¹Judas synd er skrevet med en jerngriffel, med en diamantspiss; den er inngravet på deres hjertes tavle og på deres alteres horn,

¹ I na Yahuda zunubo hantum da guuru-bi kalam, Da daminti deene mo. I n'a jeeri a bina walhã boŋ, D'araŋ sargay feema hilley boŋ mo,

²likesom også deres barn kommer deres altere og deres Astarte-billeder i hu ved de grønne trær og på de høie bakker.

² Waati kaŋ i izey ga fongu i sargay feemey d'i wayboro himandi bundu toorey gaa, Tuuri biikoy kulu cire, da tudu kuukey boŋ.

³Du mitt berg på marken*! Ditt gods, alle dine skatter vil jeg overgi til plyndring, likeså dine hauger, til straff for den synd som er gjort i hele ditt land. / {* d.e. Sion; JER 21, 13; 15, 13 fg.}

³ Ya ay tondi kuuko kaŋ go batama ra, Ay ga ni duura da ni arzaka kulu nooyandi i ma ciya wongu arzaka, Ni zunubo kaŋ ni te tudey boŋ sududuyaŋ nangey ra banando nooya, Ni laabo me-a-me ra.

⁴Og du skal, og det ved din egen skyld, la din arv som jeg gav dig, hvile efter dig*, og jeg vil la dig tjene dine fiender i et land du ikke kjenner; for en ild har I optendt i min vrede, den skal brenne til evig tid. / {* 3MO 26, 33 fg. JER 5, 19. 5MO 32, 22.}

⁴ Ni mo, ni boŋ se ni ga ni tubo kaŋ ay na ni no taŋ. Ay ga naŋ mo ni ma may ni ibarey se laabu fo kaŋ ni si bay ra, Zama araŋ na danji diyandi ay futa ra kaŋ ga di hal abada.

⁵Så sier Herren: Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og holder kjød for sin arm, og hvis hjerte viker fra Herren.

⁵ Yaa no Rabbi ci: Laalante no boro kaŋ ga de boro gaa, Kaŋ ga nga laakalo sinji gaaham gaa, Kaŋ bina ga bare ka fay da Rabbi.

⁶Han skal bli som en hjelpeløs mann på den øde mark og ikke få se at det kommer noget godt; men han skal bo på avsvidde steder i ørkenen, i et saltland som ingen bor i.

⁶ Zama a ga ciya sanda saaji ra subu, A si fonnay waati kaŋ cine albarka ga kaa bo, Amma a ga goro saaji nangu koogey ra, Laabu kaŋ gonda ciiri, Kaŋ boro kulu si a ra.

⁷Velsignet er den mann som stoler på Herren, og hvis tillit Herren er.

⁷ Albarkante no boro kaŋ ga de Rabbi gaa, Boro kaŋ Rabbi no ga ti a deyaŋ hari.

⁸Han skal bli lik et tre som er plantet ved vann og skyter sine røtter ut ved en bekk, og som ikke frykter når heten kommer, men alltid har grønne blad, og som ikke sørger i tørre år og ikke holder op å bære frukt.

⁸ Zama a ga ciya sanda tuuri kaŋ i tilam hari me gaa kaŋ ga nga kaajey salle gooro do haray. A si humburu waati kaŋ wayna korno ga kaa, Zama a kobtey ga boogu. Hay kulu si no kaŋ g'a fitina koogay jiiri, A si fay da hayyaŋ mo.

⁹Svikefullt er hjertet, mere enn noget annet, og ondt er det; hvem kjenner det?

⁹ Bine bisa hay kulu diibi-diiba, Laala kaŋ sinda safari ka bara a gaa, may no g'a bay?

¹⁰Jeg, Herren, ransaker hjerter og prøver nyrer og gir enhver efter hans ferd, efter frukten av hans gjerninger.

¹⁰ Ay, Rabbi, ay ya bine fintalko no, Ay ga laakal mo gosi, Zama ay ma bana boro kulu se nga muraadey boŋ, D'a te-goyey nafa mo boŋ.

¹¹Lik en rapphøne som samler unger den ikke har utklekket, er den som vinner rikdom, men ikke med rett; midt i sine dager skal han forlate den, og til sist skal han være en dåre.

¹¹ Sanda darfanda kaŋ gum gunguri kaŋ a mana dam boŋ, Yaadin cine no boro kaŋ na arzaka margu-margu kaŋ manti cimi do ga bara. A jirbey bindo ra no a ga fay d'a, A bananta mo a ga ciya saamo.

¹²En herlighetens trone, høit ophøiet fra begynnelsen av, er vår helligdoms sted.

¹² Darza karga kaŋ gonda beeray za sintina, Nga no ga ti iri nangu hananta.

¹³Herre, du Israels håp! Alle de som forlater dig, skal bli til skamme; de som viker fra dig, skal skrives i støvet; for de har forlatt kilden med det levende vann, Herren.

¹³ Ya Rabbi, Israyla beeja, Borey kaŋ na ni furu kulu ga haaw. Borey kaŋ yaŋ na banda bare ni gaa, I g'i maa hantum laabu gaa, Zama i na Rabbi furu, Nga kaŋ ga ti hari zuru fundikoono.

¹⁴Læg mig, Herre, så blir jeg lægt! Frels mig, så blir jeg frelst! For du er min lovsang.

¹⁴ Ya Rabbi, m'ay yayandi, ay ga yay mo. M'ay faaba, ay ga du faaba mo, Zama nin no ga ti ay sifawo.

¹⁵Se, de sier til mig: Hvor blir det av Herrens ord? La det komme!

¹⁵ A go mo, borey go ga ne ay se: «Man no Rabbi sanno go? A ma kaa me sohõ!»

