1I landet Us var det en mann som hette Job; han var en ulastelig og rettskaffen mann, som fryktet Gud og vek fra det onde.
1 Waato boro fo go no Uz laabo ra kaŋ maa ga ti Ayuba. Bora din binde toonante no, adilitaraykoy no, a ga humburu Irikoy ka banda bare ilaalo gaa mo.
2Han fikk syv sønner og tre døtre,
2 A gonda ize alboro iyye da wayboro hinza.
3og han eide syv tusen får og tre tusen kameler og fem hundre par okser og fem hundre aseninner og hadde en stor mengde tjenere; han var mektigere enn alle Østens barn.
3 Alman do haray mo a gonda feeji zambar iyye, da yo zambar hinza, da haw zambar fo, da farka nya zangu gu, da almayaali boobo gumo, hala mo zaati bora din bisa wayna funay izey kulu beeray.
4Hans sønner pleide å holde gjestebud på hver sin dag i hver sitt hus, og de sendte da bud til sine tre søstre og innbød dem til å ete og drikke sammen med dem.
4 A ize arey mo ga gana ka batu te ngey afo-fo kulu kwaara, afo kulu nda nga zaaro. I ga donton mo ka ngey wayme hinza ce ngey mo ma kaa ka ŋwa ka haŋ ngey banda.
5Og så ofte en omgang av disse gjestebud var til ende, sendte Job bud efter dem og helliget dem; han stod tidlig op om morgenen og ofret brennoffer, ett for hver av dem; for Job sa: Kanskje mine sønner har syndet og sagt Gud farvel i sitt hjerte. Således gjorde Job alltid.
5 Waati kaŋ i bato jirbey windi ka kaa ka to binde, Ayuba ga samba i m'i hanandi. A ga tun za susubay da hinay ka sargay kaŋ ga ton yaŋ te i afo kulu se. Zama Ayuba ne: «Hambara ay izey na zunubi te ka Irikoy wow ngey biney ra.» Ayuba doona ka woodin te, a mana fappe.
6Så hendte det en dag at Guds sønner kom og stilte sig frem for Herren, og blandt dem kom også Satan.
6 Han fo Irikoy izey, _malaykayaŋ* no|_ kaa zama ngey ma bangay Rabbi jine. Saytan* mo kaa i banda.
7Og Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Jeg har faret og flakket omkring på jorden.
7 Kala Rabbi ne Saytan se: «Man gaa no ni fun?» Saytan tu Rabbi se ka ne: «Ay fun bar-bareyaŋ ndunnya ra, d'a ra koy-da-ye mo.»
8Da sa Herren til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han - en ulastelig og rettskaffen mann, som frykter Gud og viker fra det onde.
8 Kala Rabbi ne Saytan se: «D'a-ta day, ni ga faham d'ay tamo din Ayuba? A himandi kulu si no ndunnya ra. Toonante no, adilitaraykoy no, kaŋ ga humburu Irikoy ka banda bare ilaalo gaa mo.»
9Men Satan svarte Herren: Mon Job frykter Gud for intet?
9 Saytan binde tu Rabbi se ka ne: «E day! Yaamo no kaŋ Ayuba ga humburu Irikoy, wala?
10Har du ikke hegnet om ham og om hans hus og om alt som hans er, på alle kanter? Hans henders gjerning har du velsignet, og hans hjorder har bredt sig vidt utover i landet.
10 Manti ni n'a kali nda sinkita, nga nda nga windo kulu, hala nda hay kulu kaŋ go a se kuray kulu? Ni n'a kambe goyey mo albarkandi, a almaney mo tonton laabo ra.
11Men rekk bare ut din hånd og rør ved alt som hans er! Da vil han visselig si dig farvel like i ditt ansikt.
11 Sohõ day kala ni ma ni kambe salle ka hay fo kulu kaŋ ga ti a wane ham, ni ga di a ga ni wow ni jine!»
12Da sa Herren til Satan: Se, alt som hans er, er i din hånd; men mot ham selv må du ikke rekke ut din hånd. Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn.
