¹Så sier Herren: Se, jeg vekker et ødeleggende vær over Babel og over innbyggerne i Leb-Kamai*. / {* Leb-Kamai, d.e. mine motstanderes hjerte eller midtpunkt, et navn på Babel.}

¹ Yaa no Rabbi ci: Guna, ay ga halaciyaŋ haw tunandi kaŋ ga kaa Babila nda Kaldiya gorokoy gaa.

²Og jeg sender fremmede mot Babel, og de skal kaste det som korn og tømme dets land; for de skal falle over det fra alle kanter på ulykkens dag.

² Ay ga mebarawyaŋ donton Babila gaa kaŋ yaŋ g'a faaru mo, ka fay d'a laabo koonu. Zama a masiiba zaaro ra no i g'a koli ka windi nda gaaba kuray kulu gaa.

³Mot den som spenner bue, skal bueskytteren spenne sin bue, og mot den som kneiser i sin brynje; spar ikke dets unge menn, slå hele dets hær med bann!

³ Tongo farma ma si nga birawo candi, A ma si tun ka kay nga wongu kwaayo ra mo. Wa si jalla a sahãkooney gaa. W'a wongu kundey kulu halaci parkatak.

⁴Og drepte menn skal falle i kaldeernes land, og gjennemborede menn på dets gater.

⁴ Borey kaŋ i wi ga kaŋ Kaldancey laabo ra, Ngey kaŋ i n'i gundey fun ga kaŋ a kwaara fondey ra.

⁵For Israel og Juda er ikke enker, forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, skjønt deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.

⁵ Zama baa kaŋ Israyla nda Yahuda laabo go, i to da taali kaŋ i te Israyla wane Hananyankoyo se, Kulu nda yaadin i Irikoyo Rabbi Kundeykoyo mana i furu bo.

⁶Fly ut av Babel, hver mann må redde sitt liv! Se til at I ikke omkommer ved Babels misgjerning! En hevnens tid er det for Herren; han gjengjelder Babel det som det har gjort.

⁶ Wa zuru ka fun Babila bindo ra! Boro fo kulu ma yana nda nga fundo, Hal i ma si araŋ pati a alhakko ra. Zama Rabbi banayaŋ alwaato to, A g'a bana da alhakku kaŋ ga saba.

⁷Babel var et gullbeger i Herrens hånd, som gjorde hele jorden drukken; av dets vin drakk folkene, derfor tedde folkene sig som rasende.

⁷ Waato, Babila wo wura haŋ-gaasiya no Rabbi kamba ra, Gaasiya kaŋ a daŋ ndunnya kulu ma haŋ a ra ka bugu. Ndunnya dumey n'a duvaŋo haŋ, i binde follo da futay.

⁸Med ett er Babel falt og blitt knust; jamre over det, hent balsam for dets smerte! Kanskje det kunde læges.

⁸ Fap, folloŋ! Babila kaŋ ka halaci! Wa baray a se! Wa kond'a se safari a doori laala sabbay se, Hambara a ga hin ka te a ma yay.

⁹Vi har søkt å læge Babel, men det lot sig ikke læge. Forlat det, så vi kan gå hver til sitt land! For dommen over det når til himmelen og hever sig til skyene.

⁹ Doŋ iri ga ba iri ma Babila yayandi, amma a mana yay. Iri ma fay d'a. Iri kulu ma ye iri laabey ra, Zama a ciito koy ka to hala beene, A ziji beene hal a to beene burey gaa.

¹⁰Herren har latt vår rettferdige sak komme frem i dagen; kom, la oss fortelle i Sion Herrens, vår Guds gjerning!

¹⁰ Rabbi n'iri adilitara bangandi taray kwaaray. Wa kaa, iri ma Rabbi iri Irikoyo goyo dede Sihiyona ra.

¹¹Gjør pilene blanke, grip skjoldene! Herren har vakt mederkongenes ånd; for mot Babel er hans tanke rettet, han vil ødelegge det; for det er Herrens hevn, hevnen for hans tempel.

¹¹ Wa hangaw deeney kaanandi, wa tongey toonandi! Rabbi naŋ Medancey bonkooney biyey ma tun, Zama a miila goono ga gaaba nda Babila, Nga m'a halaci se. Zama Rabbi banando no, a fuwo banandi nooya.

