¹Gid mitt hode var vann, og mitt øie en tårekilde! Da vilde jeg dag og natt gråte over de drepte blandt mitt folk.

¹ Da day ay boŋo ya hari no! Doŋ ay moy ma mundi dooru danga hari-mo cine! Zama ay ma hẽ cin da zaari ay jama ize wayo buukoy se.

²Gid jeg i ørkenen hadde et herberge for veifarende! Da vilde jeg forlate mitt folk og gå bort fra dem; for de er alle sammen horkarler, en bande av troløse.

² Doŋ day ay ma bara nda naarukoy zumbuyaŋ nangu saajo ra. Zama ya fay d'ay borey k'i naŋ. Zama i kulu zina-teeriyaŋ no, amaana ŋwaari jama no.

³De spenner sin tunge som en bue til løgn, og ikke på redelig vis er de blitt sterke i landet, men fra ondt til ondt er de gått frem, og mig kjenner de ikke, sier Herren.

³ I ga ngey deeney siirandi sanda biraw cine, Zama ngey ma tangari taŋ. I ga ngey boŋ gaabandi laabo ra, amma manti cimi se. Zama laala ka koy laala no i goono ga koy jina nd'a. I s'ay bay mo. Yaadin no Rabbi ci.

⁴Vokt eder, hver for sin venn, og stol ikke på nogen bror! For hver bror er en listig bedrager, og hver venn går omkring og baktaler.

⁴ Boro fo kulu ma te laakal da nga gorokasin, A ma si naanay nga nya-ize kulu gaa, Zama nya-ize kulu ga tubu kom no, Gorokasin fo kulu mo ga konda-yanda te.

⁵Og de bruker svik, hver mot sin venn, og sannhet taler de ikke; de har lært op sin tunge til å tale løgn, de har trettet sig ut med å gjøre urett.

⁵ I ra boro fo kulu ga nga gorokasin fafagu, I si cimi ci mo. I na ngey deeney dondonandi i ma tangari te. I na ngey boŋ fargandi laala teeyaŋ ra.

⁶Du bor midt i svik; i sin svik vil de ikke kjenne mig, sier Herren.

⁶ Ni nangora go diibi-diiba game ra. I diibi-diiba sabbay se no i wangu ka yadda ngey m'ay bay. Yaadin no Rabbi ci.

⁷Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, så: Se, jeg vil smelte dem og prøve dem; for hvorledes skulde jeg gjøre annet, sådan som mitt folks datter er?

⁷ Woodin sabbay se, yaa no Rabbi Kundeykoyo ci: A go, ay g'i mannandi k'i si ka di. Da manti yaadin no, Mate no ay ga te ay jama ize wayo se?

⁸Deres tunge er en drepende pil, den taler svik; med sin munn taler de vennlig med sin næste, og i sitt hjerte legger de snare for ham.

⁸ I deeney ya hangawyaŋ no kaŋ ga kande buuyaŋ, I goono ga hiila sanni ci. Boro ga baani sanni te nga gorokasin se da nga meyo, Amma a bina ra a goono ga gumandi.

⁹Skulde jeg ikke hjemsøke dem for dette? sier Herren; skulde min sjel ikke hevne sig på et folk som dette?

⁹ Ay s'i gooji hayey din sabbay se no? Ay fundo si bana dumo din cine gaa no, wala? Yaadin no Rabbi ci.

¹⁰Over fjellene vil jeg opløfte gråt og klage og over ørkenens beitemarker en klagesang; for de er opbrent, så ikke nogen ferdes der, og det ikke høres lyd av fe; både himmelens fugler og dyrene har flyktet og draget bort.

¹⁰ Ay ga hẽeni nda wurru yaŋ te tondi kuukey se, Ay ma bu baray te saajo do haray kurey nangey se, Zama koogandi n'i halaci hala boro kaŋ ga furo ka bisa si no, Boro si maa haw hẽeni mo noodin. Za beene curey ka koy ganji hamey, I kulu zuru ka daray.

¹¹Og jeg vil gjøre Jerusalem til grusdynger, til en bolig for sjakaler, og Judas byer vil jeg gjøre til en ørken, så ingen bor i dem.

¹¹ Ay ga Urusalima mo ciya laabu gusam yaŋ, da zoŋey nangoray. Ay ma Yahuda galley ciya kurmu yaŋ, Boro kulu si no i ra da goray.

¹²Den mann som er vis, han skjønne dette, og den som Herrens munn har talt til, han forkynne det: Hvorfor er landet gått til grunne? Hvorfor er det opbrent som ørkenen, så det ikke er nogen som ferdes der?

¹² May no ga ti laakalkoono kaŋ ga faham da woodin? Man gaa bora kaŋ se Rabbi bumbo salaŋ? Kal a ma fahamandi haŋ kaŋ se no laabo halaci ka ton sanda saaji, hala boro kulu si bisa a ra.

¹³Og Herren sa: Fordi de forlot min lov, som jeg la frem for dem, og ikke hørte på min røst og ikke fulgte den*, / {* loven.}

¹³ Kala Rabbi ne: To. Zama i n'ay asariya kaŋ ay daŋ i jine din furu, i mana ay sanno gana mo, i mana dira a ra mo,

¹⁴men fulgte sitt hårde hjerte, og fulgte Ba'alene, slik som deres fedre hadde lært dem,

¹⁴ amma i bine sanda boŋ no i na Baaley gana, kaŋ yaŋ i kaayey n'i dondonandi nd'a.

