¹Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt; Kirjata'im er blitt til skamme, det er inntatt; festningen er blitt til skamme og slått med redsel.

¹ Mowab sanno neeya: Yaa no Rabbi Kundeykoyo, Israyla Irikoyo ci: Kaari Nebo! zama a ga halaci. Ciriyat-Ayim ga haaw, i g'a ŋwa mo, Haawi ga wongu fu gaabikoono din di, I g'a bagu-bagu kala ganda.

²Med Moabs ry er det forbi; i Hesbon legger de op onde råd mot det: Kom, la oss utrydde det, så det ikke mere er et folk! Også du Madmen skal bli målløs, efter dig skal sverdet fare.

² Borey si ye ka Mowab sifa koyne. Hesbon ra no i na laala me-hawyaŋ te a boŋ. I ne: «Wa kaa iri m'a dumitara tuusu ka kaa.» Ni mo, ya Madmena, i ga ni dangandi muk! Takuba ga ni ce kondo ŋwa!

³Det lyder skrik fra Horona'im: herjing og stor ødeleggelse.

³ Kaatiyaŋ jinde fo ga fun Horonayim, Wongu kuyaŋ da halaciyaŋ bambata no.

⁴Moab er ødelagt; dets barn opløfter skrik.

⁴ I ga Mowab ceeri, i g'a zankey daŋ i ma baray.

⁵For gråtende går de opover bakken til Luhut; på veien ned til Horona'im høres angstfulle klagerop over ødeleggelsen.

⁵ Zama i ga kaaru Luhit zijanta, I ga soobay ka hẽeni korno te, Zama Horonayim zullanta ibarey ga maa halaciyaŋ hẽeni.

⁶Fly, redd eders liv! Bli som hjelpeløse mennesker i ørkenen!

⁶ Wa zuru k'araŋ fundey faaba, Wa ciya sanda saajo ra dudube.

⁷Fordi du satte din lit til dit gods og dine skatter, skal også du bli hærtatt, og Kamos skal gå i fangenskap, hans prester og hans høvdinger alle sammen.

⁷ Zama za kaŋ ni de ni goyey da ni arzaka gaa, Ni mo, i ga ni di. Kemos ga koy tamtaray ra, Nga nda nga alfagey d'a mayraykoyey.

⁸Og en ødelegger skal komme over hver by, og ingen by skal gå fri; dalen skal gå til grunne og sletten bli ødelagt, som Herren har sagt.

⁸ Halaciko ga kaa gallu kulu gaa, Gallu si no kaŋ ga du ka yana. Gooro ga halaci, tudey boŋ batamey mo ga halaci. Yaadin no Rabbi ci.

⁹Gi Moab vinger! For i flyvende fart skal det dra ut, og dets byer skal bli til en ørken, så ingen bor i dem.

⁹ I ma Mowab no fatayaŋ zama a ma tun ka deesi ka yana, Zama a galley ga ciya saaji fimbi kaŋ sinda goroko.

¹⁰Forbannet være den som gjør Herrens gjerning med lathet, og forbannet være den som holder sitt sverd fra blod!

¹⁰ Laalante no boro kulu kaŋ na Rabbi goyo din te da forgay. Laalante no nga mo kaŋ na nga takuba ganji kuro din.

¹¹Moab har levd i ro fra sin ungdom av; det har ligget stille på sin berme og er ikke blitt tappet om fra kar til kar og er ikke gått i fangenskap; derfor har det beholdt sin smak, og dets duft er ikke forandret.

¹¹ Mowab goro da laakal kanay za nga zankatara gaa. Sanda duvan* kaŋ go ga kani, Yaadin cine no a goro nd'a. A mana di i m'a bare ka kaa foobu fo ra ka ye foobu fo ra, A mana dira ka koy tamtaray baa ce fo. Woodin se no a kaaniyo mana fay d'a, A haw kaana mo mana barmay.

¹²Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da jeg sender det vintappere, og de skal legge det på hell og tømme dets kar og knuse dets krukker.

¹² Yaa no Rabbi ci: A go binde, jirbiyaŋ goono ga kaa, Kaŋ ay ga soogukoyaŋ donton a gaa. I g'a siirandi mo, a ma mun, I m'a foobey kaa koonu k'i bagu-bagu mo.