¹²Løft banner mot Babels murer, hold sterk vakt, sett ut vaktposter, legg bakhold! For Herren har både tenkt ut og setter i verk det som han har talt imot Babels innbyggere.

¹² Wa liiliwal sinji, i ma wongu nda Babila birni cinarey. Wa batandiyaŋ gaabandi, wa batukoyaŋ daŋ, Wa gumandi izeyaŋ soola, Zama Rabbi na woodin miila. A ga haya kaŋ a ci Babila gorokoy boŋ din goyo te mo.

¹³Du som bor ved store vann, du som er rik på skatter! Din ende er kommet, målet for din vinning er fullt.

¹³ Ya nin, waybora kaŋ goono ga goro hari boobey jarga, Nin, arzaka boobo koyo, ni bananta kaa, Ni zamba riiba neesijo me nooya.

¹⁴Herren, hærskarenes Gud, har svoret ved sig selv: Har jeg enn fylt dig med mennesker som med gresshopper, skal det allikevel opløftes et frydeskrik over dig.

¹⁴ Rabbi Kundeykoyo ze da nga boŋ ka ne: Daahir ay ga ni toonandi nda wongaariyaŋ danga do baayaŋ cine, i ga zaama kuuwayaŋ te ni boŋ.

¹⁵Han er den som skapte jorden ved sin kraft, som grunnfestet jorderike ved sin visdom og utspente himmelen ved sin forstand.

¹⁵ A hino do no Irikoy na ndunnya te, A na ndunnya sinji nga laakalo boŋ, A fahama mo no a na beeney daaru nd'a.

¹⁶Ved sin torden lar han vannene i himmelen bruse; han lar dunster stige op fra jordens ende, sender lyn med regn og fører vind ut av sine forrådskammer.

¹⁶ D'a ce da nga jinda, Harey ga kosongu te beena ra. A ga naŋ burey ma tun za ndunnya me ka ziji, A ga kande beene mali da hari care banda, A ga haw kaa taray nga jisiri nangey ra mo.

¹⁷Hvert menneske blir ufornuftig, uten forstand; hver gullsmed har skam av sine utskårne billeder, hans støpte billeder er løgn, og det er ingen ånd i dem.

¹⁷ Adam-ize kulu ciya sanda alman kaŋ si hay kulu bay. Wura zam kulu mo, haawi n'a di nga tooro kaŋ a dan din sabbay se, Zama a sooguyaŋ himandey kaŋ a te din ya tangari no, Fulanzamyaŋ si no i niiney ra mo.

¹⁸De er tomhet, et verk som vekker spott; på sin hjemsøkelses tid skal de gå til grunne.

¹⁸ Hari yaamoyaŋ no, halliyaŋ goy no, I alhakko hane mo i ga halaci.

¹⁹Ikke er han som er Jakobs del, lik dem; for han er den som har skapt alle ting og den ætt som er hans arv; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.

¹⁹ Amma Yakuba baa, manti yaadin cine no a go, Zama nga no ga ti hay kulu Teekwa, Israyla mo a wane kunda no. Rabbi Kundeykoyo no ga ti a maa.

²⁰Du* er min hammer, mitt krigsvåben, og med dig knuser jeg folkeslag, og med dig ødelegger jeg kongeriker; / {* Babel. JER 50, 23.}

²⁰ A ga ne: Nin no ga ti ay deeso d'ay wongu jinay. Nin no ay ga ndunnya dumey ceeri-ceeri nd'a. Nin no ay ga mayrayey halaci nd'a.

²¹med dig knuser jeg hest og rytter, og med dig knuser jeg vogn og kjører;

²¹ Nin no ay ga bari nda nga kaaruko ceeri nd'a. Nin no ay ga torko da nga kaarukwa ceeri-ceeri nd'a.

²²med dig knuser jeg mann og kvinne, og med dig knuser jeg gammel og ung, yngling og jomfru;

²² Nin no ay ga alborey da wayborey ceeri-ceeri nd'a. Nin no ay ga dottijo zeeney da zankey ceeri-ceeri nd'a. Nin no ay ga arwasey da wandiyey ceeri-ceeri nd'a.

²³med dig knuser jeg hyrde og hjord, og med dig knuser jeg pløieren og hans okser, og med dig knuser jeg stattholdere og landshøvdinger.