¹⁵derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, så: Se, jeg gir dette folk malurt å ete og beskt vann å drikke,

¹⁵ Woodin sabbay se no Rabbi Kundeykoyo, Israyla Irikoyo ne: A go, ay ga borey wo kuru nda kobto fotto, ay m'i no tay hari i ma haŋ mo.

¹⁶og jeg vil sprede dem blandt hedningefolk som de ikke kjente, hverken de eller deres fedre, og jeg vil sende sverdet efter dem, til jeg får gjort ende på dem.

¹⁶ Ay g'i say-say mo dumi cindey kaŋ yaŋ i kaayey mana bay din game ra, ngey bumbey mo s'i bay. Ay ga takuba mo samba a m'i banda gana hal ay m'i ŋwa ka ban.

¹⁷Så sier Herren, hærskarenes Gud: Gi akt og kall på klagekvinnene at de skal komme, og send bud til de kyndige kvinner at de skal komme

¹⁷ Yaa no Rabbi Kundeykoyo ci: Wa lasaabu, wa wayborey kaŋ yaŋ ga bu baray te ce, I ma kaa. Wa donton ka wayboro goney ce.

¹⁸og skynde sig og opløfte en klagesang over oss, så våre øine kan rinne med gråt og våre øielokk flyte med vann!

¹⁸ I ma waasu ka kaa ka hẽ iri se hal iri moy ma mundi dooru, Iri mo-kuurey ma hari bambari.

¹⁹For en klagerøst høres fra Sion: Hvor vi er ødelagt! Vi er blitt storlig vanæret; vi har måttet forlate landet fordi de har brutt ned våre boliger.

¹⁹ Zama i maa hẽeni jinde Sihiyona ra kaŋ ne: «Kaari iri, zama i n'iri ku! Iri haaw gumo, zama iri go ga laabo naŋ. Zama ibarey n'iri nangorayey zeeri.»

²⁰Ja, hør, I kvinner, Herrens ord, la eders øre fornemme hans munns tale, og lær eders døtre klagesang, og den ene lære den andre sørgesang!

²⁰ Amma ya araŋ wayborey, wa maa Rabbi sanno, Araŋ hangey mo m'a me sanney ta. W'araŋ ize wayey dondonandi hẽeni, I afo kulu ma nga gorokasin dondonandi bu baray.

²¹For døden stiger op i våre vinduer, kommer inn i våre palasser, den vil utrydde de små barn på gatene, de unge menn på torvene.

²¹ Zama buuyaŋ kaaru ka furo iri finetarey gaa, A furo iri faadey ra, Zama nga ma zankey kulu tuusu ka kaa fondey ra, Arwasey mo ma ban kwaara batamey ra.

²²Si: Så sier Herren: Menneskenes døde kropper skal ligge som gjødsel på marken og som kornbånd efter høstfolkene, og det er ingen som samler dem.

²² Ma salaŋ ka ne: Yaa no Rabbi ci: Boro buukoy ga kaŋ sanda birji kaŋ go fari batamey ra cine, Wala sanda koobu cine waati kaŋ wiiko bisa, Margu-marguko mo si no.

²³Så sier Herren: Den vise rose sig ikke av sin visdom, og den sterke rose sig ikke av sin styrke, den rike rose sig ikke av sin rikdom!

²³ Yaa no Rabbi ci: Laakalkooni ma si fooma nda nga laakalo, Hinkoy ma si fooma nda nga hino, Arzakante mo ma si fooma nda nga arzaka.

²⁴Men den som vil rose sig, han rose sig av at han er forstandig og kjenner mig, at jeg er Herren, som gjør miskunnhet, rett og rettferdighet på jorden; for i det har jeg velbehag, sier Herren.

²⁴ Amma boro kaŋ goono ga fooma ma fooma nda woone: Kaŋ a gonda fahamay, a g'ay bay mo, Ay no Rabbi kaŋ ga baakasinay suuji nda cimi ciiti nda adilitaray te ndunnya ra. Zama hayey din ra no ay ga maa kaani. Yaadin no Rabbi ci.

²⁵Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil hjemsøke alle omskårne som er uomskårne.

²⁵ Yaa no Rabbi ci: A go, jirbiyaŋ goono ga kaa, kaŋ ay ga dambangukoyey kulu gooji i dambanguyaŋ-jaŋay sabbay se:

²⁶Egypten og Juda og Edom og Ammons barn og Moab og alle med rundklippet hår som bor i ørkenen, vil jeg hjemsøke; for alle hedningefolkene er uomskårne, og hele Israels hus er uomskåret på hjertet.

²⁶ Misira, da Yahuda, da Edom, da Amon izey, da Mowab da borey kulu kaŋ yaŋ ga ngey kaabe casey cabu ka windi, saaji ra borey, zama ndunnya dumey kulu sinda dambanguyaŋ. Israyla dumo kulu mo sinda dambanguyaŋ ngey biney ra.