¹³Da skal Moab ha skam av Kamos, likesom Israels hus hadde skam av Betel, som de satte sin lit til.

¹³ Mowab ga haaw Kemos sabbay se, Sanda mate kaŋ cine Israyla dumo Haaw i deyaŋ haro Betel sabbay se.

¹⁴Hvorledes kan I si: Vi er helter og djerve krigsmenn?

¹⁴ Mate araŋ ga te ka ne: «Iri ya wongaariyaŋ no, Gaabikooniyaŋ, wongu boroyaŋ?»

¹⁵Moab blir ødelagt, og de stiger op i dets byer, og dets utvalgte unge menn stiger ned for å slaktes, sier kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.

¹⁵ I na Mowab ku! Ibarey kaaru ka furo a galley ra. A wane arwasu suubanantey mo zulli ka koy wiyaŋ do, Yaa no Koy Beero ci, Nga kaŋ Rabbi Kundeykoyo no ga ti a maa.

¹⁶Moabs nød er nær, og dets ulykke kommer hastig.

¹⁶ Mowab taabi kaayaŋo maan, A masiiba mo goono ga waasu ka kaa.

¹⁷Ha medynk med det, alle I som bor rundt omkring det, og alle I som kjenner dets navn! Si: Hvor det er blitt knekket, det sterke spir, den herlige stav!

¹⁷ Araŋ kulu kaŋ yaŋ goono g'a windi, Kaŋ yaŋ g'a maa bay mo, Kal araŋ ma soobay ka bu baray te a se, Araŋ ma ne: «Wa guna mate kaŋ cine koytaray sarjilla gaabikoono wo ceeri nd'a, goobu hanna din!»

¹⁸Stig ned fra din herlighet og sett dig i et tørt land, du Dibons datter som bor i byen! For Moabs ødelegger stiger op imot dig, han ødelegger dine festninger.

¹⁸ Ya nin, ize wayo kaŋ goono ga goro Dibon ra, Ma zumbu ka fun ni darza ra. Ma goro jaw maayaŋ laabu ra, Zama nga kaŋ na Mowab ku din go kaa ni gaa. A na ni wongu fuwey halaci.

¹⁹Still dig ved veien og se ut, du som bor i Aroer! Spør de flyktende og undkomne, si: Hvad har hendt?

¹⁹ Ya nin Arower gorokwa, Ma kay fondo me gaa, ma mo daaru ka guna. Ma zuruko da waybora kaŋ go ga yana mo hã ka ne: «Ifo no ka te?»

²⁰Moab er blitt til skamme, for det er knust. Hyl og skrik! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt!

²⁰ I na Mowab haawandi, zama i n'a bagu-bagu kala ganda. Wa kuuwa ka baray! Wa baaro dede Arnon me gaa ka ne i na Mowab leemun.

²¹Dommen er kommet over slettelandet, over Holon og over Jahsa og over Mofa'at

²¹ Ciiti kaŋ batama laabo boŋ, Holon da Yahaz da Mefaat boŋ,

²²og over Dibon og over Nebo og over Bet-Diblata'im

²² Da Dibon da Nebo da Bayt-Diblatayim boŋ,

²³og over Kirjata'im og over Bet-Gamul og over Bet-Meon

²³ Da Ciriyat-Ayim da Bayt-Gamul da Bayt-Meyon boŋ,

²⁴og over Kerijot og over Bosra og over alle byene i Moabs land, fjernt og nær.

²⁴ Da Kariyoti da Bozra da Mowab laabo galley kulu boŋ, Wo kaŋ ga mooru nda wo kaŋ ga maan nooya.

²⁵Moabs horn er avhugget, og dets arm er brutt, sier Herren.

²⁵ I na Mowab hillo pati ka kaa, a kamba mo ceeri. Yaadin no Rabbi ci.

²⁶Gjør det drukkent, fordi det har ophøiet sig mot Herren! Moab skal velte sig i sitt spy og bli til latter, det også.

²⁶ W'a haŋandi baji hal a ma bugu, Zama a fooma Rabbi gaa. Woodin se no Mowab ga bimbilko nga yeero ra, A ga ciya donda-caray hari.

