Waato din gaa feej'ize ga kuru noodin danga ngey kuray nango ra, Mebarawey mo ga arzakantey windi kooney ŋwa.

¹⁸Ve dem som drar på misgjerningen med løgnens tauger og på synden som med vognrep,

¹⁸ Kaari ngey kaŋ yaŋ ga laala candi da tangari korfoyaŋ, I ma zunubi mo candi da torko korfoyaŋ!

¹⁹de som sier: La ham skynde sig, la ham haste med sin gjerning, så vi kan få se den! La det råd som Israels Hellige har tatt, nærme sig, la det komme, så vi kan lære det å kjenne!

¹⁹ Ngey kaŋ ga ne koyne: «Irikoy ma te waasi, A ma nga goyo cahandi zama iri ma di a. Naŋ Israyla wane Hananyankoyo saawara ma kankamandi ka kaa, zama iri m'a bay!»

²⁰Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!

²⁰ Kaari ngey kaŋ ga ne laala se booriyaŋ, Booriyaŋ mo i ma ne a se laala! Ngey kaŋ ga kubay daŋ kaari gurbi ra, Kaari mo i m'a daŋ kubay gurbi ra. I ma kaani daŋ forti gurbi ra, I ma forti mo ye ka daŋ kaani gurbi ra!

²¹Ve dem som er vise i egne øine og forstandige i egne tanker!

²¹ Kaari ngey kaŋ yaŋ ga ngey boŋ himandi laakalkooniyaŋ, I ga ngey boŋ guna fayankakoyaŋ!

²²Ve dem som er helter til å drikke vin og dyktige til å blande sterk drikk,

²² Kaari ngey kaŋ yaŋ gonda gaabi duvan haŋyaŋ do, Yaarukomyaŋ mo no baji diibiyaŋ do!

²³de som for gave gir rett til den som har urett, og tar retten fra de rettferdige!

²³ Ngey kaŋ yaŋ ga me-daabu ta ka boro laaley fansa ka taŋ, Amma i ga adilante cimo dumbu ka ta a gaa!

²⁴Derfor, som ilden fortærer halm, og høi synker sammen i luen, så skal deres rot råtne, og deres blomst fare op som støv; for de har forkastet Herrens, hærskarenes Guds lov og foraktet Israels Helliges ord.

²⁴ Woodin sabbay se no, Sanda mate kaŋ cine danji beele ga subu baano ŋwa, Wala subu kogo ga kaŋ danji ra, Yaadin cine no i tiksa ga ciya sanda fumbi cine. I booso mo ga tun danga kusa cine. Za kaŋ i wangu Rabbi Kundeykoyo asariya, I donda Israyla wane Hananyankoyo sanno mo.

²⁵Derfor optendes Herrens vrede over hans folk, og han rekker ut sin hånd mot det og slår det, så fjellene bever, og likene ligger som skarnet midt på gatene. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.

²⁵ Woodin sabbay se no Rabbi futa koroŋ nga jama boŋ, A na nga kamba sambu i boŋ mo k'i kar. Tondey kuukey jijiri, Buukoy mo ciya sanda birji cine kwaara fondey ra. Kulu nda yaadin Rabbi futa mana ban, Amma a kamba go sambante hala hõ.

²⁶Og han løfter et banner for hedningefolkene langt borte og piper fienden hit fra jordens ende*; og se, hastig og lett kommer han. / {* JES 7, 18.}

²⁶ Rabbi ga liiliwal tunandi mo ndunnya dumey kaŋ go nangu mooro se. I go hala ndunnya me no, a ga falle i se i ma kaa. A go mo, i ga zuru ka kaa da waasi.

²⁷Der er ingen trett og ingen som snubler blandt dem, ingen som blunder eller sover; beltet om lendene går ikke op, og ingen skorem sønderrives.

²⁷ I ra sinda boro kaŋ ga farga, Boro kaŋ ga kati mo si no. Boro kaŋ ga dusungu si no, wala boro kaŋ ga jirbi. I cantey guddamey si feeri, I taamu korfey mo si pati.

²⁸Fiendens piler er hvesset, og alle hans buer spent; hans hesters hover kan lignes med flintesten, og hans vognhjul er som stormvinden.

²⁸ I hangawey gonda deene, Haw go i birawey kulu ra. I bariyey ce camsey sanda day captuyaŋ no, I torkey cey mo sanda day alma haw beeri.

²⁹Hans brøl er som løvinnens, han brøler som de unge løver og brummer og griper sitt rov og bærer det bort, og der er ingen som redder.

²⁹ I dunduyaŋo ga hima muusu beeri way, I ga dundu sanda muusu beeri izeyaŋ, Oho, i ga dundu ka duure ham tibi, I m'a ku mo baani samay, faabako si no.

³⁰Og det bruser over det* på den dag, likesom havet bruser; og skuer en til jorden, se, da er det mørke! Trengsel og lys! Det blir mørkt på dets** skydekte himmel. / {* Juda.} / {** landets.}

³⁰ Han din hane binde kosongu ga te Urusalima boŋ sanda teeku kosongu cine. Da boro na laabo fonnay, Kala kubay da taabi kaŋ go no, burey na kaaro daabu.