¹⁶Men jeg har ikke nektet å følge dig og være hyrde, heller ikke har jeg ønsket en ubotelig ulykkes dag*, du vet det; - det som kom fra mine leber, det kjente du. / {* over dem; JER 18, 20.}

¹⁶ Ay wo mana cahã ay ma fay da kuruko goray ni banda, Ay mana yalla-yalla nda masiiba zaaro mo. Ni ga bay haŋ kaŋ fun ay meyo ra, Ni jine no a go.

¹⁷Vær ikke til forferdelse for mig! Du er min tilflukt på ulykkens dag.

¹⁷ Ma si ciya humburkumay hari ay se, Zama nin no ga ti ay koruyaŋ do masiiba hane.

¹⁸La mine forfølgere bli til skamme, og la ikke mig bli til skamme! La dem forferdes, og la ikke mig forferdes! La ulykkens dag komme over dem, og knus dem med dobbelt knusende slag!

¹⁸ Borey kaŋ yaŋ goono g'ay gurzugandi, naŋ i ma haaw, Amma ma si naŋ ay wo ma haaw. Naŋ i biney ma pati, amma ay wo bina ma si pati. Ni ma masiiba zaaro candi ka kande i gaa k'i halaci labu-care.

¹⁹Så sa Herren til mig: Gå og still dig i folkets port, som Judas konger går inn og ut gjennem, og i alle Jerusalems porter!

¹⁹ Yaa no Rabbi ci ay se: Ma koy ka kay Talkey Birni Meyo gaa, nango kaŋ Yahuda bonkooney ga furo ka fatta. Ma kay mo koyne Urusalima birni meyey kulu gaa.

²⁰Og du skal si til dem: Hør Herrens ord, Judas konger og hele Juda og alle Jerusalems innbyggere, I som går inn gjennem disse porter!

²⁰ Ma ne i se: Wa maa Rabbi sanno, ya araŋ Yahuda bonkoono, da Yahuda kulu, da Urusalima gorokoy kulu, araŋ kaŋ yaŋ goono ga furo kwaara meyey wo gaa!

²¹Så sier Herren: Ta eder i vare så sant I har eders liv kjært, og bær ikke nogen byrde og før ikke nogen byrde inn gjennem Jerusalems porter på sabbatens dag!

²¹ Yaa no Rabbi ci: Wa laakal d'araŋ fundey, araŋ ma si jaraw kulu dumi jare asibti hane, araŋ ma si furo nd'a mo Urusalima meyey gaa.

²²Og I skal ikke bære nogen byrde ut av eders hus og ikke gjøre nogen gjerning på sabbatens dag; men I skal holde sabbatens dag hellig, som jeg bød eders fedre.

²² Araŋ ma si jinay kulu dumi sambu mo ka fattandi araŋ windey ra asibti hane. Araŋ ma si goy kulu te mo, amma araŋ ma asibti hano fay waani, sanda mate kaŋ cine ay n'araŋ kaayey lordi nd'a.

²³Men de hørte ikke og vendte ikke sitt øre til; de gjorde sin nakke hård, så de ikke hørte og ikke tok imot tukt.

²³ Amma ngey wo, i mana maa, i mana hanga jeeri mo. I na ngey boŋ sandandi, zama ngey ma si maa, ngey ma si goojiyaŋ ta mo.

²⁴Men hvis I hører på mig, sier Herren, så I ikke lar nogen byrde komme gjennem denne bys porter på sabbatens dag, men holder sabbatens dag hellig og ikke gjør nogen gjerning på den dag,

²⁴ Yaa no Rabbi ci: A ga ciya mo, d'araŋ maa ay se da anniya, hal araŋ siino ga furo nda jinay dumi kulu gallo wo meyey gaa asibti hane, amma d'araŋ ga asibti hane fay waani, araŋ siino ga goy kulu te a ra,

²⁵da skal konger og fyrster som sitter på Davids trone, dra inn gjennem denne bys porter på vogner og hester, de selv og deres fyrster, Judas menn og Jerusalems innbyggere, og denne by skal bli stående til evig tid,

²⁵ waati din gaa bonkooney da ngey mayraykoyey ga furo gallo wo meyey gaa, ka goro Dawda karga boŋ mo. I ga wongu torkoyaŋ da bariyaŋ kaaru, ngey da ngey mayraykoyey, ngey kaŋ ga ti Yahuda alborey da Urusalima gorokoy. Gallo wo mo ga bara nda gorokoyaŋ hal abada.

²⁶og fra Judas byer og fra landet omkring Jerusalem og fra Benjamins land og fra lavlandet og fra fjellbygdene og fra sydlandet skal de komme og bære frem brennoffer og slaktoffer og matoffer og virak, og bære frem takkoffer til Herrens hus.

²⁶ Yahuda galley ra, da nangey kaŋ ga Urusalima windi mo ra, da Benyamin laabo, da Safela*, da tondi kuukey, da Negeb* mo, boroyaŋ ga fatta ka kande sargay kaŋ i ga ton, da sargay waani, da ŋwaari sargay, da lubban. I ga kande saabuyaŋ sargay mo Rabbi windo do.

²⁷Men dersom I ikke hører på mig, så I holder sabbatens dag hellig og ikke bærer nogen byrde inn gjennem Jerusalems porter på sabbatens dag, da vil jeg tende ild på dets porter, og den skal fortære Jerusalems palasser og ikke slukkes.

²⁷ Amma d'araŋ wangu ka maa ay se kaŋ ay ne araŋ ma asibti hano fay waani, hala mo araŋ goono ga jinay sambu ka furo nd'ey Urusalima meyey gaa asibti hane -- kal ay mo, ay ma danji daŋ a meyey gaa, kaŋ ga Urusalima faadey ŋwa, danjo si bu mo.