12 Rabbi ne Saytan se: «Guna, hay kulu kaŋ go a se, i go ni kambe ra. Amma nga bumbo wo, ma si kambe dake a boŋ.» Saytan binde fatta ka fun Rabbi jine.
13Så hendte det en dag mens hans sønner og døtre åt og drakk vin i den eldste brors hus,
13 Han fo binde Ayuba ize alborey da wayborey kulu goono ga ŋwa ka duvan* haŋ ngey beere beero kwaara,
14da kom det et bud til Job og sa: Oksene pløide, og aseninnene beitet tett ved;
14 kala diya fo kaa Ayuba do ka ne: «Hawey goono ga far, farkayey mo goono ga kuru i jarga,
15da kom sabeerne over dem og tok dem, og drengene hugg de ned med sverdet, og bare jeg alene slapp unda, så jeg kunde melde dig det.
15 kala Sabeyancey kaa ka kaŋ i boŋ k'i di ka kond'ey. Oho, hala i na goy-izey wi nda takuba, ay hinne mo no ka du ka yana ka kaa ka ci ni se sohõ.»
16Mens han ennu talte, kom en annen og sa: Guds ild fór ned fra himmelen og rammet småfeet og drengene og brente dem op, bare jeg alene slapp unda, så jeg kunde melde dig det.
16 A go sanno ra yaadin kal afo mo kaa ka ne: «Irikoy danjo fun beene ka kaŋ feejey boŋ k'i ŋwa. A na goy-izey mo ŋwa ka ban. Ay hinne mo no ka du ka yana ka kaa ka ci ni se sohõ.»
17Mens han ennu talte, kom en annen og sa: Kaldeerne delte sig i tre flokker og overfalt kamelene og tok dem, og drengene hugg de ned med sverdet, og bare jeg alene slapp unda, så jeg kunde melde dig det.
17 Woodin mo go sanno ra, kal afo mo kaa ka ne: «Kaldancey te sata kanandi hinza ka zurandi ka kaa ka yoy di ka kond'ey. Oho, hal i na goy-izey mo wi nda takuba. Ay hinne mo no ka du ka yana ka kaa ka ci ni se sohõ.»
18Mens han ennu talte, kom en annen og sa: Dine sønner og døtre åt og drakk vin i den eldste brors hus;
18 Woodin go sanno ra, kal afo mo kaa. Nga mo ne: «Ni ize alborey da wayborey goono ga ŋwa ka duvan haŋ ngey beere beero windo ra.
19da kom det med ett en sterk storm fra hin side ørkenen og støtte mot alle fire hjørner av huset, så det falt sammen over de unge folk, og de omkom, og bare jeg alene slapp unda, så jeg kunde melde dig det.
19 Kala alma haw beeri fo fun taasi beero boŋ haray ka kaa ka fuwo lokoto taaca kulu kar. Fuwo binde kaŋ ni izey boŋ hal i bu. Ay hinne mo no ka du ka yana ka kaa ka ci ni se.»
20Da reiste Job sig og sønderrev sin kappe og klipte håret av sitt hode og kastet sig ned på jorden og tilbad
20 Ayuba binde tun ka nga kwaayo tooru-tooru. A na nga boŋo mo cabu ka ye ganda ka sududu.
21og sa: Naken kom jeg av min mors liv, og naken skal jeg vende dit tilbake. Herren gav, og Herren tok; Herrens navn være lovet!
21 A ne: «Koonu no ay fun ay nyaŋo gunda ra, koonu mo no ay ga dira. Rabbi no ka no, Rabbi no ka ta, i ma Rabbi maa sifa!»
22Under alt dette syndet Job ikke, og han lastet ikke Gud for det som hadde hendt ham.
22 Woodin kulu ra Ayuba mana zunubi te, a mana harta mo ka Irikoy wow.