²³ Nin no ay ga hawji da nga alman kuro ceeri-ceeri nd'a. Nin no ay ga farikoy da nga farmi hawey ceeri-ceeri nd'a. Nin no ay ga bonkooney da mayraykoyey ceeri-ceeri nd'a mo.

²⁴Men jeg gjengjelder Babel og alle Kaldeas innbyggere for eders øine all den ondskap som de har gjort mot Sion, sier Herren.

²⁴ Ay ga bana Babila da Kaldiya gorokoy kulu gaa mo, laala kulu kaŋ i te Sihiyona ra araŋ jine din sabbay se. Yaadin no Rabbi ci.

²⁵Se, jeg kommer over dig, du fordervelsens berg, sier Herren, du som forderver all jorden, og jeg vil rekke ut min hånd mot dig og velte dig ned fra fjellknausene og gjøre dig til et utbrent berg.

²⁵ A go, ya nin tondi kuuko kaŋ ga halaciyaŋ te, Ay ga gaaba nda nin. Yaadin no Rabbi ci. Nin kaŋ goono ga ndunnya kulu halaci. Ay ga kambe salle ka gaaba nda nin, Ay ma ni gunguray ni ma fun ni tondey boŋ, Ay ma ni ciya tondi kuuku kaŋ i ton.

²⁶Og fra dig skal ingen ta sten til hjørne eller sten til grunnvoll; men til evige ørkener skal du bli, sier Herren.

²⁶ I si tondi ize fo kaa ni gaa, baa cinari looko se, Wala cinaro daba se, Amma ni ga ciya kurmu hal abada. Yaadin no Rabbi ci.

²⁷Løft banner i landet, støt i basun blandt folkene, innvi folkeslag til kamp mot det, kall sammen mot det Ararats, Minnis og Askenas' riker, innsett høvedsmenn imot det, før hester frem som strihårede gresshopper!

²⁷ Wa seeda liiliwal sinji laabo ra. Wa hilli kar ndunnya dumey kulu ra, Wa ndunnya dumey fay waani hal i ma gaaba nd'a. Wa Ararat da Minni da Askenazu mayrayey ce, I ma margu a gaa. Wa wonkoy daŋ i se, Wa naŋ bariyey ma kaaru sanda do bi cine.

²⁸Innvi folkeslag til kamp mot det, kongene i Media, dets stattholdere og alle dets landshøvdinger og hele det land han* råder over! / {* d.e. mederkongen.}

²⁸ Wa ndunnya dumey fay waani zama i ma gaaba nd'a, Ngey: Medancey bonkooney da ngey yaarimey d'i mayraykoyey, D'a mayra laabo kulu.

²⁹Da skjelver jorden og bever; for Herrens tanker mot Babel blir fullbyrdet: å gjøre Babels land til en ørken, så ingen bor der.

²⁹ Laabo goono ga zinji, a goono ga kuubi nda doori, Zama Rabbi waadey kaŋ a soola Babila boŋ ga kay a gaa, Sanda i ma Babila laabo ciya saaji fimbi kaŋ sinda goroko.

³⁰Babels kjemper har holdt op å stride, de sitter stille i borgene, deres kraft er borte, de er blitt til kvinner; det er satt ild på dets boliger, dets bommer er sprengt.

³⁰ Babila wane gaabikooney na wongu naŋ, I koy ka goro ngey wongu fu gaabikooney ra. I gaabo gaze, i ciya sanda wayboroyaŋ. Babila windey, danji n'i ŋwa. A kwaara meyey gaa karangaley ceeri-ceeri.

³¹Løper løper mot løper og bud mot bud for å melde Babels konge at hans stad er inntatt på alle kanter,

³¹ Zaji fo ga tun da zuray zama nga ma kubay d'afo, Diya fo mo ga koy ka kubay d'afo, Zama i ma ci Babila bonkoono se kaŋ wongu n'a gallo me-d'a-me ŋwa.

³²vadestedene er i fiendens vold, vanndammene uttørket med ild, og krigsmennene forferdet.

³² I na isa yawyaŋ nangey di, I na danji daŋ farrey gaa, Wongaarey mo jijiri nda humburkumay.

³³For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Babels datter er som en treskeplass når den blir stampet hård; ennu en liten stund, så kommer høstens tid for henne.