²⁷Eller var ikke Israel til latter for dig? Eller er det grepet blandt tyver, siden du ryster på hodet så ofte du taler om det?

²⁷ Day waato, manti Israyla wo donda-caray hari no ni se bo? I n'a gar zayey ra ce fo no, wala? Kaŋ se waati kaŋ ni g'a ciine te kulu, Ni ga sar ka zimbi farhã sabbay se.

²⁸Forlat byene og bo på fjellet, I Moabs innbyggere, og bli lik duen som bygger rede på den andre siden av kløftens gap!

²⁸ Ya araŋ Mowab ra gorokoy, Kal araŋ ma fay da galley ka goro tondi guusu yaŋ ra. Wa ciya sanda koloŋay kaŋ goono ga nga fito te guusu me jabu gaa.

²⁹Vi har hørt om Moabs veldige overmot, om dets storaktighet, dets overmot, dets opblåsthet og dets stolte hjerte.

²⁹ Iri maa Mowab boŋbeera baaru, Boŋbeeraykoy no gumo. A niine jarawo, d'a boŋbeera, D'a fundi beera, d'a bina ra donda-cara,

³⁰Jeg kjenner dets overmot, sier Herren, og dets tomme skryt; tomhet er det de har gjort.

³⁰ Ay n'i kulu bay. Yaadin no Rabbi ci: Amma a futa ya hari yaamo no, A fooma mo, taari wane no.

³¹Derfor jamrer jeg over Moab, over hele Moab klager jeg; over mennene i Kir-Heres må en sukke.

³¹ Woodin se no ay ga baray Mowab se, Oho, ay ga hẽeni korno te Mowab kulu se, I ga duray Cir-Heres borey se.

³²Som Jaser gråter, gråter jeg over dig, du Sibmas vintre! Dine kvister gikk ut over havet, de nådde like til Jasers hav; over din frukthøst og din vinhøst faller en ødelegger.

³² Ya Sibma reyzin* tiksa, ay ga hẽ ni se da hẽeni kaŋ ga bisa Yazer wano korni. Ni kambe mariyey to hala teeko daaranta, Hala Yazer teeko gaa. Sohõ hasarawkwa kaa ka kaŋ ni fari nafa da ni reyzin kalo nafa boŋ.

³³Og glede og fryd blir borte fra den fruktbare mark og fra Moabs land, og på vinen i persekarene gjør jeg ende; ingen skal trede persen med frydeskrik; det lyder frydeskrik som ikke er frydeskrik* / {* d.e. det lyder frydeskrik fra de seierrike fiender, ikke fra høstfolkene; JER 51, 14.}

³³ I na farhã da bine kaani hibandi ka kaa faro kaŋ gonda nafa ra da Mowab laabo ra mo. Ay naŋ reyzin hari mo ma ban nga kankamyaŋo do. Borey kaŋ g'a taamu nda kosongu mana cindi koyne, Kosongo kaŋ ga bara, manti farhã wane no.

³⁴Det lyder skrik fra Hesbon like til El'ale, ja like til Jahas, fra Soar til Horona'im, den treårige kvige; for også Nimrims vann blir til ørkener.

³⁴ Za Hesbon gaa ka koy Eleyale kal a ma koy to Yahaz, Za Zowar gaa ka koy Horonayim ka koy to Eglat-Selisiya gaa mo, I goono ga hẽ, i na ngey jinde sambu mo. Zama baa Nimrim haro ga sundu.

³⁵Og jeg utrydder av Moab, sier Herren, hver den som stiger op på en haug og brenner røkelse for sine guder.

³⁵ Koyne, ay ga naŋ sududuyaŋ nangey ra sargay nooko ma ban Mowab ra, Hala nd'a de-koyey se dugu tonko. Yaadin no Rabbi ci.

³⁶Derfor klager mitt hjerte likesom fløiter over Moab, mitt hjerte klager likesom fløiter over mennene i Kir-Heres; derfor går det til grunne det som Moab har samlet sammen, dets opsparte gods.

³⁶ Woodin se no ay bina goono ga hẽ Mowab se danga seese cine, Ay bina goono ga hẽ danga seese cine Cir-Heres borey mo se, Zama arzaka kaŋ i margu kulu halaci.

