1Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
1 Gaa no Bildad Suhi bora tu ka ne:
2Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
2 «Waati fo no araŋ ga sanney wo dumi naŋ? Wa lasaabu day, a banda iri mo ga salaŋ.
3Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
3 Ifo se no ni go ga iri himandi danga almanyaŋ, Ni do no iri go danga harramyaŋ cine?
4Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
4 Nin wo, kaŋ na ni boŋ tooru-tooru ni futa ra, I ga ndunnya naŋ koonu ni sabbay se no, Wala i ga tondi hibandi ka kaa nga nango ra?
5Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
5 Daahir i ga boro laalo annura wi, A danji beela kaaro mo ga gaze.
6Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
6 Kaari kaŋ go a nangora ra din ga ciya kubay, Fitilla kaŋ go a boŋ beene din mo ga bu.
7Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
7 A ce taamuyaŋo gaabo ga kankam, Nga bumbo saawara mo g'a soote ganda.
8for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
8 Zama a cey ga kond'a wufa ra, A go no mo ga taamu kumsay boŋ.
9En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
9 Hirrimi g'a di ce kondo gaa, Asuuta mo g'a gaay.
10Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
10 I na korfo hirrimi tugu a se ganda, Guusu hirrimi mo go fondo boŋ.
11Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
11 Humburkumay beeri g'a humburandi kuray kulu. I g'a ce kondo ŋwa k'a gaaray.
12Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
12 Haray g'a gaabo ŋwa, Masiiba go soolante a jarga.
13Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte* fortærer hans lemmer. / {* d.e. sykdom som volder døden.}
13 A g'a kuuro ŋwa, Oho, bu doori g'a dabey ŋwa.
14Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
14 A nangora kaŋ gaa a ga de, a ra no i g'a hamay ka kond'a humburkumay bonkoono do.
15Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
15 Haŋ kaŋ manti a wane no ga goro a windo ra, I ga sufar* say-say a nangora boŋ.
16Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
16 A kaajey ga koogu ganda laabo ra, A kambey mo ga lakaw beene.
17Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
17 Baa a gaa fonguyaŋ ga daray ndunnya ra, A si maa naŋ kwaara ra.
18Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
18 I g'a gaaray ka kaa kaari ra ka kond'a kubay ra, I g'a gaaray hal a ma fun ndunnya ra.
19Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
19 A ga jaŋ ize wala haama nga dumey ra, A sinda mo boro kulu kaŋ ga cindi a nangora ra.
20Over hans dag* forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel. / {* d.e. hans undergangs dag.}
20 Wayna kaŋay borey dambara nd'a alwaato, Sanda mate kaŋ cine wayna funay borey mo zici dumbu a sabbay se.
21Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
21 Haciika, yaadin cine no borey kaŋ yaŋ sinda adilitaray nangora ga bara. Ngey kaŋ si Irikoy bay mo, I kayyaŋo do yaadin no a ga bara.»