³³ Zama yaa no Rabbi Kundeykoyo, Israyla Irikoyo ci: Babila ize wayo ga hima sanda karayaŋ gangani waati kaŋ cine i goono g'a kara. D'a gay kayna mo, kala fari wiyaŋ waate no ga kaa a gaa.

³⁴Babels konge Nebukadnesar har ett oss, har ødelagt oss, har satt oss bort som et tomt kar, har opslukt oss som et sjøuhyre, har fylt sin buk med min kostelige mat; han har drevet oss bort.

³⁴ Babila bonkoono Nebukadnezzar n'ay ŋwa ka ban, A n'ay naan, a n'ay jisi danga kusu koonu cine. A n'ay gon sanda mate kaŋ dodo-beeri ga te cine, A na nga gunda toonandi da ay bine baakasinay harey, Gaa no a n'ay yeeri.

³⁵Den vold jeg har lidt i mitt kjøtt, måtte den komme over Babel, så må Sions innbyggere si, og mitt blod komme over Kaldeas innbyggere, så må Jerusalem si.

³⁵ Sihiyona gorokwa ga ne: Toonye kaŋ i te ay se d'ay gaa-baso se, a m'a bare ka ye Babila boŋ. Urusalima ga ne: Ay kuro alhakko ma ye Kaldiya gorokoy boŋ.

³⁶Derfor sier Herren så: Se, jeg fører din sak og utfører din hevn, og jeg vil tørke ut dets hav og gjøre dets kilde tørr.

³⁶ Yaa no Rabbi ci: Woodin se binde, Guna, ay go ni se, Ay ma faasa ni se ka alhakku toonanta bana ni sabbay se. Ay ma Babila isa beero koogandi, Ay m'a hari-moy sundandi.

³⁷Og Babel skal bli til grusdynger, en bolig for sjakaler, til en forferdelse og til spott, så ingen bor der.

³⁷ Babila ga ciya laabu guyaŋ, Zoŋoyaŋ nangoray, da humburandiyaŋ hari, Da donda-caray hari, kaŋ sinda goroko.

³⁸De brøler alle sammen som unge løver, de brummer som løveunger.

³⁸ I ga dundu care banda sanda muusu beeri izeyaŋ, I ga kaati sanda muusu hay-tajiyaŋ cine.

³⁹Når de er blitt hete*, vil jeg gjøre et drikkelag for dem og gjøre dem drukne, forat de skal juble og så falle i en evig søvn og ikke våkne**, sier Herren. / {* av vin; HSE 7, 5.} / {** V. 57; 25, 26. Es. 21, 5. HAB 2, 16. DNL 5, 1 fg.}

³⁹ Waati kaŋ i maa korni, Ay wo ga foori te i se, Ay g'i bugandi zama i ma farhã. I ma kani mo ka jirbi hal abada. I mo ma si ye ka hay koyne. Yaadin no Rabbi ci.

⁴⁰Jeg vil føre dem ned som lam til å slaktes, som værer og gjetebukker.

⁴⁰ Ay g'i boy sanda feej'izeyaŋ kaŋ i goono ga konda wiyaŋ do, Sanda feeji gaaru nda hincin jindi yaŋ cine.

⁴¹Se, Sesak* er blitt hærtatt, all jordens pris er blitt inntatt! Hvor Babel er blitt til en forferdelse blandt folkene! / {* JER 25, 26.}

⁴¹ Dambara hari no kaŋ i na Sesak ŋwa! Ndunnya kulu zamuuyaŋo, wongu n'a di! Babila ciya kurmu ndunnya dumey game ra!

⁴²Havet er steget op over Babel, det er skjult av dets brusende bølger.

⁴² Teeko furo Babila ra, Hal a yoole teeku bonday beerey ra.

⁴³Dets byer er blitt til en ørken, et tørt land og en øde mark, et land som ingen mann bor i, og som intet menneskebarn drar igjennem.

⁴³ A galley ciya kurmu yaŋ da gangani kogo da batama falulle, laabu kaŋ boro kulu si goro a ra, Adam-ize kulu si no kaŋ ga gana ka bisa a ra.

⁴⁴Og jeg hjemsøker Bel i Babel og drar det han har slukt, ut av hans munn, og folkeslag skal ikke mere strømme til ham; også Babels mur er falt.