³⁷For hvert hode er skallet og hvert skjegg avraket; på alle hender er det flenger og om lendene sekk.

³⁷ Boro kulu boŋo go tali, i na kaabe kulu hõse, Boro kulu kambe kortu-kortu, Bufu zaara go boro kulu cante gaa mo.

³⁸På alle Moabs tak og på dets gater er hele folket bare veklage; for jeg har knust Moab lik et kar som ingen bryr sig om, sier Herren.

³⁸ I goono ga bu baray te Mowab jidan bisey kulu boŋ, D'a kwaara fondey kulu ra, Zama ay na Mowab bagu sanda kusu kaŋ boro kulu si maa a kaani cine. Yaadin no Rabbi ci.

³⁹Hvor forferdet det er, hvor de hyler! Se hvorledes Moab vender ryggen til! Hvor det er blitt til skamme! Moab blir til latter og til en forferdelse for alle dem som bor rundt omkring det.

³⁹ Guna mate kaŋ cine a bagu-bagu nd'a! Wa kaati ka ne: «Kaari!» Mowab na banda bare, haawi n'a di! Yaadin cine no Mowab ga goro ka ciya donda-caray hari da humburkumay hari a windanta waney kulu se.

⁴⁰For så sier Herren: Se, han* flyver som en ørn og breder sine vinger ut over Moab. / {* Nebukadnesar. JER 49, 22.}

⁴⁰ Zama yaa no Rabbi ci: A go, sanda zeeban cine no ibara ga tun ka deesi ka nga fatey daaru Mowab boŋ.

⁴¹Byene blir inntatt, borgene blir stormet, og Moabs kjemper blir på den dag til mote som en kvinne i barnsnød.

⁴¹ I ga galley ŋwa, i ga wongu fuwey di, Han din hane Mowab gaabikooney biney ga ciya sanda wayboro kaŋ goono ga hay-zaŋay bine cine.

⁴²Og Moab ødelegges, så det ikke mere er et folk, fordi det har ophøiet sig mot Herren.

⁴² I ga Mowab halaci hal a ma to naŋ kaŋ a si ye ka ciya ndunnya dumi koyne, Zama a na nga boŋ beerandi ka gaaba nda Rabbi.

⁴³Gru og grav og garn over dig, du Moabs innbygger, sier Herren.

⁴³ Ya nin kaŋ goono ga goro Mowab ra, Joote nda guusu nda korfo hirrimi go kaa ni gaa. Yaadin no Rabbi ci.

⁴⁴Den som flyr for gruen, skal falle i graven, og den som kommer op av graven, skal fanges i garnet; for jeg lar hjemsøkelsens år komme over Moab, sier Herren.

⁴⁴ Boro kaŋ ga zuru joote se, A koy ga kaŋ guuso ra. Boro kaŋ du ka nga boŋ kaa guuso ra, I g'a koy di da korfo hirrimo. Zama ay ga Mowab banayaŋ jiiro candi ka kande a gaa. Yaadin no Rabbi ci.

⁴⁵I Hesbons skygge står flyktninger uten kraft; for det farer ild ut fra Hesbon og en lue fra Sihon, og den fortærer Moabs kinn og ufreds-ættens isse.

⁴⁵ Borey kaŋ zuru din, I go ga kay Hesbon biyo cire, gaabi si. Zama danji ga fun Hesbon ra, Danji beele mo ga fatta Sihon bindo ra ka Mowab hanga dundo da kusuumantey boŋ bindey ŋwa.

⁴⁶Ve dig, Moab! Fortapt er Kamos' folk; for dine sønner føres bort i fengsel og dine døtre i fangenskap.

⁴⁶ Kaari nin, ya Mowab! Kemos jama halaci parkatak! Zama i na ni ize arey da ni ize wayey di ka kond'ey ka daŋ tamtaray.

⁴⁷Men i de siste dager vil jeg gjøre ende på Moabs fangenskap, sier Herren. Her ender dommen over Moab.

⁴⁷ Kulu nda yaadin, jirbey bananta ra ay ga ye ka kande Mowab koyne ka fun d'a nga tamtara ra. Yaadin no Rabbi ci. Mowab ciito me nooya.