⁴⁴ Ay ga bana Bel gaa Babila ra. Haŋ kaŋ a gon mo, ay g'a kaa a meyo ra. Ndunnya dumey si ye ka ceeri ka ye a do koyne. Oho, baa Babila birno cinaro ga kaŋ.

⁴⁵Dra ut av det, mitt folk, hver mann må redde sitt liv - for Herrens brennende vrede!

⁴⁵ Ay jama, ma fatta a bindo ra, Boro fo kulu ma nga boŋ faaba Rabbi futay korna gaa.

⁴⁶Og vær ikke motfalne og redde for de rykter som høres i landet, om det i et år kommer et rykte, og derefter i et annet år et annet rykte, og om det råder vold i landet, og hersker reiser sig mot hersker.

⁴⁶ Araŋ biney ma si yangala, Araŋ ma si humburu mo baaro kaŋ i ga maa laabo ra din sabbay se. Zama baaru fo ga kaa jiiri filaana ra, Yeesi fo mo baaru fo koyne ga kaa. Toonye goy ga bara laabo ra, Mayraykoyey ga yanje nda care.

⁴⁷Se, derfor skal dager komme da jeg hjemsøker Babels utskårne billeder, og hele dets land skal bli til skamme, og alle dets menn skal bli drept og falle der.

⁴⁷ A go binde, jirbiyaŋ goono ga kaa kaŋ ay ga alhakku bana Babila toorey gaa. Laabo me-a-me mo ga haaw. A borey kulu kaŋ yaŋ i wi ga kaŋ a bindo ra mo.

⁴⁸Og himmel og jord og alt som i dem er, skal juble over Babel; for fra nord skal ødeleggerne komme over det, sier Herren.

⁴⁸ Waato din gaa beene nda ganda nda hay kulu kaŋ go i ra ga kuuwa Babila boŋ farhã sabbay se. Zama borey kaŋ g'a ku wongu ra ga fun azawa kambe ka kaa a gaa. Yaadin no Rabbi ci.

⁴⁹Også Babel skal falle, I av Israel som er slått ihjel! Også Babels innbyggere skal falle, I som er slått ihjel over den hele jord!

⁴⁹ Oho, mate kaŋ cine Babila ga kaŋ Israyla waney kaŋ i wi yaŋ sabbay se, Yaadin cine no ndunnya kulu wiyantey mo ga kaŋ Babila sabbay se.

⁵⁰I som er undkommet fra sverdet, dra bort, stans ikke, kom Herren i hu fra det fjerne land og minnes Jerusalem!

⁵⁰ Araŋ kaŋ na takuba yana, wa koy! Wa si ye ka kay hinne! Wa fongu Rabbi gaa za araŋ go nangu mooro, Urusalima mo ma kaa araŋ laakalo ra.

⁵¹Vi var blitt til skamme; for vi måtte høre hånsord; skam dekket vårt åsyn, for fremmede var kommet over helligdommene i Herrens hus.

⁵¹ Iri yaley bare zama iri maa wowyaŋ. Haawi n'iri moydumey daabu, Zama mebarawyaŋ furo Rabbi windo nangu hanantey ra.

⁵²Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da jeg hjemsøker dets utskårne billeder, og i hele dets land skal sårede menn stønne.

⁵² Yaa no Rabbi ci: Jirbiyaŋ goono ga kaa kaŋ ay ga alhakku bana a toorey gaa. A laabo kulu ra mo borey kaŋ yaŋ maray da marayyaŋ laalo ga soobay ka duray.

⁵³Om Babel enn vil stige op til himmelen, og om det enn vil gjøre sin høie festning utilgjengelig, så skal allikevel ødeleggere fra mig komme over det, sier Herren.

⁵³ Baa day Babila ga kaaru hala beene, A ma nga wongu cinaro gaabandi noodin beene, Kulu nda yaadin ay ga halaciyankoyey donton a gaa. Yaadin no Rabbi ci.

⁵⁴Skrik lyder fra Babel, det er stor ødeleggelse i kaldeernes land.

⁵⁴ Hẽeni jinde neeya kaŋ ga fun Babila, Da halaciyaŋ bambata mo kaŋ ga fun Kaldancey laabo ra!

⁵⁵For Herren ødelegger Babel og gjør ende på den sterke larm i byen; og deres* bølger skal bruse som store vann, deres larmende røst skal la sig høre. / {* fiendenes.}

⁵⁵ Zama Rabbi ga ba ka Babila kaa koonu. Kosongu beero din ga ban a ra. I bondayey ga dundu sanda hari boobo yaŋ cine, Boro ga maa i jindey kosongo.

⁵⁶For over det, over Babel, kommer en ødelegger, og dets kjemper blir fanget, deres buer knekket; for Herren er en gjengjeldelsens Gud, han lønner, han gjengjelder.

⁵⁶ Zama halacikwa ga kaa a gaa, Babila gaa nooya. A g'a wongaarey di k'i birawey ceeri-ceeri, Zama Rabbi ya Irikoy no kaŋ ga bana, Daahir a ga banandi toonante te.

⁵⁷Og jeg vil gjøre dets høvdinger og dets vismenn, dets stattholdere og dets landshøvdinger og dets kjemper drukne, og de skal falle i en evig søvn og ikke våkne, sier kongen, han hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.

⁵⁷ Ay g'a mayraykoyey d'a laakalkooney d'a dabarikooney d'a yaarimey d'a wongaarey bugandi, I ga jirbi nda jirbi kaŋ ga duumi, kaŋ i mo si hay, Yaadin no Koy Beero kaŋ a maa ga ti Rabbi Kundeykoyo ci.

⁵⁸Så sier Herren, hærskarenes Gud: Babels mur, den brede, skal rives til grunnen, og dets porter, de høie, skal brennes op med ild, så folkeslag skal ha gjort sig møie for intet, og folkeferd arbeidet sig trette for ilden.

⁵⁸ Yaa no Rabbi Kundeykoyo ci: I ga Babila birni cinari tafey hibandi parkatak, I g'a me daabirji kuukey ton da danji. Dumey taabo ga ciya yaamo, Dumey na ngey boŋ fargandi day no danji se.

⁵⁹Dette er det bud som profeten Jeremias gav Seraja, sønn av Nerija, Mahsejas sønn, da han drog til Babel sammen med Judas konge Sedekias i det fjerde år av hans regjering - Seraja var den som sørget for herbergene.

⁵⁹ Sanno kaŋ annabi Irimiya na Seraya Neriya izo Maaseya ize lordi nd'a neeya, waato kaŋ a koy Babila Yahuda bonkoono Zedeciya banda a koytaray jiiri taacanta ra. (Seraya wo binde, naaruyaŋ muraadu feeriko no.)

⁶⁰Jeremias skrev op i en bok all den ulykke som skulde komme over Babel, alle disse ord som er skrevet om Babel.

⁶⁰ Irimiya mo hantum tira ra masiiba kulu kaŋ ga kaa ka kaŋ Babila boŋ, sanda sanney kulu kaŋ i hantum Babila boŋ nooya.

⁶¹Og Jeremias sa til Seraja: Når du kommer til Babel, da se til at du leser op alle disse ord!

⁶¹ Irimiya ne Seraya se: «Da ni to Babila, kala ni ma sanney wo kulu caw k'i fe _jama se|_.

⁶²Og du skal si: Herre! Du har talt mot dette sted og sagt at du vil ødelegge det, så det ikke skal være nogen som bor der, hverken menneske eller dyr, men at det skal bli til evige ørkener.

⁶² Gaa no ni ma ne: ‹Ya Rabbi, nin no ka salaŋ kwaaro wo boŋ, ni ne a ga halaci hala goroko kulu si cindi a ra, za boro ka koy alman, amma nango ga ciya kurmu hal abada.›

⁶³Og når du er ferdig med å lese op denne bok, da skal du binde en sten til den og kaste den ut i Eufrat,

⁶³ A ga ciya binde, da ni na tira caw ka ban, kala ni ma tondi haw a gaa k'a catu Ufratis isa bindo ra.

⁶⁴og du skal si: Således skal Babel synke og ikke komme op igjen, for den ulykke som jeg lar komme over det, og avmektige skal de ligge der. Her ender Jeremias' ord.

⁶⁴ Ni ma ne koyne: ‹Yaawo no Babila ga miri nd'a, kaŋ a si ye ka tun koyne, masiiba kaŋ ay ga candi ka kande a gaa din sabbay se.› » Irimiya sanney me nooya.